Hvilken verdi har en blodbasert biomarkør for Alzheimers sykdom hos personer med mild kognitiv svikt?

Det er en artikkel i Neurology som utdyper dette temaet¹.

Alzheimers sykdom (AD) kan defineres biologisk ved unormal akkumulering av β-amyloid (Aβ) og tau nevrofibrillære floker i hjernen². Sykdommen begynner med en preklinisk fase, hvor patologiske forandringer oppstår uten objektive symptomer på kognitiv svikt, utvikler seg til et prodromalt stadium karakterisert ved mild kognitiv svikt, og til slutt til demens med tap av funksjonell uavhengighet³.

Årlig får omtrent 29 000 personer demens i Norge, og det er beregnet at 115 000 personer lever med demens i dag⁴.

CSF- (cerebrospinal væske) og PET-avbildning kan kvantifisere β-amyloid (Aβ) og tau-patologi in vivo⁵, mens nyere blodbaserte biomarkører (BBM-er) viser nær korrelasjon med CSF- og PET-målinger i spesialistmiljøer og forskningskohorter med høy pretest-sannsynlighet for Alzheimers sykdom⁶. Blant AD-BBM-er har plasmafosforylert tau-217 (p-tau217) vist overlegen diagnostisk nøyaktighet og spesifisitet sammenlignet med andre biomarkører⁶. Prøven påviser pålitelig både amyloidplakk og tau-floker, og viser ofte unormale nivåer år før symptomene oppstår⁷.

P-tau217 er nå tilgjengelig til klinisk bruk i spesialisthelsetjenesten i Norge. Blodprøven skal kun brukes ved påvist kognitiv svikt. Nivåene kan påvirkes av medikamenter og andre sykdommer, for eksempel nyresvikt og hjertesykdom⁴.

Utfordringen er at positiv prediktiv verdi og spesifisitet vil være redusert i primærhelsetjenesten der prevalensen av Alzheimers sykdom er lavere^8-9. Å innlemme BBM-er i dagens kliniske diagnostiske praksis, spesielt ved diagnostisering av mild kognitiv svikt, blir derfor vanskelig. Det finnes begrensede data som kan veilede klinikere om når de skal teste, hvordan de skal gi råd til pasienter med mild kognitiv svikt og et positivt BBM-resultat om risikoen for demensprogresjon, eller hvilke evidensbaserte strategier eller behandlinger for demensforebygging som skal anbefales.

De fleste studiene av BBM-er foregår i spesialiserte tertiære miljøer. Dette er en ny og fremvoksende teknologi, og vi venter fortsatt på resultater fra større samfunnsbaserte kliniske studier, skriver forfatterne av Neurology-artikkelen.