Kommunale nettleger - et feilgrep?

Det er Helsedirektoratet som står bak prøveordningen på vegne av regjeringen¹. Prosjektet foregår i Kristiansand, Arendal og Birkenes. Det startet også i Oslo for noen dager siden, og flere kommuner vil sannsynligvis delta i utprøvingen etterhvert.

Målet er å gi innbyggerne raskere og enklere tilgang til helsehjelp når fastlegen ikke er tilgjengelig og behovet egner seg for digital konsultasjon. Ordningen skal også bidra til å avlaste fastlege- og legevaktstjenesten.

Tjenesten egner seg for enkle medisinske råd, vurderinger og oppfølging der fysisk oppmøte ikke er nødvendig. Ordningen skal ikke erstatte fastlegen. Hvis en pasient ikke finner ledig time hos fastlegen sin, kan vedkommende bestille videotime hos en kommunal nettlege, der brukeren kommuniserer med en allmennlege. Den kommunale nettlegen kan hjelpe til med enkle problemstillinger som råd om prevensjon, lette psykiske plager, barnesykdommer, luftveisplager inkludert allergi, eksem og flåttbit, fordøyelsesplager eller muskel- og skjelettplager.   

Så langt har få personer benyttet seg av tilbudet. Og tilbudet kritiseres fra legehold. Det bryter med fastlegeordningen og intensjonen om å skape sammenhengende helsetjenester, der legen som kjenner pasienten best, kobles fra. Nettlegene kjenner ikke pasienten og dennes tidligere sykehistorie, kan ikke undersøke pasienten og har liten mulighet for oppfølging av pasienten. Erfaringer fra Finland viste at videolegene mente at bare 1 prosent av konsultasjonene hadde behov for video. I samme studie ga halvparten av videolegene uttrykk for at tilbudet kunne egnet seg dersom det var pasientens faste lege som gjennomførte videokonsultasjonen².

Prosjektet beskrives i en kronikk i Aftenposten som sløsing med ressurser og at dette er tjenester som fastlegene tilbyr². I kommentarer til kronikken hevdes det på den annen side at dette er syting fra legenes side, og at nettlegetilbudet er fornuftig når man trenger råd og avklaring på enkle problemer, resept for akutt sykdom eller reseptfornyelse av faste medisiner.

I et notatt til Helsedirektoratet skrev professor Anders Grimsmo i 2022 om erfaringene med tilbud om e-konsultasjon. Han påpekte at det viktigste funnet i hans litteraturgjennomgang var at et tilbud om e-konsultasjoner gir et fall i antallet oppmøte-konsultasjoner - umiddelbart, men studier som varer lenge nok, viser at for de fleste representerer e-konsultasjonene en utsettelse, og slik kommer i tillegg til vanlige fysiske oppmøter. Folk opplever ikke den tryggheten som ansikt til ansikt konsultasjonen representerer. Han påpeker også at ingen studier har vart lenge nok til å kunne fange opp konsekvensene av falske negative vurderinger vedrørende alvorlige lidelser.

I nettlegeprosjektet er det uklart i hvilket omfang nettlegene anvender kunstig intelligens, KI.

Dersom ordningen baserer seg på KI-søk, er det grunn til bekymring. Selv om kunstig intelligens har vist seg å utkonkurrere leger ved medisinske eksamener (95 prosent riktige svar)^3-4 samt i å korrekt identifisere tilstander fra skriftlige scenarier, så viser en nylig studie at når chatboter må samhandle med virkelige mennesker, kommer de frem til riktig diagnose i bare 35 prosent av tilfellene⁴. Legens ferdigheter i å bedømme hva som skal inkluderes og hva som skal settes til side i kommunikasjonen med pasienten, krever et nivå av klinisk resonnement som ikke er tilgjengelig i KI-programmer.