Landets 55-åringer får tilbud: Avdekker kreft i tykktarmen med screening

Nå får alle landets 55-åringer tilbud om å sende inn en avføringsprøve. Målet er å avdekke flere tilfeller av tarmkreft. I dette intervjuet kan du lese om screeningprogrammet og hvordan koloskopi – undersøkelse av tarmen - utføres.

For blir det funnet blod i avføringen, går turen videre til undersøkelse ved et av landets sykehus.

Det nasjonale screeningprogrammet for tarmkreft er nå rullet ut over hele landet. Sykehuset Levanger var først ute i Trøndelag og har tilbudt screening i over ett år.

Tarmkreft er i dag den nest vanligste kreftformen for både menn og kvinner i Norge, med en betydelig økning de siste 60 årene.

- Målet er at vi skal avdekke flere tilfeller av kreft i tykktarmen, sier Bård Haugnes, gastrospesialist ved sykehuset Levanger.

Dermed vil flere få behandling tidlig og flere kan overleve sykdommen.

Hvert år får 4 500 personer tarmkreft, og rundt 1 600 dør årlig av sykdommen.

Ifølge Kreftregisteret anslås det at risikoen for å dø av tarmkreft reduseres med minst 25 prosent for de som deltar i screeningprogrammet. I tillegg blir behovet for omfattende behandling mindre når sykdommen oppdages tidlig.

Får tilsendt avføringsprøve

Screening er masseundersøkelse av personer som i utgangspunktet er friske, med et mål om å oppdage kreft tidlig.

De første invitasjonene til tarmkreftscreening ble sendt ut til 55-åringer i Østfold og Vestre Viken i mai i 2022. St. Olavs hospital var siste sykehus ut, og fikk på plass prosjektet tidlig i 2024.

- Alle som er 55 år, får en invitasjon til å levere inn en avføringsprøve. De som får påvist blod i avføringen, kalles deretter inn til undersøkelse av tykktarmen på sykehuset, forklarer Haugnes.

Invitasjonen kommer via Kreftregisteret, og det er også Kreftregisteret som sender ut prøvemateriell i posten. Prøvene sendes til og analyseres ved Ahus i Oslo.

- Vi får beskjed i de tilfellene det blir funnet blod i avføringsprøven, og da inviterer vi pasienten til koloskopiundersøkelse her på sykehuset, sier Haugnes.

I motsetning til mammografi der alle kommer til en mammografiundersøkelse, er denne screeningen en totrinns-modell: Det er en seleksjon før man kommer inn til koloskopi-undersøkelsen, og det er kun de som har blod i avføringen, som skal undersøkes.

Symptomer på tarmkreft

Haugnes forteller at symptomene på tarmkreft kan være ganske vage.

Og nettopp derfor håper man nå at screening kan oppdage flere krefttilfeller.

- Noen har ikke symptomer i det hele tatt, mens andre kan ha blod i avføringen. Magesmerter er også et symptom, men da er sykdommen ofte kommet langt. Nå håper vi at ved å oppdage blod i avføringa, vil vi få en gevinst ved at vi kan behandle kreften så tidlig som mulig, sier Haugnes.

Men det trenger ikke å være kreft som er årsaken til at en avføringsprøve inneholder blod.

- Av 1000 inviterte som leverer prøve, er det 65 som får påvist blod. Og av de 1000 er det to som har kreft, sier klinikkleder Carl Platou ved medisinsk avdeling ved Sykehuset Levanger.

Av de 935 som ikke får påvist blod, er det også en som har kreft.

Screeningen vil altså ikke avdekke alle krefttilfellene.

- Dessverre klarer vi ikke å fange opp alle krefttilfellene, men forhåpentligvis finner vi nå flere enn om vi ikke hadde screening, sier Platou.

Ikke så ille som man trodde?

Ifølge leder for tarmscreeningsseksjonen ved Kreftregisteret, Kristin Ranheim Randel, deltar 55 prosent av de inviterte innen fire måneder etter de får tilsendt prøvesettet.

Hun understreker at tarmscreeningprogrammet fortsatt er et nytt tilbud.

- Vi jobber nå med å gjøre tarmscreeningprogrammet godt kjent for befolkningen, slik at flest mulig i målgruppen velger å ta imot tilbudet, sier hun.

Blant de som får påvist blod i avføringsprøven, kommer de fleste til sykehuset for videre undersøkelse.

Koloskopi kan være en ubehagelig undersøkelse for noen, men Haugnes og Platou vil understreke at det i de fleste tilfellene går bra. Kanskje er det ikke så ille som man tror?

