En ny behandling reduserer lipoprotein(a)

Lipoprotein(a) er LDL-lignende lipoproteinpartikler der lipidene er bundet til apo-lipoprotein(a). Metabolismen og funksjonen til lipoprotein(a) er delvis ukjent. Lipoprotein(a) blir i økende grad ansett som en sannsynlig risikofaktor for aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom (ASCVD) og aortastenose¹. Lipoprotein(a) har en viss interaksjon med plasminogen, noe som kan føre til nedsatt fibrinolyse. Dette er med og forklarer at forhøyede nivåer av Lp(a) er assosiert med økt risiko for utvikling av hjerte- og karsykdom².

Fordi lipoprotein(a)-nivåer hovedsakelig er genetisk bestemt, består de fleste aktuelle strategiene for å redusere sirkulerende konsentrasjoner av Lp(a) av nukleinsyrebaserte terapier^3-4.

Serumnivå av Lp(a) er hovedsakelig bestemt LPA-genet, som produserer mRNA som induserer hepatisk produksjon av apolipoprotein(a), et hastighetsbegrensende trinn i syntesen av lipoprotein(a). Konsentrasjoner av Lp(a) overstiger de øvre normalgrensene i de fleste laboratorier (>75 nmol/L, metodeavhengig) hos omtrent 25 prosent av befolkningen⁵. Lp(a) påvirkes også av faktorer som alder, rase, hormonstatus, lever- og nyrefunksjon. 

Lp(a)-konsentrasjoner reduseres ikke av de tradisjonelle intervensjonene som brukes for å forhindre ASCVD, som kosthold, trening og statinmedisiner, selv om PCSK9-hemmere reduserer nivåene moderat. Ingen farmakologiske terapier er godkjent.

Formålet med den aktuelle multisenter, randomiserte, placebokontrollerte fase 2-studien publisert i JAMA Network, var å undersøke effekten av zerlasin, et lite RNA som interfererer med syntesen av lipoprotein(a) i leveren, på konsentrasjonen av Lp(a) i serum⁶.

Totalt inngikk 178 pasienter i studien. Gjennomsnittsalderen var 64 år og 26 prosent var kvinner. De inkluderte pasientene hadde en stabil ASCVD og serum Lp(a)-verdier høyere enn 125 nmol/L - median Lp(a) ved start av studien var 213 nmol/L. Pasientgruppen ble inndelt i mindre undergrupper som ble randomisert til 3 ulike doseregimer med zerlasin eller placebo.

Sammenlignet med placebo var reduksjonen i Lp(a)-nivået 80 til 85 prosent for de ulike dosene. Den absolutte reduksjonen i Lp(a)-nivået for alle de tre doseregimene med zerlasin var på minst 90 prosent etter 36 uker. Det var få og ingen alvorlige bivirkninger.

Zerlasin er fortsatt under utprøving og er ikke tilgjengelig i Norge.