Bør kaliumnivået økes hos pasienter med høy risiko for ventrikulære arytmier?

Det er en dansk, randomisert studie publisert i New England Journal of Medicine som har undersøkt dette¹.

Kalium spiller en sentral rolle i hjertets elektriske og mekaniske funksjon, og det er observert en U-formet sammenheng mellom plasmakaliumnivåer og død². Blant pasienter med kardiovaskulære lidelser er dødeligheten høyere blant personer med plasmakaliumnivåer mellom 3,5 og 4,0 mmol per liter (normalområde, 3,5 til 5,0), og høye plasmakaliumnivåer (4,5 til 5,0) er assosiert med lavere dødelighet³.

Eksempler på det er at mineralkortikoidreseptorantagonister som spironolakton og ACE-hemmere reduserer risikoen for død, inkludert risikoen for plutselig kardial død⁴. Begge medikamenttypene øker plasmakaliumnivåene og reduserer risikoen for hypokalemi. Også blant personer med økt risiko for kardiovaskulære hendelser, så reduserte det å erstatte deler av natriumkloridinntaket i kosten med kaliumklorid, forekomsten av kardiovaskulære hendelser, inkludert død uansett årsak i en randomisert studie⁵.

En rekke kardiale sykdommer kan kompliseres med maligne ventrikkelarytmier som kan forårsake synkope eller plutselig kardial død og som til en viss grad kan tilskrives hypokalemi.

I denne danske studien ble pasienter med implantert hjertestarter (ICD) og plasmakalium på 4,3 mmol/L eller lavere, og således med høy risiko for ventrikkelarytmi, inkludert. Deltakerne ble randomisert til et behandlingsregime rettet mot å øke plasmakaliumnivået til et høyt normalt nivå (4,5 til 5,0 mmol per liter) ved hjelp av kaliumtilskudd, en mineralokortikoidreseptorantagonist, eller begge deler pluss kostholdsveiledning, eller til standardbehandling alene.

Det primære endepunktet var summen av dokumentert vedvarende ventrikkeltakykardi eller utløste ICD-støt, ikke-planlagt sykehusinnleggelse for arytmi eller hjertesvikt, eller død av en hvilken som helst årsak.

Blant de 1200 deltakerne som gjennomgikk randomisering, var median varighet av oppfølgingen 40 måneder. En primær endepunkthendelse oppstod hos 136 deltakere (23 prosent; 7,3 hendelser per 100 personår) i gruppen med høy-normal kalium, sammenlignet med 175 deltakere i standardbehandlingsgruppen (29 prosent; 9,6 hendelser per 100 personår). Hazard ratio 0,76; 95 % KI 0,61-0,95. Forekomsten av sykehusinnleggelse for hyperkalemi eller hypokalemi var lik i de to gruppene.

I sin konklusjon skriver forfatterne at blant deltakere med en hvilken som helst kardiovaskulær sykdom som hadde en ICD og hadde høy risiko for ventrikulære arytmier, førte en behandlingsindusert økning i plasmakaliumnivåer til en signifikant lavere risiko for ikke-planlagt sykehusinnleggelse for arytmi eller hjertesvikt, eller død av en hvilken som helst årsak, sammenlignet med standardbehandling.