Hodepine etter hjernerystelse: Fikk hjelp til slutt

Kjersti Aune Sunde var 34 år og hadde akkurat flyttet til Fredrikstad med mann og to barn. Hun var sykepleier og dagen etter skulle hun tre inn i en ny jobb som avdelingsleder. 

Livet var på stell, det var mye å glede seg over. 

Men en liten tur på butikken skulle snu om på dette. Sunde så ikke det åpne vinduet foran seg, og sprang inn i det. Hun falt i bakken. Det var fryktelig vondt, hun hadde kollidert med vinduet - det var som å få en stein i hodet. Der og da ristet hun det av seg og ble med kollegaen på butikken. Men hun skjønte kjapt at noe var som det ikke skulle være:

-  Jeg stod i kassa og skulle betale, og skjønte at dette er litt mer alvorlig enn et lite dunk. Jeg kjente en dyp smerte i hodet og jeg ble veldig kvalm, forteller Sunde.

Men hun fullførte arbeidsdagen før hun dro hjem. 

Les også: Dette er hjernerystelse

Var kjemperedd

Det er 10 år siden det ublide møtet med vinduet en helt vanlig dag på jobb. Sunde har fremdeles hodepine, og veien til å leve et bra liv har vært kronglete og unødvendig vanskelig. 

Det tok lang tid før hun fikk både riktig diagnose og behandling, men det tok også lang tid før hun fikk nødvendig kunnskap, forståelse og erkjennelse for hvorfor hodepinen aldri slapp taket. 

Sunde er engasjert i Hjernerystelsesforeningen i dag. Målet er at andre skal komme lettere til riktig behandling og få nødvendig kunnskap langt kjappere enn hun selv fikk. 

Følg denne lenken til Hjernerystelsesforeningen. Her finner du en guide som gir deg nyttig informasjon om symptomer og behandling

Tilbake til smellet i hodet ved husveggen: 

Dagen etter våknet Sunde med sterke smerter i hodet. Dette var dagen hun skulle starte i en ny stilling som avdelingsleder - hun skulle på opplæring. 

I bilen på vei til jobb så hun dobbelt, hun var kvalm og uggen i kroppen og klarte ikke å konsentrere seg. 

- Da ringte jeg fastlegen, forteller hun.

Fastlegen prøvde å berolige henne, ba henne slappe av. 

- Jeg fikk råd om å se det an, ta Ibux og Paracet. Siden jeg ikke hadde besvimt, trodde han ikke det var hjernerystelse og at dette ville gå over etter noen dager. 

Så Sunde dro på jobb, det fortsatte å brenne i hodet. Hun var uvel, redd, og hun forstod at det var noe som ikke stemte. 

Hun dro tilbake til legen og ble sykemeldt en uke. 

- I denne perioden var jeg overlatt til meg selv og jeg fikk ingen informasjon om hva som kan være normale reaksjoner etter en hjernerystelse eller hodeskade. Jeg satt hjemme, klarte ikke å lese, ikke se på skjerm, ikke kjøre bil. Barna hennes var tre og seks år gamle. 

- Jeg var kjemperedd. Så jeg slappet ikke av og klarte ikke å gi kroppen og hjernen min det den trengte. Jeg var redd for å gjøre noe galt, for alt gjorde vondt. Det ble en vond sirkel, forteller Sunde.  

- Hva hadde du trengt i denne perioden?

- Informasjon om hva som kan skje etter en hjernerystelse og at symptomene jeg opplever er normale og ikke farlige. Jeg hadde også trengt konkrete råd og veiledning om hvordan jeg skulle forholde meg til symptomene- og informasjon om gradvis øking i aktivitet, svarer hun. 

Prøvde å holde ut

Fastlegen trodde fremdeles ikke det var en hjernerystelse som var årsaken til plagene til Sunde: var det noe annet som feilet henne siden hun ikke kunne jobbe?

- Jeg ble veldig stressa av dette, jeg følte det var unormalt. Livet mitt var så fint, og selv følte jeg meg trygg på at det ikke var noen annen grunn enn hodeskaden som gjorde at jeg gikk ned for telling. 

Men det hjalp ikke hva hun selv mente. Det var ingen hjelp å få noe sted.

Sunde var lei seg, hun klarte ikke følge opp ungene. Hun stod i en 80 prosent stilling, men det var mye fravær og det var krevende. 

- Jeg hadde veldig vondt i hodet, men etter å ha strevd meg gjennom arbeidsdagene, hadde jeg ikke mer å gi. Pappaen til barna sørget for fritidsaktivitetene og jeg kunne ikke være med på noe sosialt. Jeg trodde jeg bare måtte holde ut, kanskje ville det gi seg, forteller hun.

Hun prøvde å søke hjelp, men det var ikke lett. Likevel kom hun til slutt i kontakt med en fysioterapeut som jobbet med Stjernen ishockey. Han hadde mye erfaring med hodeskader og hodepine.  

