Hvor mye av livslengden kan tilskrives gener?

Det er en studie foretatt på skandinaviske tvillingpar som er publisert i Science, som har undersøkt dette¹.

Det er utfordrende å kvantifisere det genetiske bidraget til menneskelig levetid. Selv om spesifikke levetidsrelaterte gener er identifisert^2-3, ser det ut til at miljøfaktorer har en sterk effekt på levetiden⁴. Og mens levetiden har en tendens til å være ganske arvelig hos dyr, har studier som undersøker fenomenet hos mennesker, kommet til helt forskjellige konklusjoner.

Tidligere studier har estimert arvbarheten av levetid i ulike populasjoner av tvillinger til å ligge i området 20 til 25 prosent^5-6. 

Den aktuelle studien er en analyse som kombinerer matematiske modeller, datasimuleringer og data fra flere store tvillingkohorter. Ifølge forfatterne viser resultatene at de tidligere estimatene er påvirket av dødsfall forårsaket av ytre faktorer som ulykker eller infeksjoner. I sine analyser brukte forskerne tvillingpar som vokste opp sammen eller atskilte, for å korrigere for denne faktoren. De finner at menneskets levetid er mye mer arvelig enn tidligere antatt. Når ytre årsaker til dødelighet som ulykker og smittsomme sykdommer er ordentlig redegjort for, kan genetikk forklare omtrent 50 prosent av hvor lenge vi lever.

I en lederkommentar til studien påpekes det at mange forskere har forsøkt å forstå lang levetid hos mennesker og hva som kan gjøres for å forlenge den. Dette er imidlertid et vanskelig tema å studere fordi det tar lang tid å samle inn data om menneskelig levetid, og mange ulike faktorer kan bidra til dødelighet. Et sentralt skille er mellom ytre dødelighet (vold, ulykker, infeksjoner osv.) og indre dødelighet på grunn av genetiske mutasjoner og/eller aldringsrelaterte sykdommer. I denne studien har forskerne analysert mer enn et århundres data fra tre forskjellige skandinaviske tvillingkohorter og konkluderer med at de nåværende estimatene for arvelighet for lang levetid er altfor lave. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, da disse studiekohortene ble født, spilte ytre årsaker en stor rolle i dødeligheten, men når de er ekskludert, ser levetiden ut til å være omtrent 50 prosent arvelig, lik mange andre egenskaper.