KvalitetssjekkLettere i pusten?
Fra nå av er det vanlig med hyppigere svangerskapskontroller. Når barnet glir lenger ned i bekkenet, blir det lettere for deg å puste. Men da merker du sikkert at trykket mot blæren blir større, og toalettbesøkene blir hyppigere. Dersom barnet ditt ennå ikke ligger med hodet ned i bekkenet, men istedenfor ligger i seteleie, eller enda mer uvanlig - i tverrleie, er det aktuelt at du blir vurdert på sykehuset slik at det kan planlegges hvordan du kan føde. Eventuelt vil fødselslegene på sykehuset forsøke å gjøre "utvendig vending" - det vil si man prøver å snu ungen slik at den får hodet ned.
Keisersnitt
Keisersnitt benyttes nå langt hyppigere enn tidligere. 12 prosent av alle fødsler i Norge skjer nå med keisersnitt. Som ved vanlig fødsel via skjeden kan barnefar eller en annen person kvinnen ønsker å ha med, være tilstede under inngrepet (ved planlagte keisersnitt). Melkeproduksjonen og alle andre hormonelle prosesser i mors kropp går også sin vanlige gang, uavhengig av om barnet er forløst med keisersnitt eller ikke.
Svangerskapsforgiftning
Svangerskapsforgiftning, preeklampsi, er en tilstand der den gravide har forhøyet blodtrykk og protein i urinen eller andre tegn på dårlig fungerende organer.
Tilstanden kan gi symptomer fra de fleste av kroppens organer, men du kan også være helt uten plager - særlig tidlig i forløpet. De vanligste plagene ved alvorlig svangerskapsforgiftning er kraftig hodepine, øyesymptomer som uklart syn og lysskyhet, kvalme, magesmerter og uro, kraftig økte ødemer i ansikt, ben og hender. Ødemer (hevelser) er vanlig i svangerskapet og er ikke nødvendigvis et tegn på svangerskapsforgiftning.
Svangerskapsforgiftning oppstår etter svangerskapsuke 20, og forekomsten er økende frem mot fødsel. Tilstganden opptrer i to til fire prosent av alle svangerskap. En sjelden gang utvikle tilstanden seg til eklampsi som er en svært alvorlig tilstand.
Melkeproduksjon
Østrogener og progesteron er nødvendige for den fysiske utviklingen av brystene i svangerskapet. Begge disse hormonene har dessuten den effekten at de hemmer utskillelsen av melk. Motsatt har hormonet prolaktin en stimulerende effekt på melkeproduksjonen. Dette hormonet skilles ut av mors hypofyse, og mengden prolaktin i blodet øker jevnt fra 5. uke av svangerskapet og frem til fødselen. På det tidspunktet er mengden prolaktin i blodet 10-20 ganger det normale nivået hos den ikke-gravide kvinnen. I tillegg produserer morkaken store mengder av hormonet "humant chorionisk somatomammotropin" (hCS) som har sammenfallende effekt med prolaktin.
På tross av de store mengdene prolaktin og hCS, så sørger de hemmende effektene til østrogen og progesteron for at bare noen milliliter væske produseres per dag frem til fødselen. Den væsken som produseres de siste dagene før og de første dagene etter fødselen, kalles kolostrum. Den inneholder omtrent de samme konsentrasjonene med proteiner og melkesukker (laktose) som melken, men den inneholder omtrent ikke fett, og den maksimale produksjonshastigheten er bare 1/100 av den senere melkeproduksjonen.
Umiddelbart etter fødselen vil det plutselige bortfallet av østrogen og progesteron som har blitt skilt ut fra morkaken, sørge for at den melkestimulerende effekten av prolaktin setter inn for fullt. Over de neste 1 til 7 dagene vil brystene begynne å skille ut store mengder melk i stedet for kolostrum. Foruten prolaktin spiller også andre hormoner (veksthormon, kortisol, paratyreoideahormon og insulin) en viktig rolle i melkeproduksjonen og sørger for at råstoffene til melkeproduksjonen er tilgjengelig (aminosyrer, fettsyrer, glukose og kalsium).
Etter fødselen vil basalnivået av prolaktinutskillelse gå ned til ikke-gravid nivå over noen uker. Men hver gang mor ammer barnet, vil det gå nervesignaler fra brystvorten til hjernen (hypothalamus og hypofysen) og sørge for en 10-20 dobling av prolaktinutskillelsen som varer i ca. 1 time. Dette prolaktinet virker på morens bryst og sørger for at brystkjertlene produserer mer melk og at alveolene fylles opp og er klar til neste amming.
Hvis ammingen stanser, og prolaktinstimuleringen forsvinner, så vil brystene tape sin evne til å produsere melk i løpet av en uke eller så. Motsatt kan melkeproduksjonen fortsette i årevis dersom barnet fortsetter å suge brystet, selv om melkemengden normalt avtar markant etter 7 til 9 måneder.