Plast som årsak til hjerte- og karsykdom

Den aktuelle studien er publisert i eBioMedicine som er en del av The Lancet Discovery Science¹.

Hjerte- og karsykdom har vært den ledende dødsårsaken i over 100 år i den vestlige verden. I 2011 anerkjente FN formelt hjerte- og karsykdommer som et stort globalt helseproblem². Det har imidlertid vært en betydelig nedgang i forekomsten og dødeligheten av hjerte- og karsykdommer de siste femti årene. Dødsraten fra hjerte- og karsykdommer har gått ned med 60 prosent siden 1950, og dødelighet som kan tilskrives hjerte- og karsykdommer, har sunket med 4,7 prosent (i USA) fra 2010 til 2020³. Dette fremskrittet kan krediteres innsatsen for å få ned viktige risikofaktorer som høyt blodtrykk, forhøyet kolesterol, fedme, fysisk inaktivitet, eksponering for passiv røyking, utendørs luftforurensning og eksponering for tungmetaller.

Likevel er hjerte- og karsykdommer fortsatt en global helsetrussel som fører til fortidlige og unngåelige dødsfall. Og det ser ut til at trenden har snudd: dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i verden har økt i perioden fra 2015 til 2022 og utgjør nær en tredjedel av alle dødsfall i verden^4-5. Dette gjenspeiler den globale befolkningsveksten og en økende aldrende befolkning, samt forebyggbare kostfaktorer og nye miljørisikoer.

I løpet av det siste tiåret har det dukket opp en ny og tidligere ukjent risiko for hjerte- og karsykdom: eksponering for plastikkpolymerer og deres kjemiske tilsetningsstoffer⁶. Særlig risiko knytter seg til ftalater (spesielt di-2-etylheksylftalat, DEHP).

Ftalater brukes ofte i produksjon av plastmaterialer og har vært knyttet til økt oksidativt stress, metabolsk dysfunksjon og hjerte- og karsykdommer. Beregninger av ftalat-tilskrivbar hjerte- og kardødelighet er gjort for USA, men globale estimater er nødvendige for pågående forhandlinger om en global plastavtale.

Ftalater finnes i produkter for personlig pleie som sjampo og kremer, samt i matbeholdere og emballasje. Det er mulig å innta dem gjennom mat, absorbere dem gjennom huden fra produkter som inneholder dem eller puste dem inn som støv.

I den aktuelle studien har forskerne beregnet betydningen av eksponering for ftalater ved hjerte- og karsykdommer basert på ulike kilder. Deres beregninger viser at i 2018 kunne 356.238 dødsfall tilskrives ftalat-eksponering - nesten alle skyldtes bruk av plastikk, noe som utgjør 13,5 prosent av alle som døde av hjerte- og karsykdommer i aldersgruppen 55 til 64 år det året. Det var klare geografiske forskjeller og høyest tilskrivbar risiko (16,8 prosent) forelå i Syd-Asia og Midt-Østen.

I sin oppsummering skriver forfatterne at plast utgjør en betydelig risiko for økt hjerte- og kardødelighet, og påvirker særlig regioner med høy plastproduksjon. Funnene understreker behovet for presserende globale og lokale regulatoriske intervensjoner for å dempe dødelighet fra ftalat-eksponering.