Omikron - hva vet vi per ultimo januar 2022

Vi skrev en nyhetsartikkel om omikron i desember 2021. Siden da har det tilkommet ny kunnskap. Dette er en oppdatering om hva vi vet om omikron per 27. januar 2022.

Forekomst

Omikron har nå nærmest fullstendig tatt over dominansen i Norge^1-2 og verden forøvrig. I uke 2 var andelen omikrontilfeller 94%, ifølge FHI. Og de fleste tilfellene av covid-19 nå er sannsynlige reinfeksjoner eller gjennombruddsinfeksjoner (hos vaksinerte). The Imperial College London's React study (REACT) har blitt oppdatert hver måned siden mai 2020 og er finansiert av britiske myndigheter. I en analyse av 100.607 PCR-tester fra hele England tatt i perioden 5. januar til 20. januar, fant forskerne at 99 prosent av de sekvenserte positive prøvene kom fra mennesker med omikronvarianten, bare 1 prosent skyldtes deltavarianten³.

I REACT-studien rapporterte 2/3 av de 3.582 deltakerne som testet positivt i januar, at de hadde testet positivt på covid-19 tidligere. Ytterligere 8 prosent av de infiserte deltakerne sa at de mistenkte at de tidligere hadde hatt viruset, men at det ikke var bekreftet med noen test.

Symptomer

Folkehelseinstituttet registrerer ukentlig symptomer i en tilfeldig utvalgt gruppe i befolkningen i Symptometeret⁴. Mens feber, hoste og slapphet var de dominerende symptomene med de tidligere variantene av SARS-CoV-2, så er de hyppigste symptomene med omikronvarianten forkjølelsessymptomer (63 prosent), sliten og utmattet (58 prosent), hodepine (47 prosent), rennende nese (46 prosent) og hoste (45 prosent). Mange er imidlertid helt uten symptomer. De klassiske symptomene med tap av smaksans og lukt er mye mindre vanlig for omikron enn for delta. Omikron angriper i større grad de øvre luftveier, mens delta- og alfavariantene angrep nedre luftveier mer.

Hurtigtester til påvisning av omikron

Det ser ut til at hurtigtester til påvisning av covid-19 har lavere sensitivitet for omikronvarianten enn for de tidligere variantene (se nyhetsartikkel). Mange personer med og uten symptomer som har vært eksponert for viruset, og som tester negativt opptil flere ganger på hurtigtester, tester så positivt. Det kan være flere forklaringer: feil prøvetakingsteknikk, prøven blir tatt så tidlig at virusmengden er for lav, sensitiviteten til testen er lavere enn den har vært for de tidligere variantene. Studier kan tyde på at i det virkelige liv er sensitiviteten helt ned mot 50 prosent. Den samlede sensitiviteten blir imidlertid høyere ved å gjenta testen flere dager på rad.

Beskjeden til oss alle er at dersom du har vært i nærkontakt med noen som har testet positivt på covid-19, er det viktig at du de nærmeste dagene holder avstand til andre og bruker munnbind. Det gjelder også om du tester negativt, fordi som det fremkommer av det ovenstående, så kan testen være falskt negativ. Om du tester positivt derimot, er det svært høy sannsynlighet for at du har covid-19 - det er svært få som har en falsk positiv test⁵.

Økt risiko for reinfeksjon

Med de foregående variantene av SARS-CoV-2 antok man at en tidligere infeksjon med viruset kunne beskytte mot reinfeksjon⁶. Men det kan se ut til at det ikke gjelder for omikron. En beregning som britiske myndigheter gjorde i desember 2021 viste at risikoen for reinfeksjon med omikron var 5,4 ganger høyere enn den var med deltavarianten⁷.

I Norge som i England har vi nå de høyeste forekomsttallene for covid-19 som noensinne er observert under pandemien. Og ifølge WHO⁸ har det siden oppdagelsen av omikron, blitt rapportert over 80 millioner tilfeller - noe som er mer enn det som ble rapportert i hele 2020. Ifølge generalsekretær Tedros Adhanom Ghebreyesus i WHO, ble det rapportert om et gjennomsnitt på 100 tilfeller hvert tredje sekund, og noen mister livet på grunn av viruset hvert 12. sekund. Han sier også at mer enn halvparten av Europas befolkning forventes å bli infisert med omikron i løpet av de kommende 6 til 8 ukene.

