Nyhetsartikkel

- Også i Norge er det barn som ikke spiser seg mette

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Påvirker helsa

BArnefattigdom

Zachrisson forteller at det som kjennetegner barnefattigdommen i Norge, er blant annet knapphet på tilgang til fritidsaktiviteter.

- Barna har ikke råd til å være med på det andre gjør. De kan ikke dra på ferier, kan ikke være med på fritidsaktiviteter og har ikke råd til utstyr.

Matknapphet rammer også som nevnt forbausende mange, og en annen side ved kosthold er at sunn mat koster. Dermed blir også dette et spørsmål om helse: I rapporten "Sosial ulikhet i helse: en norsk kunnskapsoversikt" fra Høgskolen i Oslo og Akershus, skriver forfatterne at helseadferdsmønstre slik som fysisk aktivitet og spise- og kostvaner ofte etableres i ung alder og har en tendens til å vedvare inn i voksenlivet.

I denne rapporten diskuteres forholdet mellom sosial bakgrunn, levekår og helse blant barn. Forfatterne peker på studier som viser: barn og ungdom med lav sosioøkonomisk status har lavere inntak av frukt og grønt, høyere konsum av godteri og sukkerholdig drikke og lavere tannpussfrekvens enn unge med høy økonomisk status.

Undersøkelsen Ung i Norge 2013 viser at ungdommer som kommer fra familier med dårlig råd, oppgir dårligere helse og livskvalitet når de selv blir spurt. Det er også større risiko for rusmisbruk, vold, mobbing og kriminalitet i denne gruppen.

Muligheter for mosjon og fritidsaktiviteter er med å påvirke helsa til barna. Slike mønstre etableres tidlig med tanke på mosjon og kosthold. Overvekt og dårlig tannhelse ses oftere i fattige barnefamilier. På sikt kan usunne mønstre med ernæring og mosjon forplante seg.

Barnefattigdom kan altså påvirke somatisk helse på flere områder: Fattigdom henger gjerne sammen med å bo trangt, forurensende miljø, kommunale boliger der det foregår kriminalitet og andre stressbelastninger som vi vet har langtidskonsekvenser.

- Vi vet at foreldre som lever i fattigdom, kan ha en livssituasjon som gjør at de lever under stress og har bekymringer. For noen kan dette gjøre at de i mindre grad klarer å være til stede for barna og følge dem opp. Den situasjonen de er i kan også lede til depresjoner og rusproblemer. Dårlig psykisk helse hos foreldrene kan føre til at overskuddet til å være en god forelder ikke er tilstede, sier Zachrisson.

Det er mange sider ved å ha dårlig råd som påvirker en oppvekst: Familier som har lite penger, bor kanskje også i en liten leilighet. Det kan bli vanskelig å konsentrere seg om lekser.

- Foreldre har kanskje ikke overskudd til å lese for barna sine, for eksempel. Dette er også en side ved barnefattigdom i Norge som lager sosiale skiller, sier Zachrisson.

Forrige side Neste side