Intervju

Partnervold: Volden rammer ikke likt

Undersøkelser viser at omtrent like mange menn som kvinner opplever vold i nære relasjoner. - Menn kan også bli utsatt for vold fra partner, men det er en minoritet som opplever de alvorligste voldsformene som får konsekvenser for liv og helse, sier Margunn Bjørnholt, som er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Temaside om Korona

Tall fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viser at omtrent like mange menn og kvinner har opplevd å bli utsatt for fysisk vold fra partneren. Mer enn hver femte mann har opplevd at samboer eller ektefelle har anvendt fysisk makt. Dette kan gi inntrykk av at slik vold rammer menn like hardt som det rammer kvinner. Slik er det ikke.

- Det handler mye om hvordan vi forskere måler og definerer vold. Det å bare sammenligne enkelthendelser gir et skjevt bilde. Kvinner er mer utsatt enn menn er. Menn er i hovedsak utsatt for mindre alvorlige enkelthendelser. Kvinner er mer utsatt for grov og gjentatt vold. Seksuell vold tas heller ikke alltid med i omfangstall for fysisk vold. Mens den seksuelle volden er en betydelig del av den volden kvinner opplever, er den en forsvinnende liten del av volden menn opplever i et forhold. Omfangsstudien Vold og voldtekt i Norge viser at over ni prosent av kvinner har blitt utsatt for alvorlig vold av sin partner. Nær fire prosent har opplevd å bli voldtatt og i tillegg kommer annen seksuell vold. Det er 1.9 prosent av menn som har blitt utsatt for alvorlig vold av partner som dekker både kvinnelig og mannlig partner. Det betyr at voldsutsatte kvinner og menn er ulike grupper. Dette gjelder både for hvor store gruppene er, hvilke erfaringer de har, og hvor skadelige og farlige disse erfaringene er. Når helsetjenesten kommer i kontakt med menn som opplever vold fra partneren, er dette en sjelden hendelse. Det er langt mer sannsynlig at de kommer i kontakt med en kvinne som har opplevd vold fra partneren. Det er en utfordring når det gjelder å avdekke vold mot menn og nå frem til voldsutsatte menn med tilbud om hjelp, sier Margunn Bjørnholt som er forsker med professorkompetanse ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Bjørnholt forsker på vold i parforhold og vold i nære relasjoner, vold og kjønn og menn og maskuliniteter.

Les også: Vold mot kvinner: De skjulte slagene

Tallet lever sitt eget liv

I NKVTS omfangsstudie som er lagt til grunn for tallene som viser at 17 prosent av menn og 17 prosent av kvinner har opplevd vold fra partneren, har spørsmålene dreid seg om konkrete fysiske enkelthendelser.

- Omfangsstudier skiller vanligvis mellom hendelser som defineres som grove, og hendelser som defineres som milde. Det spørres for eksempel om du har blitt slått med flat hånd, blitt kløpet eller lignende, og om mer alvorlige hendelser som å bli slått med knyttet neve, sparket, truet med våpen eller banket opp. Det er de milde voldsformene som menn og kvinner i like stor grad oppgir at de har opplevd minst en gang i løpet av livet. Langt flere kvinner har opplevd å bli utsatt for vold mange ganger og for flere typer vold. Det er viktig å se på det samlede voldsbildet når vi skal sammenlikne kvinners og menns voldsutsatthet.

- Det er også et spørsmål om hvilken vold helsetjenesten og politiet skal fokusere på, og hva som kanskje ikke oppleves som vold av den som opplevde det. Det har vist seg i noen internasjonale studier at det er en overrapportering av hendelser som blir definert som mild vold, men der den som har oppgitt dette, kanskje ikke selv ser på det som vold ut ifra sammenhengen det skjedde i. Når man først har et tall, lever ofte det tallet sitt eget liv, sier Bjørnholt.