Omikronvarianten

Folkehelseinstituttet (FHI) konstaterer i sin risikovurdering fra 26. januar 2022⁹ at omikronvarianten har større spredningsevne enn deltavarianten fordi omikron er mer smittsom, har større evne til å omgå kroppens immunforsvar og trolig kortere generasjonstid. Omikronvarianten ser ut til å gi mindre alvorlig sykdom enn deltavarianten i alle aldersgrupper. Sammenliknet med deltavarianten er innleggelsesrisikoen ved omikronvarianten kanskje bare om lag en tredel, risikoen for videre overføring til intensivavdeling er ytterligere redusert og oppholdstida i sykehus forkortet. Dette kan skyldes lavere virulens, mer utbredt immunitet i befolkningen nå eller begge deler. Ifølge FHI ser en undergruppe, BA.2, av omikronvarianten ut til å kunne forskyve undergruppe BA.1 (den opprinnelige omikronvarianten) og bli dominerende. Siden BA.2 har enda større spredningsevne, kan epidemien
snart gå enda raskere. Det ser ikke ut til at BA.2 gir mer alvorlig sykdom eller påvirker vaksineeffekt (enn BA.1)

Problemet med epidemien nå er i hovedsak den akutte sykdomsbyrden og belastningen på sykehus og helsetjenesten i kommunene samt andre viktige og kritiske tjenester i samfunnet som følge av personellfravær.

Vaksineeffekten

Selv om omikron gir mildere tilfeller av sykdom, så er vaksinasjon, inkludert boosterdose, vårt viktigste forsvar mot covid-19. Men hvor effektiv er mRNA-vaksinene mot omikronvarianten? Mange blir nå infiserte med covid-19 selv om de har fått både 2 og til og med 3 vaksinedoser.

Hovedforklaringen på den reduserte vaksineeffekten er at omikronvarianten skiller seg vesentlig fra de tidlige variantene av viruset som vaksinene opprinnelig ble utviklet mot. Omikronvarianten har et stort antall piggmutasjoner, inkludert minst 15 mutasjoner i det reseptorbindende domenet, som er et hovedmål for nøytraliserende antistoffer¹⁰.

I en korrespondanseartikkel i New England Journal of Medicine¹¹ beskriver forskere resultater fra en studie av serumprøver (en in vitro studie) av den nøytraliserende effekten av mRNA-boosterdoser mot omikronvarianten. For å vurdere den potensielle følsomheten til denne varianten for mRNA-1273-vaksinen (Moderna), ble nøytralisering av omikronvarianten av serumprøver fra vaksinerte mottakere sammenlignet med nøytralisering av de opprinnelige alfa- (D614G), beta- (B.1.351) og delta (B.1.617.2)-variantene.

Resultatene viste at etter den primære vaksinasjonen med to doser av mRNA-1273-vaksinen, var nøytraliseringstiterne mot omikronvarianten 35 ganger lavere enn de mot D614G-varianten. Disse lavere titrene kan føre til økt risiko for gjennombruddsinfeksjon (reinfeksjon). Imidlertid var en boosterdose av mRNA-1273-vaksine assosiert med nøytraliseringstitre mot omikronvarianten som var 20 ganger høyere enn de som ble vurdert etter den andre vaksinedosen, og disse titrene kan redusere risikoen for gjennombruddsinfeksjon betydelig. Nedgangen i nøytralisering av omikronvarianten 6 måneder etter boosterinjeksjonen var lik nedgangen i nøytraliseringstitre mot D614G-varianten 7 måneder etter den andre dosen.

Både Moderna og BioNTech/Pfizer er nå i gang med utprøving av omikronvaksiner.

Long covid-19

En mulig konsekvens av at så mange av oss vil få covid-19 med omikronvarianten, er utvikling av langvarig sykdom. Det er en komplikasjon til koronasykdommen. Per nå vet vi ikke hvilken andel av de med omikronsykdom som vil få langvarige plager. Lederen av den norske koronastudien, Arne Søraas, forteller til NRK.no at til nå er 150.000 nordmenn fulgt opp gjennom pandemien. Med de tidligere variantene rapporterer 1 av 7 om svekket hukommelse og 1 av 3 rapporterer om dårligere helse¹².

Per nå vet vi ikke i hvilken grad vaksinene beskytter mot long covid fra omikronvarianten.