Risikobasert vs årlig brystkreftscreening

Screening for brystkreft er i stor grad en én-størrelse-passer-alle: aldersbasert tilnærming basert på data fra screeningstudier utført før den nåværende forståelsen av kompleksiteten til brystkreft ble oppdaget. I dag er det kjent at brystkreft ikke er én sykdom; behandling skreddersydd for tumorbiologi har vært standard i mer enn 20 år.

En kvinnes risiko for å utvikle brystkreft varierer mye, og det samme gjør hennes risiko for ulike undertyper av brystkreft¹. Brystkreftrisikomodeller inkluderer nå brysttetthet og kombinasjoner av gentester (enkeltnukleotidvarianter) til polygene risikoskårer^2-3. I tillegg kan moderat- og høypenetransgener som er kjent for å øke livstidsrisikoen for brystkreft signifikant, identifiseres til lave kostnader⁴.

Individuell brystkreftrisiko kan veilede oppstart av screening, hyppighet, bruk av supplerende bildediagnostikk og forebyggende tiltak for å forbedre brystkreftscreening ved å flytte ressurser fra lavrisikokvinner til høyrisikokvinner.

Formålet med den aktuelle amerikanske studien var å undersøke om risikobasert brystkreftscreening er et gjennomnførbart alternativ til årlig mammografi⁵. Studien var en parallellgruppe, pragmatisk, multisenter randomisert klinisk studie som sammenligner risikobasert (n = 14212) med årlig (n = 14160) brystkreftscreening.

Risikovurderingen inkluderte sekvensering av 9 disposisjonsgener, polygen risikoscore og Breast Cancer Surveillance Consortium versjon 2-modellen (et validert, interaktivt verktøy som brukes for å estimere en kvinnes 5- og 10-årige risiko for å utvikle invasiv brystkreft). Den risikobaserte gruppen mottok 1 av 4 anbefalinger:

1. Høyeste risiko (≥6 % 5-års risiko, patogen variant med høy penetrans): alternerende mammografi og MR hver 6. måned og rådgivning
2. Forhøyet risiko (topp 2,5 risikopersentil etter alder): årlig mammografi og risikoreduksjonsrådgivning
3. Gjennomsnittlig risiko: toårig mammografi
4. Lav risiko (i alderen 40-49 år og <1,3 % 5-års risiko): ingen screening før risikoen er 1,3 % eller høyere eller alder 50 år.

Resultatene viste at risikobasert brystkreftscreening, der screeningsintensitet og risikoreduksjonsrådgivning er skreddersydd til individuell risiko, var non-inferior til årlig screening. Kvinner i den høyeste risikokategorien, som ble screenet hver 6. måned, hadde ingen stadium ≥IIB kreft. Ingen generell reduksjon i biopsier ble observert, men ratene for kreftdeteksjon, biopsier og mammografi økte med økende risiko i den risikobaserte gruppen.

I sin konklusjon skriver forfatterne at risikobasert brystkreftscreening som inkluderer populasjonsbasert genetisk testing, stratifiserte risiko og screeningsintensitet på en sikker måte, men reduserte ikke biopsifrekvensen.

Studien indikerte også et potensial for lavere kostnader. Tilnærmingen reduserer unødvendige screeninger for kvinner med lav risiko og gir en mer effektiv allokering av ressurser.