DOACs i behandlingen av overflatisk venetrombose

En systematisk oversikt og metaanalyse har samlet tilgjengelige data på effekt og sikkerhet av DOACs ved overflatisk venetrombose (SVT), tromboflebitt. Studien er publisert i tidsskriftet Thrombosis and Haemostasis¹.

En tromboflebitt er en trombosering av en overflatisk vene med samtidig lokal karveggsinflammasjon². Tilstanden medfører smerte, ømhet, indurasjon og/eller erythem i den overflatiske venen. Det er en godartet lidelse som ofte ses i forbindelse med varicer³. Den er ofte selvbegrensende. Lokalisering, alvorlighetsgrad og fare for infeksjon eller dyp venetrombose (DVT) eller lungeemboli (LE) avgjør behov for videre utredning eller behandling.

Mangel av gode, randomiserte studier gjør at den optimale behandlingen av overflatisk tromboflebitt fortsatt er omdiskutert⁴. Ukomplisert tromboflebitt krever ingen spesifikk terapi bortsett fra tiltak for å redusere ubehag. Sykehusinnleggelse er aktuelt ved klinisk mistanke om eller økt risiko for DVT/LE¹⁵

På grunn av assosiasjon mellom overflatisk tromboflebitt og DVT/LE, anbefaler enkelte antitrombotisk behandling hos pasienter med høy risiko⁵. Følgende er risikofaktorer for dyp venetrombose⁶:

• Utbredte tromboser (≥5 cm)
• Anatomisk nærhet til det dype venesystemet (lyske, knehase)
• Tidligere DVT
• Trombofili
• Malignitet
• Østrogenbehandling

Metaanalysen viste at DOACs hadde like god korttidseffekt til å forebygge venøs tromboemboli og ny tromboflebitt som fondaparinuks (injeksjonsbehandling) og kan anses som et praktisk peroralt alternativ.