Informasjon

Gipsbehandling - stell av gipsen

Gips brukes til å avstive et område med et brukket bein. For at bruddet skal gro best mulig, trenger det ro og beskyttelse.

Hva er formålet med gipsen?

Gips brukes som regel for å beskytte et brukket eller bristet ben i kroppen din. For at dette bruddet skal gro best mulig og gjennvinne mest mulig av sin funksjon, er det viktig at det får ro og beskyttelse. Et bein som gror skjevt, kan gi livslange plager, så det er fornuftig å ta godt hensyn til bruddet.

Etter gipsing vil de fleste ha litt smerter fra beinbruddet de første dagene. Belastning vil øke smertene fra bruddstedet. Litt verking må du med andre ord tåle, men sterkere smerter og "smertestøt" er som regel et budskap fra kroppen om at den tøyes for langt - at belastningen på bruddstedet er for stor. Da må du lytte til kroppen din og ta kontakt med helsepersonell!

Ulike typer gips

En gips er i de fleste tilfeller laget av det kalkholdige materialet gips. Men ved lengre gipsbehandling, samt når hevelsen har gitt seg, er det blitt vanligere å benytte et sterkere men lettere materiale - "gips" laget av glassfiber.

Hvilken type gips som brukes, og hvordan den formes, er avhengig av funksjonen den er tiltenkt, og hvor på kroppen den er plassert. Som regel bør leddet over og under bruddstedet avstives, men noen ganger er ikke dette formålstjenelig. En lege vil som regel avgjøre hvilken form gipsen bør ha.

Påføring av gipsen

Gipsingen starter med å legge en foring eller "sokk" mellom gipsen og huden. Foringen skal beskytte huden mot den harde gipsen. Deretter påføres gipsen, enten som klassisk gips eller glassfiber. Begge typene påføres mens de er fuktige, da de vil bli harde og uformelige når de har tørket. Under tørkingen av gipsen foregår det kjemiske reaksjoner i materialet som gjør gipsen varm. Temperaturen vil aldri bli så høy at det medfører noe problem.

Gipsen vil begynne å hardne i løpet av noen minutter, men det tar gjerne én dag eller to før den har tørket fullstendig og oppnådd sin fulle styrke. I denne perioden er det lurt å være ekstra forsiktig med gipsen da den har lettere for å sprekke eller knekke.

Særlig tidlig etter skaden velger man ofte en kalkgips. De lettere og sterkere glassfiber-"gipsene" er noe dyrere, og de velges gjerne når hevelsen i bruddstedet har gått ned. Når hevelsen er borte, vil gipsen kunne blir for rom, og den må byttes ut med en ny gips. Dette skjer vanligvis i løpet av den første uken. Glassfibergipsen kan ha mange ulike farger, uten at dette har noen praktisk betydning.

Unngå hevelse på bruddstedet

Ved et brudd vil kroppen sende mange celler til skadestedet for å reparere skaden - det oppstår en betennelsesreaksjon (inflammasjon). Det er dette som forårsaker hevelsen rundt skadestedet, og som også er skyld i mye av smerten fra skaden. Ofte overreagerer kroppen, inflammasjonen blir kraftigere og hevelsen blir større enn det som strengt tatt er nødvendig. Ulike tiltak, eller kombinasjoner av tiltak, kan bidra til å dempe hevelsen.

  • Nedkjøling. Får blodårene på skadestedet til å trekke seg sammen, noe som igjen fører til mindre hevelse. Kuldepakninger mot skadestedet kan derfor være effektive (men ikke ha is direkte mot huden ved skaden, det kan gi frostskader i huden). Du bør heller ikke bruke fuktige kuldepakninger i nærheten av en gips, da dette kan løse opp og skade gipsen. Skal du bruke kulde til å redusere en hevelse, vil det mest effektive være å anvende kuldepakningen i 15 minutter hver time i den våkne delen av døgnet. Dette bør du fortsette med de første 24-48 timer etter skaden.
  • Hold bruddstedet høyt. Du unngår hevelse dersom bruddstedet (armen eller beinet) holdes høyt (over hjertenivå). Dette gjelder først og fremst de første 48 timene etter skaden. Gjennom å redusere hevelsen, dempes også eventuelle smerter. Å bygge opp med puter slik at skadestedet ligger høyere enn hjertet, er lurt, også natten gjennom.
  • Kompresjon (sammenklemming). For eksempel fra en støttestrømpe, hjelper også til å holde hevelsen tilbake. Hvile - det å holde skadestedet mest mulig i ro, vil også redusere hevelsen. En gips vil normalt holde hevelsen tilbake ved å utøve en viss kompresjon. Men vær på vakt ovenfor at gipsen ikke klemmer for mye. Det kan medføre nedsatt blodgjennomstrømning, noe som i verste fall kan gi varige skader på nerver og vev under og nedenfor gipsen. Tegn på at dette er i ferd med å skje, er nummenhet nedenfor gipsen, blåfarging av fingre/tær og sterkere smerter enn normalt.

Stell godt med gipsen din!

Det er viktig at du tar hensyn til gipsen. For at gipsens funksjon skal være best mulig, og at din skade skal kunne leges så godt som mulig, er det viktig at gipsen holder sin form. Dette kan du sørge for ved å holde gipsen tørr og ren. Dersom gipsen blir veldig løs i forbindelse med at hevelsen går ned, bør du kontakte lege. Særlig gjelder det om gipsen da også gnisser mer mot huden.

