Kjøttallergi - alfa-gal syndromet

Alfa-gal-syndrom eller alfa-gal-allergi er en nylig (2009) oppdaget allergi mot "rødt kjøtt"¹. Allergireaksjonen skyldes immunglobulin E-antistoffer rettet mot sukkermolekylet galaktose-alfa-1,3-galaktose (alfa-gal), et oligosakkarid som er tilstede i celler og vev hos de fleste pattedyr². Kjøttallergi oppstår ikke som følge av at vi spiser kjøtt, men skyldes et flåttbitt, der flåtten implanterer alfa-galen i huden sammen med spyttprodukter som antas å sensibilisere kroppen for molekylet³. Og kroppen reagerer med å danne spesifikke IgE-antistoffer.

Rødt kjøtt defineres som kjøtt fra pattedyr som svin, storfe, geit, smale (lam, sau, vær) og storvilt⁴.

Flere arter av flått har blitt assosiert med alfa-gal-allergi. I USA er det Lonestar-flåtten, som er vanlig i de sørøstlige statene, som overfører syndromet, i motsetning til hjorteflåtten, som vanligvis overfører borreliose og er endemisk i nordøstregionen.

I Norge har det vært få tilfeller av alfa-gal syndromet⁵, men det er nå kjent at også skogflåtten (Ixodes ricinus) kan forårsake kjøttallergi^{4, 6}. Både flått og flåttbitt er vanlig, og de aller fleste vil aldri utvikle kjøttallergi etter et flåttbitt. Hvorfor enkelte utvikler kjøttallergi etter flåttbitt er fremdeles uvisst. Forekomsten av alfa-gal-allergi i Norge er ukjent.

Den vanligste presentasjonen er urtikaria og gastrointestinale plager etter inntak av rødt kjøtt, med anafylaksi som en mulig komplikasjon. Ifølge Norsk legemiddelhåndbok og Flåttsenteret^{4, 6} inntrer symptomer vanligvis 2 - 8 timer etter inntak av rødt kjøtt. Siden reaksjonen kommer såvidt sent, blir sammenhengen ofte oversett. Symptomene er lik andre IgE-relaterte matallergier i form av systemisk kløe, elveblest, angioødem, mage-tarm plager som kvalme, diaré, oppblåsthet, syrerefluks og magesmerter, samt mulig anafylaksi. Reaksjonen kan variere med dosen og type mat som er inntatt⁷. I mange av tilfellene (30-70 prosent) er reaksjonen ledsaget av pusteproblemer, hvorfor man bør være spesielt oppmerksom på, og antakelig utelukke, alfa-gal-allergi hos astmatikere. Noen få kan også reagere på alfa-gal i melk, gelatin samt innmat som lever og nyre^{4, 6}.

I en svensk studie av alfa-gal-allergi hadde 90 prosent av pasientene elveblest, 74 prosent hadde gastrointestinale symptomer og 50 prosent hadde anafylaksi⁸.

Sykehistorien kan gi mistanke om tilstanden, og diagnosen kan verifiseres ved å påvise serumspesifikke alfa-gal-IgE-antistoffer. Blodprøver for spesifikt IgE mot okse, lam, svin og elg kan være høye, og hudprikktestene kan være positive. IgE-antistoffene spesifikke for alfa-1,3-galaktose (alfa-gal) er vanligvis ekstremt høye, og positiviteten til denne testen gir forklaringene på pasientens reaksjoner^{4, 6}.

Over tid synker antistoffmengden av anti-gal i kroppen, men nye flåttbitt kan øke mengden.

Alkoholinntak og fysisk anstrengelse antas å forverre symptomene. Behandlingen består av tradisjonell behandling for elveblest og anafylaksi, hvor adrenalin anbefales til pasienter med alvorlig sykdom. Pasienten må unngå å spise kjøtt fra pattedyr, mens kjøtt fra fjærkre, fisk og skalldyr ikke utløser noen reaksjon. Det er viktig å merke seg at allergener i rødt kjøtt ikke påvirkes av bearbeiding som prosessering, koking, steking, frysing^{4, 6}.

Alfa-gal-allergi har inntil nylig vært lite kjent, men det har vært en rekke nyhetsoppslag om kjøttallergi i norske medier i sommer. Antakeligvis er det en god del mennesker som har tilstanden, men der diagnosen ikke er stilt.

Prognosen er uklar, men rapporter kan tyde på at dette kan være en forbigående allergi.