Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Nyhetsartikkel

Skadelige effekter av solarier

Vi har i mange år visst at bruk av solarier øker risikoen for melanom, men hvor farlig er det? En ny studie gir oss svar.

solarium
Illustrasjonsbilde: Colourbox

Terje Johannessen, professor dr. med.

Sist oppdatert:

15. jan. 2026

I Norge dør det rundt 300 personer av melanom (føflekkreft) årlig og knappe 3000 personer får melanomdiagnosen per år1. Hovedårsaken er eksponering for ultrafiolett stråling, som genererer mutasjoner i melanocytter, og som driver deres transformasjon til melanom.

Annonse

Personer som bruker solarium, har høyere livstidsrisiko for melanom2, og deres melanomer oppstår i en tidligere alder3. Forekomsten av melanom har vært økende i flere tiår, sannsynligvis delvis fra økt screening4. I Norge har det vært en markant økning siden 1950-tallet, og vi er blant de landene med høyest forekomst i verden. Den økende forekomsten av melanom faller sammen med en økning i bruken av solarium og har særlig påvirket unge kvinner, de viktigste kundene i solariumsindustrien5.

Det er imidlertid uklart hvordan solariumbruk fører til utvikling av melanom. Formålet med den aktuelle studien publisert i ScienceAdvances var å undersøke dette6.

Et forskerteam sammenlignet journalene til rundt 3000 pasienter som brukte solarier med de til 3000 pasienter som ikke gjorde det. Etter å ha justert for faktorer som alder, kjønn, familiehistorie og solbrenthet, fastslo forskerne at pasienter som ble solbrune, hadde nesten tre ganger høyere sannsynlighet for å utvikle melanom enn de som ikke gjorde det. Videre var det mer sannsynlig at solingpasienter utviklet melanom på steder som vanligvis er skjermet fra solen, som korsryggen og baken. For å validere resultatene deres brukte forskerne også donorhud til å utføre DNA-sekvensering på cellene der melanom utvikler seg. De fant at hud fra solariumbrukere inneholdt nesten dobbelt så mange mutasjoner som hud fra ikke-brunere.

Forskerne bak studien mener at solarier må ha en kreftadvarsel som ligner den på sigarettpakker, og bemerker at Verdens helseorganisasjon klassifiserer røyking, asbest og solarier som å være på samme nivå av kreftfremkallende stoffer.

I Norge er det strenge regler for solarier: 18-årsgrense med obligatorisk alderskontroll, krav om at driftspersonell tar «Solarieprøven», og at kun godkjente UV-type 3 apparater brukes, i tillegg til strenge informasjonskrav til kunder på grunn av økt hudkreftrisiko. Det er ingen trygg nedre grense, og nordiske myndigheter fraråder all bruk.

  1. Folkehelseinstituttet. Melanom (føflekkreft) i hud. Sist endret 16.06.2025. www.fhi.no
  2. Boniol M, Autier P, Boyle P, Gandini S. Cutaneous melanoma attributable to sunbed use: systematic review and meta-analysis. BMJ. 2012;345:e4757. Published 2012 Jul 24. doi:10.1136/bmj.e4757 DOI
  3. Ghiasvand R, Rueegg CS, Weiderpass E, Green AC, Lund E, Veierød MB. Indoor Tanning and Melanoma Risk: Long-Term Evidence From a Prospective Population-Based Cohort Study. Am J Epidemiol. 2017;185(3):147-156. doi:10.1093/aje/kww148 DOI
  4. Welch HG, Mazer BL, Adamson AS. The Rapid Rise in Cutaneous Melanoma Diagnoses. N Engl J Med. 2021;384(1):72-79. doi:10.1056/NEJMsb2019760 DOI
  5. Héry C, Tryggvadóttir L, Sigurdsson T, et al. A melanoma epidemic in Iceland: possible influence of sunbed use. Am J Epidemiol. 2010;172(7):762-767. doi:10.1093/aje/kwq238 DOI
  6. Gerami P, Tandukar B, Deivendran D, et al. Molecular effects of indoor tanning. Preprint. bioRxiv. 2024;2024.06.04.597225. Published 2024 Jun 5. doi:10.1101/2024.06.04.597225 DOI
Annonse
Annonse