Nyhetsartikkel

Long covid

Opptil 1 av 5 pasienter med covid-19 utvikler et sykdomsbilde som varer lengre enn 12 uker og som betegnes long covid eller PASC. Kognitiv dysfunksjon er hovedsymptomet når tilstanden har vart mer enn 6 måneder.

Temaside om Korona

Covid-19 pandemien har rystet verden gjennom sin skremmende smittsomhet, morbiditet og mortalitet, men den har også brakt med seg noe godt i form av nye vaksinemetoder som har aksellerert utviklingen av nye vaksiner. Selv om vi ser "lyset i enden av tunellen", så preger covid-19 situasjonen hverdagen til de aller fleste av oss. Gjennom det året vi har levd med SARS-CoV-2, har forskningen brakt oss stadig ny kunnskap om sykdommen, viruset og mutasjoner. Et fenomen vi i økende grad er blitt oppmerksom på, er langtidsvirkningene som mange mennesker opplever etter å ha hatt en akutt infeksjon med covid-19.

Mens post-akutt covid brukes til å beskrive tilfeller med vedvarende symptomer mer enn 3 uker etter covid-19 infeksjonen, så defineres kronisk covid eller "long covid" som symptomer som varer lengre enn 12 uker1-2. En annen betegnelse som er introdusert, er PACS - post-acute sequelae of SARS-CoV-2 infection. Flere mindre studier har vist at langvarige symptomer etter covid-19 infeksjon er vanlig1,3. Større studier er underveis. Det er antydet at mer enn 5 millioner mennesker på verdensbasis har long covid. 1 av 5 med covid-19 ser ut til å kunne utvikle denne tilstanden. Mange er blitt langtidssykmeldte.

Hva er long covid? Det foreligger ikke et entydig sykdomsbilde, symptomene varierer mellom pasientene, og de kan variere over tid hos en og samme pasient. Symptomene synes å komme fra ulike organer i kroppen. De hyppigst rapporterte symptomene er hoste, kortpusthet, slitenhet, hodepine, hjertebank, brystsmerter, leddsmerter, redusert fysisk kapasitet, depresjon, søvnløshet, konsentrasjonsvansker ("hjernetåke"). Mennesker i ulike aldre rammes. Sykdomsbildet har mye til felles med posttraumatisk stresslidelse og kronisk utmattelsessyndrom.

Mange initiativ blir nå tatt for å prøve å finne ut mer om denne tilstanden. Spørsmålene forskerne og vi andre stiller oss, er: Kan vi skille mellom ulike sykdomskategorier ved long covid? Hvor lenge varer tilstanden? Hvem er i risiko for å få langvarige og alvorlige sekveler? Hva er de underliggende årsakene og mekanismene? Kan vi forebygge eller redusere effektene av slike sekveler? Finnes det behandlinger som kan påskynde tilfriskningen slik at pasienten gjenvinner full funksjon? Hvilken form for rehabilitering bør gis?

Det er hypoteser om at covid-19 infeksjon påvirker det autonome nervesystemet og/eller at det kan utløse autoimmune reaksjoner i kroppen, men foreløpig vet vi ikke. Hos noen kan det se ut til at immunsystemet ikke normaliserer seg etter infeksjonen.

Vi behøver data og vitenskapelige studier for å finne ut av dette. Frem til nå har mye av fokuset vært på de pasientene som har vært alvorlig syke og innlagte i sykehus, men long covid forekommer også blant mange med covid-19 som ikke har vært hospitaliserte og som har hatt milde sykdomsforløp. Denne siste gruppen vet vi lite om. Multidisiplinære, multisenter og multinasjonale studier behøves.

Mens vi venter, hva gjør vi med pasientene med long covid? I en leder i The Lancet4 understrekes det hvor viktig det er at helsepersonell lytter til pasientene og forstår deres bekymringer, vurderer deres erfaringer, bidrar med tiltak som kan mildne symptomene og i noen tilfeller henvise pasientene til institusjoner med større ekspertise. I England er det opprettet 69 sentre som har et særlig fokus på long covid. Men det er vanskelig. Det finnes ikke diagnostiske tester eller effektive behandlinger5. Det er i høy grad allmennlegene som konfronteres med disse problemstillingene. Og her er det fallgruber. Uklare og diffuse symptomer kan være tegn på andre sykdommer enn long covid og må utelukkes.

 

Ny studie juli 2021

Nå i mars 2021 kommer det mange anekdotiske meldinger om personer med long covid som har blitt friske noen få dager etter at de ble vaksinert. Det anslås at 20-30 prosent av dem med long covid opplever dette, men vi mangler forskning som kan bekrefte at dette er tilfelle og eventuelt hvilke karakteristika disse personene har. Slik forskning er nå startet opp.

En ny studie av long covid med data fra 3762 deltakere fra 56 ulike land ble publisert i The Lancet 15. juli6. Den viser at for over 90 prosent tar det mer enn 35 uker før tilfriskning. De hyppigste symptomene etter 6 måneder er fatigue, økt slapphet etter anstrengelser og kognitiv dysfunksjon. Forskerne identifiserte tre symptomklustere:

  • 86 prosent opplevde tilbakefall særlig utløst av anstrengelser, fysisk eller mental aktivitet og stress.
  • Et tilsvarende antall opplevde vedvarende fatigue
  • 45 prosent anga nedsatt arbeidskapasitet sammenlignet med før sykdommen og 1 av 5 var fortsatt sykmeldte.

Kognitiv dysfunksjon eller svekket hukommelse var felles for alle gruppene (88 prosent).

Kilder

Referanser

  1. Greenhalgh T, Knight M, A'Court C, Buxton M, Husain L. Management of post-acute Covid-19 in primary care. BMJ 2020;370:m3026. BMJ (DOI)
  2. Chan AT, Drew DA, Nguyen LH, et al. The Coronavirus Pandemic Epidemiology (COPE) Consortium: A call to action. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev 2020;29:1283–9. www.ncbi.nlm.nih.gov
  3. Halpin SJ, McIvor C, Whyatt G, et al. Postdischarge symptoms and rehabilitation needs in survivors of COVID-19 infection: A cross-sectional evaluation. J Med Virol 2020, in press. DOI: 10.1002/jmv.26368 DOI
  4. Editorial. Facing up to long COVID. The Lancet, December 12, 2020. www.thelancet.com
  5. NICE guideline. COVID-19 rapid guideline: managing the long-term effects of COVID-19. Published 18 December 2020. www.nice.org.uk
  6. Davis HE, Assaf GS, McCorkell L, et al. Characterizing long COVID in an international cohort: 7 months of symptoms and their impact published online ahead of print, 2021 Jul 15. EClinicalMedicine. 2021;101019. doi:10.1016/j.eclinm.2021.101019 DOI