Informasjon

Hva skjer ved blødning?

Dersom en blodåre er skadet, vil den snurpe seg sammen på skadestedet og blodlevringsprosessen (koagulasjonen) starter.

Blodårene

Hos en gjennomsnittlig voksen er det ca. 6 liter blod som sirkulerer rundt i kroppen. En annen måte å beregne blodvolumet på er å regne at kroppen inneholder 1 liter blod per 13 kg kroppsvekt. Hovedbestanddelen i blodet er en væske som kalles plasma. Denne væsken inneholder røde og hvite blodceller samt blodplater som spiller en viktig rolle for å få blodet til å levre seg, tette igjen hull som oppstår i blodårene.

Arterier, kapillærer og vener

Blodet transporteres rundt i kroppen av blodårer som kalles pulsårer (arterier - røde), hårrørsårer (kapillærer) og samleårer (vener - blå).

  • Arterier er blodårer som har muskulatur i blodåreveggen, som derfor er relativt tykk, og der blodet strømmer under høyt trykk. Arterier transporterer blod rikt på oksygen fra hjertet og ut til kroppens vev.
  • Kapillærer er bittesmå, tynnveggede kar som forbinder arteriene med venene. Deres tynne vegg tillater oksygen og andre næringsstoffer å passere ut til kroppens vev, mens avfallsstoffer som karbondioksyd passerer andre veien og inn i karet.
  • Vener er blodårer som fører blod med lite oksygen tilbake til hjertet. Disse blodårene har tynnere, mindre muskulære vegger enn arteriene.

Dersom en blodåre er skadet, vil den snurpe seg sammen på skadestedet og blodlevringsprosessen (koagulasjonen) starter.

Hvordan blodet levrer seg

En blodlever, en koagel, er en tett plugg som dannes fra blodet, enten spontant inne i et blodkar (blodpropp, trombe), eller som resultat av lekkasje fra karet (blødning). En blodkoagel som dannes utenfor et blodkar, dannes vanligvis som følge av skade på karet. Det kan skyldes et sår der blod lekker ut gjennom huden fordi blodkarene under hudoverflaten er skadet, og blodet levrer seg for å stanse blødningen. Samtidig trekker blodkaret seg sammen for å begrense strømmen av blod ut av såret.

Ved blødning fra et sår klumper blodplatene seg sammen på skadestedet. Blodplatene og skadete blodkar reagerer sammen og danner et stoff som heter trombin. Dette stoffet reagerer i sin tur med blodproteiner og danner såkalte fibrinfilamenter - trådliknende vev - som danner et maskenett på sårstedet slik at lekkasjen i blodårene forsegles.

Flere blodplater samt røde og hvite blodceller samler seg på innsiden av fibrinnettet. Fibrinfilamentene trekker seg så sammen og en blodkoagel dannes raskt. Etter hvert hardner koagelet og en beskyttende skorpe dannes over kuttstedet, som så tilheler og kan etterlate seg et arr.

Indre blødning

Dette kan skyldes skade på et indre organ fra en skade som er påført av et brukket bein, for eksempel ved bekkenbrudd eller lårbeinsbrudd. Begge disse tilstandene kan forårsake alvorlig blødning inne i kroppen. Det kan også være en stump skade mot leveren eller milten som gjør at disse organene kan revne.

Indre blødning bør mistenkes hvis den skadete frembyr tegn på sjokk, hvis det er en stor hevelse på skadestedet eller hvis den skadete kjenner kraftig ømhet i buken.

Sjokk

Denne livstruende tilstanden inntrer når sirkulasjonen av blod rundt i kroppen minsker betydelig, og der livsviktige organer som hjerne og hjerte ikke får nok oksygen. Sjokk skyldes vanligvis et stort blodtap, men det kan også oppstå som følge av stort væsketap ved brannskade, brekninger eller diaré, eller en alvorlig allergireaksjon (anafylaktisk sjokk). Øyeblikkelig medisinsk behandling er avgjørende.

Tegn på sjokk

  • Blek, kald og klam hud
  • Rask og senere svak puls
  • Kvalme
  • Tørste
  • Rask og overflatisk pusting
  • Uro
  • Gjesping og sukking
  • Gradvis tap av bevissthet. Død dersom behandlingen er utilstrekkelig

Viktige førstehjelpstiltak

  1. Behandle skader
    • Ta hånd om tydelige skader som blødning, forbrenninger eller brukne bein
  2. Få den skadete til å ligge ned
    • Hjelp den skadete til å ligge ned
    • Hev bena over hjertenivå dersom de ikke er skadet
    • Berolige den skadete
  3. Hold den skadete varm
    • Beskytt den skadete mot kulde, om nødvendig bres et teppe eller en kåpe rundt vedkommende
    • Ring 113 etter ambulanse
  4. Følg med den skadete
    • Registrer regelmessig livsviktige funksjoner som grad av bevissthet, puls og pust, inntil hjelp ankommer
  5. Ikke la den skadete spise eller drikke noe fordi det senere kan være nødvendig å ha pasienten i narkose på sykehuset