Husket ikke voldshendelsen

- I en kvalitativ intervjuundersøkelse tok vi på nytt kontakt med personer som i NKVTS omfangsstudie Vold og voldtekt i Norge (fem år tidligere) hadde rapportert en eller flere hendelser som faller inn under definisjonen av vold fra partner. Det viste seg da vi tok kontakt for å gjøre intervju om denne erfaringen, at mange ikke husket noen voldshendelse. Det er kjent fra andre studier at menn i mindre grad husker tidligere vold og også at menn i større grad rapporterer hendelser som blir kategorisert som vold, men som ikke ble opplevd som vold. Det var ikke mulig for oss å finne ut hvorfor det er slik, da oppfølgingsundersøkelsen var for liten til at den kunne si om dette er et generelt mønster. Men det kan være en feilkilde i omfangsstudier at særlig den såkalt milde volden blir overrapportert. Det er i dag enighet om at et ensidig fokus på fysisk vold og enkelthendelser ikke gir et godt bilde av voldsutsatthet. Av dem i omfangsstudien som hadde opplevd grov vold hadde også et flertall både av kvinner og menn opplevd ulike former for kontroll, men kvinner fryktet i større grad å bli skadet eller drept. Det er stor forskjell på å leve i en livssituasjon der du blir kontrollert og kanskje frykter for livet, og det å bli utsatt for en enkelthendelse. Den samme hendelsen kan også tolkes ulikt avhengig av om det er en mann eller en kvinne som utfører den. En mann opplever kanskje ikke en kvinne som noen stor trussel. 

Flertallet av voldsutøvere er menn

Ifølge Bjørnholt er det umulig å svare konkret på detaljerte spørsmål som hva slags type vold menn oftest blir utsatt for av partneren, og hvilke utfordringer som er spesifikke for menn som lever i et voldelig samliv.

- Menn som opplever slik vold fra partner at det får konsekvenser for liv og helse eller arbeidsevne, er en liten minoritet. Ser man bare på dem som har opplevd vold fra en kvinnelig partner, er det enda færre, ettersom noe av partnervolden skjer i samkjønnede par. Med så små tall som vi har i norske omfangsstudier, har vi ikke solid nok grunnlag for å sammenligne på detaljnivå. 

Les også: Menn som slår

Skam

Både menn og kvinner som har vært utsatt for vold kan oppleve skam. Det kan gjøre det vanskeligere å si ifra.
- Å bli utsatt for vold i et land som Norge, der alle er enige om at vold ikke skal skje i parforhold, oppleves helt klart som skamfullt. Om det er annerledes for menn enn det er for kvinner, vet jeg ikke. Det er nok også avhengig av hvordan man tolker det man opplever. Men det er enighet i Norge om at vold ikke skal være en del av et kjærlighetsforhold.

- Hva skjer med oss, mentalt sett, når vi blir utsatt for vold og trakassering på det stedet vi skal kunne søke trygghet og kjærlighet?

- I vår kultur bygger parforhold på gjensidig kjærlighet og det er noe vi frivillig går inn i. Da ser vi ikke for oss at det skal bli voldelig. Når volden som rammer, utøves av en partner vi selv har valgt av kjærlighet, blir det et voldsomt kræsj av forventninger. I vår kultur er det viktig både å finne en partner og å være lykkelig i parforholdet. Vold bryter med både personlige og kulturelle forventninger, sier Bjørnholt.

Vanskelig å forlate en voldelig partner

De som opplever vold, sier ofte at den psykiske volden er det verste: Slik vold består i kontroll, stalking, truende atferd, innskrenkning av frihet i og etter forholdet. Blant de som opplever alvorlig vold, opplever to tredeler også å bli utsatt for kontrollerende atferd.

- Hva skal til for å klare å forlate en partner som utsetter deg for vold?

