Hjertescreening av idrettsutøvere

De fleste europeiske land har innført hjertescreening i idrett, men ikke Norge. En arbeidsgruppe fra Norsk cardiologisk selskap skal nå utarbeide anbefalinger om hvordan norske kardiologer bør forholde seg til hjertescreening i idrett ifølge en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening¹.

Begrunnelsen for å innføre screening er at personer med underliggende hjertesykdommer, som genetiske tilstander eller udiagnostiserte rytmeforstyrrelser, har økt risiko for hjertestans under fysisk aktivitet². Screening kan bidra til tidlig identifisering av disse tilstandene, slik at nødvendige risikoreduserende tiltak kan iverksettes.

Omtrent 1 av 300 personer har en underliggende tilstand som kan være assosiert med økt risiko for plutselig død i idrett³. Hyppigheten er seks ganger høyere hos menn enn hos kvinner⁴.

Fordelene med hjertescreening er ifølge Arbeidsgruppen å kunne avdekke underliggende og potensielt farlige hjertetilstander for å muliggjøre raskere oppstart av forebyggende behandling eller tilpasning av treningsrutiner. Dessuten bidrar screening til økt bevissthet blant utøvere, trenerapparat og helsepersonell om symptomer som bør gi grunnlag for videre undersøkelser, samt forbedret medisinsk beredskap ved idrettsarenaer.

Arbeidsgruppen anfører at det er flere ulemper med hjertescreening, først og fremst at det er utilstrekkelig dokumentasjon av effekt, men også at det er en høy andel med falske positive funn siden prevalensen av patologi er svært lav. Nyere data viser imidlertid ifølge arbeidsgruppen at denne andelen nå ligger på rundt 2 prosent⁵.

De ledende europeiske hjerteorganisasjonene anbefaler screening. I Sverige ble hjertescreening innført i 2005 og en betydelig nedgang i antallet idrettsrelaterte dødsfall tilskrives utplassering av automatiske defibrillatorer, screening og økt bevissthet om temaet i befolkningen. I Danmark har Dansk Cardiologisk Selskab frem til nå frarådet hjertescreening av unge idrettsutøvere.

Den norske arbeidsgruppen anbefaler ikke screening av alle idrettsutøvere, men målrettet screeningundersøkelse av definerte risikogrupper. Det gjelder særlig toppidrettsutøvere med høy treningsbelastning i form av høy intensitet eller stor kondisjonsbelastning. Det er fortsatt en utfordring å bedre kunne identifisere hvem som har økt risiko.

Uavhengig av screening anbefaler arbeidsgruppen å ha lav terskel for utredning av utøvere med anstrengelsesrelaterte hjertesymptomer, spesielt synkope eller nesten-synkope, palpitasjoner samt uforklart, uforholdsmessig dyspné. Det er også viktig å utrede personer med kjent hjertesykdom i familien.

Norsk cardiologisk selskap vil utarbeide en veiledning for hvordan hjertescreening bør utføres.