- Det ukjente er alltid skremmende. Dette er en subjektiv opplevelse, men vi opplever at de fleste sier at det ikke var så ille som de hadde sett for seg, sier Haugnes.

Slik foregår undersøkelsen

Før undersøkelsen kreves det at pasienten gjennomfører en tømming av tarmen.

For å kunne se slimhinnen godt nok, må hele tykktarmen rengjøres på forhånd. Det finnes flere ulike midler og fremgangsmåter for tarmtømming. Ofte inntar man et tømmingsmiddel som røres ut i vann og drikkes i to omganger, halvparten ettermiddagen dagen før og halvparten på morgenen selve undersøkelsesdagen.

Selve undersøkelsen foregår som følgende:

Pasienten skifter og får på seg en litt spesiell bukse med hull i baken. Pasienten legger seg på benken, og undersøkeren fører en bøyelig slange – et skop - opp gjennom tykktarmen og helt til starten av tykktarmen.

- Når vi innfører skopet, er det viktig å gjøre det minst mulig smertefullt for pasienten. På veien tilbake, når skopet trekkes ut, inspirerer man nøye. Det er da vi ser best med tanke på å funn, forklarer Haugnes.

Ifølge Kreftregisteret vil 1 av 4 oppleve smerter under koloskopi-undersøkelsen. Man kan da få tilbud om smertestillende medisiner.

Haugnes forklarer at smerten noen opplever under undersøkelsen, kan være luftsmerter, siden tarmen presses og dyttes på.

Inne i selve tarmen har man ingen smertefibre, men hvis man pusher på og får strekk i tarmen, kan det gi smerte. Med ulike teknikker kan man gjøre det mer skånsomt.

Pasienten kan også få smertelindring underveis, hvis det er nødvendig.

- Ulempen med smertelindring er at man ikke kan kjøre bil etterpå, men må få hjelp til å komme seg hjem, sier Haugnes, og fortsetter:

- Den beste smertelindringen er kanskje avledning, prate med pasienten og få de til å tenke på andre ting. Å endre leie under undersøkelsen fører gjerne til at smerten blir mindre.

Husk symptomene

Personer som var over 55 år da tilbudet ble satt i gang (i 2022), får ikke innkalling til dette screeningprogrammet.

Risikoen for tarmkreft øker med alderen. Hva med de som er eldre enn 55 år og ikke får invitasjon til screening, bør de ta grep selv?

Dette er det ikke et fasitsvar på, ifølge Platou.

- Vi har ikke grunnlag for å si at alle bør ta testen. Samtidig er vi med på å sette i gang denne undersøkelsen - så her snakker vi med to tunger, sier Platou.

- Et sted må vi begynne screeningen og nå er det en seleksjon. Ressursbruken er stor, og dette er et spørsmål om hva helsemidlene skal brukes til.

- Men symptomene må alle passe på: Vektreduksjon, endring i avføringsvaner, smerter og synlig blod. Og gå alltid til legen ved nye eller vedvarende symptomer, sier han.

Bekymring

- Er pasienten bekymret når de kommer og skal undersøkes?

- Undersøkelsen i seg selv handler om å avdekke kreft. Han man blod i avføringen, gjør jo folk seg sine tanker, sier Haugnes.

Men for halvparten av de som har blod i avføringen, finner man ikke noen årsak til blodet. Hos den andre halvparten finner man polypper eller tidlige forstadier som kan utvikle seg til kreft.

- Det er ikke sagt at du har kreft om du kommer hit og har en positiv avføringsprøve. Kreft finner vi hos to av 1000 tilfeller, sier Platou, og understreker:

- Et screeningprogram er veldig strengt regulert og vurderes av etisk komite før man setter i gang. Vi vet jo at screening påfører endel folk bekymring.

Platou mener det er viktig å problematisere screening.

- Det er stor bruk av helseressurser, og vi må se kost, nytte-verdien. I tillegg er det den menneskelige siden - påfører vi mennesker bekymring og helseangst i en gruppe som i utgangspunktet er frisk? Men vi håper at gevinsten skal bli at flere får tidlig behandling.

Han sier at man også er avhengig av at mange slutter opp om screeningen.

- Hvis bare halvparten stiller opp, finner vi færre krefttilfeller. Og da oppleves det ikke som en gevinst på samme måte.

Et annet argument for å møte opp til screening, utover å oppdage kreft, er at en screening kan finne forstadier til kreft.

Forstadiene til kreft er polypper. De blir behandlet og fjernet der og da, under undersøkelsen.

- Hvor stor denne gevinsten er, vet vi ikke før det har gått litt tid, avslutter Haugnes.