Intervju

De første kvinnelige legene - og kampen de kjempet

Kvinner har ikke helse eller nervesystem til å studere medisin. Det er å gå mot naturen, og de kan tape sin kvinnelighet. Dette uttalte det medisinske fakultetet for vel hundre år siden – da det ble foreslått at også kvinner kunne bli leger.

I 1896 ble Marie Spångberg ansatt som Norges første kvinnelige lege i en offentlig stilling - til tross for de medisinske professorenes meninger. 

Psykiater og allmennlege Cecilie Arentz-Hansen har skrevet boken «Kvinder med Begavelse for Lægevirksomhed». Norges første kvinnelige leger, og tiden de virket i.

Boka handler om de 19 første norske kvinnene som studerte medisin i årene mellom 1893 og 1900.

I dette intervjuet forteller Arentz-Hansen om energiske og ideologisk orienterte kvinner som røsket tak i sin egen samtid, gjorde inntog i en mannsdominert verden og som til slutt fikk stor betydning – særlig for kvinnelige pasienter, barn og fattige.

Cecilie Arentz-Hansen_ Cecilie_05_1920x1080.jpg
Cecilie Arentz-Hansen har skrevet boken "Kvinder med Begavelse for Lægevirksomhed" . Dette er historien om de første kvinnelige legene i Norge og om kampene de kjempet.

For de første kvinnene som studerte medisin i Norge ble motarbeidet av framstående leger. Samtidig var kvinnefrigjøring en viktig tanke i tiden, og politisk vilje lå bak da Marie Spångberg ble uteksaminert som Norges første kvinnelige lege – i 1893.
Men hvem var hun - som trosset motstanden fra mannlige kolleger?

Kunnskapstørst og mot

Marie Spångberg vokste opp i enkle kår med en mor som tidlig ble enke og som var teaterfrisør i Kristiania. De fem eldre brødrene hennes utvandret alle til Amerika.


- I Amerika møtte brødrene en verden der gutter og jenter gikk på samme skole og kvinner kunne bli leger. De ble trolig påvirket av det de så, og i alle fall sendte de penger hjem, forteller Arentz-Hansen. Marie tok først guvernanteeksamen, men merket at det gikk lett å lese, og bestemte seg for å studere medisin.


Hun hadde gode karakterer, både fra videregående og senere på studiet, noe det lå hardt arbeid bak. Dette gjelder alle de tidlige kvinnelige medisinerne, de lå langt over mennene i snitt når det gjaldt karakterer, både til artium, til ex. phil. (som på denne tiden hadde et stort pensum) og til medisinsk embetseksamen.


- De de første kvinnelige legene var kunnskapstørste. De ville lære noe, og de hadde et mot og en selvstendighet til ikke å bry seg for mye om hva andre mente om det utradisjonelle valget de hadde tatt, sier Arentz-Hansen.

Neste side