Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Nyhetsartikkel

Lassafeber

Lassafeber er en akutt, potensielt alvorlig, viral hemoragisk febersykdom forårsaket av lassavirus. En vaksine er nå utviklet og under utprøving og viser lovende resultater.

Bildet viser en død rotte av arten Mastomys natalensis
Den naturlige verten for viruset er gnageren Mastomys natalensis. Bilde: Kelly JD, Barrie MB, Ross RA, et al. Bilde: Kelly JD, Barrie MB, Ross RA, et al. Housing equity for health equity: a rights-based approach to the control of Lassa fever in post-war Sierra Leone. BMC Int Health Hum Rights. 2013 Jan 2;13:2.

Terje Johannessen, professor dr. med.

Sist oppdatert:

27. jan. 2026

Lassafeber er en zoonotisk, viral blødningssykdom forårsaket av lassa-viruset. Sykdommen er endemisk i Vest-Afrika og overføres hovedsakelig gjennom kontakt med gnagere (Mastomys natalensis) eller infiserte individer, spesielt i helsetjenesten. Verdens helseorganisasjon (WHO) anser lassafeber som en stor folkehelsetrussel og en prioritert sykdom for forskning og vaksineutvikling, gitt dens epidemiske potensial, mangel på effektive behandlinger og høye dødelighet.

Annonse

Smitte skjer via direkte kontakt med ekskrementer fra infiserte gnagere og ved inntak av matvarer eller drikker som er forurenset av ekskrementer fra infiserte gnagere. Slakting og spising av rotter (de betraktes som delikatesser og spises av opptil 90 prosent av befolkningen i enkelte områder) er en annen smittemåte. Virus kan også kontaminere hudsår. Person til person-smitte skjer via direkte kontakt med blod eller kroppsvæsker1.

WHO anslår at 100 000 til 300 000 mennesker utvikler infeksjon og rundt 5 000 dør av lassafeber hvert år, selv om de faktiske tallene sannsynligvis er mye høyere på grunn av begrenset overvåking2. Sykdommen gir ingen eller milde symptomer hos omtrent 80 prosent, men 20 prosent får en alvorlig multisystem sykdom preget av alvorlig anemi, blødning, encefalopati, respirasjonssvikt, sjokk og høy dødelighet. Lassafeber er spesielt ødeleggende i svangerskapet, med over 80 prosent av infeksjoner som resulterer i mors og/eller fosters død.

Under sykdomsepidemier kan dødelighetsraten være så høy som 50 prosent hos innlagte pasienter. Omtrent en tredjedel av infiserte individer vil utvikle hørselstap uavhengig av sykdommens alvorlighetsgrad, og hos en andel av pasientene oppstår permanent døvhet.

Forebygging av sykdom gjennom vaksinasjon er et viktig mål for å redusere sykdomsbyrden fra lassafeber. Frem til nå har ingen vaksiner eller terapeutika vist seg å være effektive i forebygging eller behandling av lassafeber.

Formålet med den aktuelle, pågående studien publisert i ClinicalTrials, var å undersøke effekten av en ny vaksine mot lassafeber hos mennesker3. Vaksinen er en kombinert vaksine mot lassafeber og rabies.

Tidlige data viser en godt tolerert vaksine og sterke immunresponser, der alle deltakerne utvikler antistoffer etter to doser. De siste pasientdataene vil bli samlet inn rundt mai 2026 i denne første vaksinen for mennesker ledet av WHO.

  1. Folkehelseinstituttet. Lassafeber. Oslo: FHI; sist oppdatert 15.01.2024. Siden besøkt 05.01.2026. www.fhi.no
  2. WHO. Lassa fever. 5 December 2024. www.who.int
  3. Lassa Fever CVD 1000. ClinicalTrials.gov. Last updated 14.11.2025. www.clinicaltrials.gov
Annonse
Annonse