Informasjon

Gipsbehandling, mulige komplikasjoner

Sirkulær gips kan bli for trang og kan dermed hemme blodsirkulasjonen i armen eller beinet. Også andre komplikasjoner kan oppstå i forbindelse med gipsing.

Temaside om Korona

Ulike typer beinbrudd

De fleste beinbrudd oppstår som et resultat av en skade etter ett uhell. Hvor alvorlig bruddet er, og hva som forårsaket bruddet, er avgjørende for hvor bra du kan bli etterpå. Bruddet påvises som regel med et røntgenbilde. Vi skiller mellom flere typer brudd, noen av de vanligste er som følger:

  • Lukket brudd. Dette er den vanligste typen brudd, her er det inntakt hud over bruddstedet.
  • Brist (fissur). Dette er også et slags brudd, men her er ikke beinbitene kommet ut av stilling. Beinet har akkurat samme stilling som før bruddet, men det går en bruddlinje gjennom beinet.
  • Åpent brudd. Et brudd hvor skaden eller beinsplintene stikker ut gjennom huden på en slik måte at selve beinet er blottlagt. Risikoen for infeksjoner er da høy, og flere tiltak settes i verk for å motvirke komplikasjoner.
  • Belastningsbrudd. Disse kalles også stressbrudd og skyldes gjentatte belastninger mot beinet. I forbindelse med de gjentatte belastningene dannes små "mikro-brudd" i beinet. Blir disse mikrobruddene mange nok, vil de kunne gå sammen og forårsake et større brudd (mange bekker små ...). Dette er en type brudd som kan ses f.eks. hos soldater på utmarsjer, idrettsutøvere som utsetter visse bein for store belastninger, etc.
  • Brudd som følge av underliggende sykdom (patologiske brudd). Dette er en type brudd som skyldes støt eller belasning som normalt ikke ville medført noen skade. Bruddet skyldes en sykdom i selve beinet. Vanlige årsaker er beinskjørhet eller en svulst.

Behandling og prognose

Dersom du har et beinbrudd - og ikke en brist - vil legens første oppgave være å sette bruddet på plass. Det vil si sørge for at bruddbitene står i så god stilling i forhold til hverandre som mulig, før det legges på gips. I noen tilfeller er bruddet av en slik art at bruddbitene må festes til hverandre med en skrue, metallpinner eller metallplate. Det gjøres ved en mindre operasjon.

Etter tilheling vil nok bruddstedet aldri oppnå helt den samme styrken som benet rundt, men etter ca 80 dager vil et brudd hos en voksen ha gjennvunnet 80 prosent av sin gamle styrke. Det at beinet nå ikke er fullt så solid som før bruddet, har som regel ingen praktisk betydning, da det fortsatt er kraftig nok til å klare alle oppgaver som ikke er helt ekstreme. Det er mange faktorer som påvirker tiden det tar for et brudd å tilheles (alder, hvor bruddet sitter, hvor komplisert bruddet var), så dette må du spørre legen om.

Komplikasjoner til gipsbehandling

De aller fleste opplever ingen vesentlige problemer i forbindelse med gipsbehandlingen, men det er likevel viktig at du kjenner til hvilke problemer som kan oppstå, slik at nødvendig behandling kan settes i verk før ubotelig skade er skjedd.

  • Infeksjoner i skaden eller under gipsen. Dette skjer først og fremst i de tilfeller der det opprinnelig forelå et åpent brudd, det vil si at bruddet har stukket hull på huden. Ved økende smerter og ubehag omkring bruddstedet er det nødvendig å fjerne gipsen for å kunne vurdere infeksjonsrisiko eller infeksjon, og eventuelt foreta sårstell. I noen tilfeller tar man hensyn til dette når gipsen legges. Det kan lages et "vindu" i gipsen som tillater inspeksjon av sårområdet. Gipsen vil da ikke være like god som en helgips, og du bør utvise ekstra forsiktighet med ikke å få trykk eller skade mot "vinduet".
  • Kompartment syndrom / muskellosjesyndrom. Dette er et fenomen som kan oppstå om gipsen er for trang. Det fører til at bløtvevet under gipsen klemmes sammen og blodforsyningen blir dårligere. Dette kan gi vevsskade i muskler og sener, og uten rask behandling kan skaden bli varig. Ta snarlig kontakt med lege/legevakt dersom du opplever kraftig smerte, nummenhhet og prikking, kald, blek eller blåfarget hud og vansker med å bevege ledd eller fingre/tær nedenfor gipsen. Ved å klippe opp eller løsne litt på gipsen kan du unngå alvorlig skade.
  • Trykksår. Kan oppstå hvis gipsen gnisser eller presser for hardt på huden. Tilstanden er lett å oppdage og enkle tiltak som polstring og plastring kan forhindre sårdannelse.
  • Dårlig bruddtilheling. Dersom bruddet gror skjevt sammen, vil det kunne føre til feilstilling og nedsatt funksjon i den skadete armen eller beinet. Et annet problem oppstår hvis bruddet ikke vil gro, og bruddendene ikke fester seg til hverandre. Dette er et problem som ofte må korrigeres kirurgisk. Enkelte brudd gror også tregere enn en skulle forvente. Eldre mennesker trenger lengre tid for å hele en skade enn det barn og unge gjør. I noen tilfeller må en akseptere at gipsen er nødvendig i lengre tid enn først antatt.
  • Vekstforstyrrelser. Barn kan være utsatt for vekstforstyrrelser i den utsatte kroppsdelen, dette gjelder særlig hvis et brudd går gjennom det vi kaller vekstplaten. Et resultat av dette kan bli at den skadeutsatte ekstremiteten blir kortere enn den skulle vært.
  • Slitasjeskader. Gikt og slitasjeskader kan også oppstå i de involverte leddene etter et brudd. Dersom et brudd går inn i leddflaten, kan dette innebære at leddflaten ikke blir så glatt som den skal være. Dette kan gi smerter og giktplager. Også avstivning med gips kan i noen tilfeller gi forbening og avstivning/gikt i ledd. Bruskdannelsen i leddene kan også bli permanent endret av skaden, noe som kan gi leddsmerter og redusert funksjon.
  • Refleksdystrofi eller regionalt smertesyndrom. Dette er en sjelden smertetilstand som kan komme etter en skade. Muligens er tilstanden en del av muskellosjesyndromet. Vi vet ikke helt hva som forårsaker den, ei heller hvordan den best skal hjelpes. Det er dog flere tiltak som kan hjelpe, så ikke gi opp!

Etter bruddet

Et gjennomgått beinbrudd innebærer en skade som medfører en varig, liten svakhet på bruddstedet. Vanligvis vil du ikke merke noe til denne svakheten på sikt. Ved å unngå skader og belastninger mot bruddstedet mens du går med gips, øker du sjansen for at alt skal gå bra. I et annet dokument finner du råd om hvordan du bør oppføre deg under gipsbehandling. Hvis du har vært uheldig og fått plager etter et brudd, så si i fra. Ikke alt kan rettes på, men det aller meste kan bli bedre med god hjelp!