Nyhetsartikkel

Når skal blodtrykk behandles med medisiner?

Nye amerikanske retningslinjer definerer BT 130/80 som grensen mellom normalt og mild hypertensjon, og har dermed definert halve befolkningen som hypertonikere. Nå har en studie i JAMA sett på effekten av å behandle mild hypertensjon.

Bakgrunn:

I norske retningslinjer defineres blodtrykksverdier (BT) under 140/90 som normalt. Blodtrykk i området systolisk 140-159 eller diastolisk 90-99 mmHg defineres som mild hypertensjon. Ved mild hypertensjon anbefales intervensjon i form av røykeslutt og rådgivning om mosjon og sundt kosthold for alle. For å vurdere indikasjon for medikamentell behandling anbefales å beregne risiko for sykdom eller død av hjerte- og karsykdom ved risikokalkulator (NORRISK 2). For pasienter med høy risiko anbefales å vurdere medikamentell intervensjon ved mild hypertensjon. For pasienter med lav risiko, anbefales ikke å starte antihypertensiv behandling. Ved vedvarende systolisk blodtrykk over 160 mmHg (moderat eller alvorlig hypertensjon) anbefales medikamentell behandling uavhengig av risikonivå.

Nye amerikanske retningslinjer

Nye amerikanske retningslinjer (ACC/AHA) definerer BT 130/80 som grensen mellom normalt og mild hypertensjon, og har dermed definert halve befolkningen som hypertonikere. De anbefaler livsstilsråd til pasienter med lav risiko ved systolisk blodtrykk opp til 139 mmHg, men medikamentell behandling til alle med blodtrykk lik eller over 140 mmHg, uavhengig av risiko.

En ny studie fra USA, publisert i JAMA1, har studert effekten av å behandle mild hypertensjon hos pasienter med lav risiko for hjerte-kar sykdom. Mild hypertensjon ble definert som i Norge: Systolisk BT 140-159 og/eller diastolisk 90-99 mmHg. Studien er en retrospektiv kohortstudie med data hentet fra elektroniske journalsystemer. Totalt ble det inkludert 19 143 pasienter med mild hypertensjon og uten andre risikofaktorer, som fikk medikamentell behandling i perioden 1998-2015. Disse ble sammenlignet med en like stor kontrollgruppe med samme blodtrykk, men uten medikamentell behandling. Gjennomsnittlig alder var 54 år, gjennomsnittlig systolisk blodtrykk var 145 mmHg, og gjennomsnittlig oppfølgingstid var 5,8 år. Gruppene var like med tanke på kjente risikofaktorer.

Studieresultater

Total mortalitet og kardiovaskulær sykelighet var helt lik mellom behandlet og ikke behandlet gruppe. Det ble funnet en statistisk signifikant, men tallmessig beskjeden økt risiko for hypotensjon (NNH 41), synkope (NNH 35), elektrolyttforstyrrelser og nyresykdom i behandlet gruppe.
Diskusjon: Resultatene er helt i tråd med og støtter norske anbefalinger. Det kan være feilkilder (confoundere) i slike retrospektive studier. På grunn av lav sykdomsforekomst i denne lavrisikogruppen, ville en randomisert kontrollert studie som kunne svare på samme problemstillingen, bli et svært prosjekt som neppe blir gjennomført.

Kilder

Referanser

  1. Sheppard JP, Stevens S, Stevens R, et al. Benefits and harms of antihypertensive treatment in low-risk patients with mild hypertension. JAMA Intern Med. 2018. doi:doi:10.1001/jamainternmed.2018.4684 DOI