- Det er kjent fra forskning at det er vanskelig både for kvinner og menn å forlate en voldelig partner. Det er mye som gjør det vanskelig. Utøveren har det ofte ikke så greit. Den som utsettes for volden, har omsorg for og kjærlighet til partneren. Samtidig kan den som utøver volden være manipulerende og uforutsigelig. Dette gjelder både kvinner og menn, i både heterofile og samkjønnede forhold. Frykt for egen eller barnas sikkerhet er også viktig, sier Bjørnholt.

Foreldresamarbeid kan føre til at volden videreføres

-Hvilke utfordringer kan foreldresamarbeid medføre etter et brudd med en voldelig partner?

- Vi har sett i kvalitativ forskning at særlig voldsutsatte mødre opplever at foreldresamarbeid etter brudd kan bli en arena der volden videreføres. Det kan dreie seg om kontroll og stalking, økonomi eller seksuelle overgrep i forbindelse med overlevering av barn. Det å skjerme barna mot en omsorgsperson som har utøvd vold, men som skal fortsette å fungere som forelder er en stor utfordring. Selv om vår forskning tyder på at det er særlig mødre som opplever dette, vil også fedre som har opplevd vold fra en partner som er forelder til felles barn kunne oppleve at det er krevende, sier Bjørnholt.

Lavere foreldreferdigheter

Det man vet en del om, er hvordan voldsutøvende menn er som fedre.
- Det er forsket på menn som går i behandling, fordi de har utøvd vold mot partner. Nylig forsvarte Henning Mohaupt sin doktorgrad om voldsutøvende menn som fedre. Denne studien fant at fedre som går i behandling etter å ha utøvd vold mot partner har problemer med å være gode nok fedre. I vår studie av vold i parforhold fant vi at mange mødre var bekymret for at barna skal ha samvær med fedre de opplever som uskikkede omsorgspersoner eller som de frykter skal utøve vold eller begå overgrep mot barna.

Passer ikke inn i bildet vi har av hvem som er offer

- I rapporten «Ikke verdt å gå til politiet med» er det beskrevet hendelser ved varsel om husbråk der mannen automatisk blir antatt å være gjerningspersonen. Hvordan blir menn møtt av politi og hjelpeapparat når det er de som er utsatt for vold?

- Menn som kommer i kontakt med politi eller hjelpeapparat etter vold i parforhold, er en liten minoritet. Det kan nok være at stereotypiske måter å tenke på gjør at man hopper til en slik konklusjon ved å anta at det alltid er mannen som utøver volden. På den andre siden anerkjennes det i Norge i dag at menn også kan oppleve vold i familien og at voldsutsatte menn har rett til hjelp. Alle krisesentre er pålagt å ha tilbud til menn. Vi kan dermed ikke si at menn som utsettes for vold, automatisk ikke blir sett som ofre i Norge i dag. Men et spørsmål man kan stille seg er hvor langt fremme dette er i bevisstheten til de som møter personer som blir utsatt for vold. Det er ikke gitt at dette bare gjelder menn. I vår studie fant vi at kvinner med høy utdannelse og status også opplever ikke å bli sett på som et voldsoffer. De passer heller ikke inn i bildet vi har av hvem som blir offer for vold, og har problemer både med selv å se seg som offer og å bli trodd, sier Bjørnholt.

Her får du hjelp

-Hvor kan man få hjelp dersom man blir utsatt for vold fra partneren?

- Både kvinner og menn har tilbud om samtale og opphold på krisesenter. Andre tjenester er også åpne for alle kjønn og noen organisasjoner og tilbud er spesielt rettet mot menn, som Utsatt mann, sier Bjørnholt.

Er du utsatt for vold? Snakk med noen du stoler på. Dette kan for eksempel være fastlegen din, familie, en venn, studenthelsetjeneste, helsesykepleier, psykolog eller familievernkontor.

dinutvei.no finner du oversikt over en rekke ulike instanser du kan ta kontakt med, og informasjon om hvordan du kan få hjelp.