Har plakkvolum en prognostisk betydning ved koronarsykdom?

Koronar CT-angiografi (CCTA) er et førstelinjediagnostisk verktøy hos pasienter ved mistanke om koronararteriesykdom¹. Undersøkelsen gir direkte visualisering, karakterisering og vurdering av aterosklerose. Prognostisk informasjon kan hentes fra koronararteriekalsium (CAC)-skår og CCTA-plakkfunksjoner, inkludert obstruktiv stenose 50 prosent eller mer, høyrisikoplakk (HRP)-egenskaper og semikvantitative plakkbelastningsestimater².

Til tross for den økende bruken av CCTA hos pasienter med kjent eller mistenkt koronararteriesykdom (CAD), er relativt lite kjent om dens prediktive verdi for uønskede hendelser eller klinisk anvendelighet av volumetrisk plakkanalyse.

Formålet med denne post hoc analysen av en prospektiv randomisert, kontrollert studie utført ved 193 ulike klinikker i USA, var å vurdere den prognostiske verdien av kvantitative CAD-tiltak hos symptomatiske polikliniske pasienter uten kjent CAD som var randomisert til CCTA. Studien er publisert i JAMA Cardiology³.

Gjennomsnittsalderen for de 4267 pasientene som inngikk i studien, var 60 år, 52 prosent var kvinner. Median plakkvolum var 40 mm³. Pasienter med totalt plakkvolum ved medianverdien eller høyere var eldre enn de med lavere enn median totalt plakkvolum. Det var også mer sannsynlig at de var menn, og hadde høyere median risikoskår for hjerte- og karsykdommer.

Både totalt plakkvolum og ikke-kalsifisert plakkvolum predikerte alvorlig kardiovaskulær hendelse etter justering for kliniske risikofaktorer, statinbruk og kvalitative forandringer på CCTA.

Oppsummert skriver forfatterne at hos symptomatiske pasienter uten kjent CAD, er koronare plakkvolumer lave, men er relatert til CAD-risikofaktorer og uavhengig prediktiv for alvorlige kardiovaskulære hendelser. Den kliniske nytten av kvantitativ CCTA-basert kardiovaskulær risikoestimering i tidlig CAD krever prospektiv evaluering.