Dette var i 2017. Sunde hadde alltid trent mye, nå klarte hun ikke det. Hun prøvde å snu alle steinene: var det mangel på trening som gjorde at hun ikke ble bra?

- Fysioterapeuten var enig i at jeg måtte prøve å komme meg tilbake i form, men han skjønte også at jeg måtte ta tak i andre ting. Jeg var frustrert, lei meg og hadde det ikke noe bra. Han kunne hjelpe meg med treninga, men det ville ikke løse problemene mine, jeg måtte ta tak i alt nå. 

På dette tidspunktet hadde hun fått en ny fastlege. 

Fysioterapeuten tok kontakt med fastlegen, og anbefalte sykmelding. I tillegg ble hun henvist til Ullevål sykehus som har et tilbud for pasienter med hjernerystelse. 

Det ble en måneds sykemelding og hjelp på Ullevål.

Sunde forstod det nå: Hun kunne ikke jobbe så mye. Hun måtte ta tak i helheten. 

Vendepunktet

Og dette ble vendepunktet. 

- Jeg fikk en pause. Jeg møtte noen som trodde meg, og jeg ble henvist til Ullevål - et sted med kunnskap om hjernerystelse. 

En ergoterapeut hjalp henne med å lage en ukeplan. De fant ut hva som er viktig og hva som kan vente: Hva må hun gjøre, hva bør hun gjøre og hva kan hun gjøre? Hvile skulle også inn i planen. 

I to år hadde hun kjørt på uten å ta hensyn til hodepinen, endelig ble det slutt på dette. 

De ble enige om at hun skulle jobbe 20 prosent i starten, og ikke øke arbeidsmengden før hun var stabil i tre til fire uker. 

- Dette ble veldig konkret for meg. Det var viktig at det var noen andre som fortalte hvordan jeg skulle gjøre det, forteller Sunde.

Nå startet også jobben med å få det bedre med seg selv. Hun skulle bygge seg opp, for å klare det som er aller viktigst: Å være en mor og å være sammen med barna.

- Jeg skulle bygge kapasitet, og det er denne prosessen jeg mener man bør gjøre veldig tidlig i forløpet til hjernerysteselspasienter. 

Hun startet med dette først etter to år. 

Sunde tror skadene som er oppstått, er uopprettelige. Hun tok Paracet og Ibux, levde i en fornektelse og håpet at det skulle gå over. Det brant i hodet hennes hver eneste dag. Hun så ikke på tv på to år, og klarte ikke å lese en bok. 

- Når du ikke får noen bekreftelse på at det du står i er normalt, blir kroppen stresset. I stedet for å gi kroppen restitusjon, gikk jeg på spiker. Og tenkte: Hvorfor blir jeg ikke bedre?

Livet ble bedre

Etter møtet med fysioterapeuten og Ullevål, ble mye gradvis bedre. 

- Det var mange brikker som falt på plass etter at jeg begynte å jobbe med meg selv. Jeg ble fulgt opp over tid ved Ullevål, og den samme fysioterapeuten går jeg til den dag i dag. Langvarige plager og utfordringer krever ofte langvarig oppfølging og støtte over tid, sier hun.

Men hodepinene er der fortsatt.

Hun har fått en kronisk migrenediagnose, i tillegg har hun posttraumatisk hodepine. 

- Jeg må leve med litt hodepine, jeg kan ikke ha som mål å bli kvitt den. Men å ha minst mulig hodepine er målet mitt - og å gi den minst mulig plass i livet mitt. 

Sunde blir i dag behandlet som en migrenepasient med posttraumatisk hodepine og hun får behandling som kan hjelpe mot dette: Både medisinsk behandling og ikke-medikamentell som trening og ulike mestringsstrategier for å leve med hodepine.

- Det er viktig for meg å formidle dette: det er naturlig å få vondt i hodet når man slår hodet. Men man skal ikke tåle at det vedvarer lenge. Da krever det en aktiv behandling og strategi. Man skal ikke akseptere at det bare er sånn.  

- På det verste tenkte jeg at det kom til å bli sånn for alltid, men nå lever jeg et godt liv, tross hodepineplagene, sier Sunde. 

Behandling – hva bør du gjøre?

Oftest går plagene etter en hjernerystelse over av seg selv innen fire uker. Men for noen kan det vare lengre.

Hjernerystelsesguiden er en guide som er utarbeidet i samarbeid med Hjernerystelsesforeningens danske søsterorganisasjon, og er for deg som har langvarige ettervirkninger etter hjernerystelse.

Følg denne lenken til Hjernerystelsesguiden

St.Olavs hospital har også informasjon om hjernerystelse, den første tiden, symptomer og gode råd.

Følg denne lenken til St.Olavs hospital sine nettsider om hjernerystelse