I og med at gipsen tåler vann så dårlig, vil det være viktig å få den best mulig beskyttet ved bad eller dusjing. Bruk en tett plastpose eller lignende for å holde den tørr. På apotek eller helsebutikker selges det egne dusjposer for gips, gjerne med en borrelås for å forsegle posen. Det er som regel bedre å ta et bad enn en dusj. Har du et badekar, kan du jo holde den gipsede kroppsdelen ute av vannet.

Dersom en glassfibergips blir fuktig, må du sørge for at den tørkes grundig. Fukt i disse gipsene vil også medføre oppvekst av muggsopp, råtten og vond lukt og ugunstige forhold for huden i området. I og med en glassfibergips ikke er helt tett, kan en hårtørrer satt på ingen eller lav varme være effektiv i tørking av gipsen. Dersom du tror gipsen er ødelagt eller for fuktig, så ring heller sykehuset/stedet hvor du ble gipset, for å forhøre deg om gipsen må byttes ut.

Andre råd for vedlikehold av gips

  • Ikke utsett gipsen for harde støt eller krafige påkjenninger, den kan knekke
  • Ikke putt noe på innsiden av gipsen, og ikke bruk strikkepinner eller liknende til klø, da dette kan forårsake sår i den nå skjørere huden under gipsen. Talkum, pudder eller lotion har heller ingenting å gjøre under en gips
  • Ikke juster eller endre på en gips ved å skjære bort kanter eller endre den fysisk på andre måter, da dette kan ødelegge funksjonen til gipsen eller få den til å brekke. Om en glassfibergips har litt rufsete ender, kan du glatte disse med en metallfil. Dersom gipsen er vond eller irriterer hud, så ta kontakt med avdelingen hvor den ble laget for en vurdering av om gipsen må justeres eller byttes
  • Dersom du går med armen i fatle, kan det være nyttig å feste en håndduk eller liknende under båndet som går rundt nakken - spesielt dersom du føler at fatlet gnager i nakken, og huden begynner å bli sår/irritert
  • Om gipsen er på foten, så unngå å gå og støtte deg på gipsen så langt det er mulig, med mindre du har fått tillatelse til dette
  • Dersom du får beskjed om at gipsen tåler lett gange, vil en gipssko som regel være gunstig. Slike sko beskytter gipsen fra å bli helt utslitt, samt at de kan gjøre det lettere å gå
  • Det kan være nødvendig med krykker for å kunne bevege seg med en gips på foten. Sørg for at disse er justert slik at de fungerer best mulig for akkurat deg!

Fjerning av gips

Ikke forsøk å ta av gipsen på egen hånd. Når det er tid for dette, vil lege/personalet på gipsavdelingen ta den av for deg. De har sag/instrumenter som er spesiallaget for dette formålet. En gipssag er et verktøy som ikke sager i hud eller myke strukturer. Den virker ved at den har et rundt metallblad som vibrerer frem og tilbake (bladet går ikke rundt). Sagbladet kan bli varmt dog, og friksjonen i sagbladet kan også forårsake små brannsår. Om dette skulle skje, er det litt ubehagelig, men som regel helt ufarlig.

Når gipsen er saget opp, brekkes den gjerne av med et verktøy som minner om en "omvendt" tang. Deretter klippes strømpen og foringen i gipsen av med en saks konstruert for dette formålet.

Etter lengre gipsbehandling kan kroppsdelen som var beskyttet av gipsen, se litt annerledes ut enn den på motsatt side. Huden er gjerne blekere da den ikke har vært utsatt for lys og vær på en god stund, og av samme grunn vil nok også huden være litt mer skjør og rynkete enn du er vant med. Det er heller ikke uvanlig at hårveksten under gipsen har endret seg litt, som oftest er den litt økt enn på motsatt side. Slike fenomen vil normalisere seg selv etter kort tid. Den gipsede hånden/foten vil ofte også være litt tynnere og svakere enn på motsatt side, dette skyldes manglende bruk av musklene i perioden under gipsen. Ledd som har vært stivet av under gipsen, vil være såre og stive etter skaden og behandlingen, og det vil ta tid og tålmodighet før de igjen oppnår full bevegelse.

Varselstegn - når bør du kontakte helsepersonell?

Hold til en hver tid øye med gipsen din. Dersom gipsen er betydelig forringet, eller det oppstår røde eller irriterte hudområder som følge av gipsen, er dette ting du bør ta opp med legen i løpet av kort tid (timer/dager). Dersom noe av følgende oppstår, bør du kontakte lege/legevakt snarlig:

  • Om gipsen blir alvorlig fuktig, skadet eller brekker
  • Dersom huden blir misfarget (blå eller grå) - dette kan skyldes en underhudsblødning, men det kan også skyldes sirkulasjonsforstyrrelser. Det samme gjelder om fingre/tær nedenfor gipsen blir nummne, prikker eller blir kalde
  • Hevelsen blir større enn før gipsen ble laget
  • Blødninger, væsking eller ille lukt kommer fra gipsen
  • Om ny eller kraftig smerte oppstår fra bruddstedet

Husk - dersom du er usikker på om alt er som det skal, er det bedre å ta en telefon eller en tur på legevakten, enn å få et handikap som du må leve med resten av livet. God bedring!