Noen kvinner behøver utvidet bildediagnostikk ved screening på brystkreft

Underdiagnostisering av brystkreft ved mammografiscreening er et problem hos kvinner med tett brystvev ("dense breasts") ¹. Brysttetthet, et mål på mengden fibro-kjertelvev, er en kjent risikofaktor for brystkreft – hos kvinner med de tetteste brystene er det en 4 ganger økt risiko sammenlignet med kvinner med fete bryster^2-3. I Storbritannia har nesten 10 prosent av kvinnene i aldersgruppen 50–70 år ekstremt tette bryster med en mammografisensitivitet på litt over 50 prosent i det 3-årige screeningprogrammet⁴.

Kvinner med tette bryster har økt sannsynlighet for at kreften deres oppdages på et senere tidspunkt ved screening⁵, eller som en intervallkreft (kreft oppdaget mellom screeningsrunder)⁴. Resultatet er dårligere prognose.

Utfordringen er at det er ingen konsensus om hvilken bildediagnostikk som bør anvendes blant kvinner med tette bryster. Formålet med den aktuelle randomiserte studien (BRAID) publisert i The Lancet⁶ var å sammenligne en forkortet MR-undersøkelse, en automatisert ultralydundersøkelse av brystene og en kontrastforsterket mammografi med ordinær mammografi. Kvinner i alderen 50 til 70 år ble randomisert til de 4 ulike diagnostiske metodene dersom den ordinære mammografien var negativ og de hadde tette bryster.

Forkortet MR har vist seg å ha nesten lik ytelse som fullprotokoll MR med reduserte undersøkelseskostnader^7-8.

Totalt inngikk 9361 kvinner i studien. Av disse fullførte 6305 kvinner tilleggsundersøkelsen. Påvisningsratene for kreft for de ulike metodene var

• Forkortet MR: 17,4 per 1000 undersøkelser
• Ultralyd: 4,2 per 1000 undersøkelser
• Kontrastforsterket mammografi: 19,2 per 1000 undersøkelser

Av disse krefttilfellene var forekomsten av invasive kansere:

• Forkortet MR: 15,0 per 1000 undersøkelser
• Ultralyd: 4,2 per 1000 undersøkelser
• Kontrastforsterket mammografi: 15,7 per 1000 undersøkelser

Påvisningsraten for forkortet MR var signifikant høyere enn for ultralyd, men ikke signifikant høyere enn for kontrastforsterket mammografi. Det var noen flere bivirkninger av kontrastforsterket mammografi.

Oppsummert skriver forfatterne at forkortet MR og kontrastforsterket mammografi påviste tre ganger så mange invasive krefttilfeller sammenlignet med ultralyd, med kansere som var halvparten så store. Denne studien viser at supplerende bildediagnostikk kan føre til tidligere påvisning av kreft hos kvinner med tette bryster, men estimerer ikke nivået av overdiagnostisering.

Studien omtales også i en leder i samme nummer av The Lancet⁹.