Det er lov å være lei
Du er sikkert lei av å være gravid, men nyt de siste dagene med barnespark i magen. Mange oppdager at de savner sparkene når babyen endelig er født. Det går sikkert ikke mange minutter uten at tankene dine dreier innom fødselen. Noen er spente og nervøse for at dagene skal bli lange og ventetiden enda lengre. De fleste ser nå frem til å avslutte svangerskapet. Dersom du lurer på hvilke muligheter du har for smertelindring under fødselen, kan du lese mer om det her: Smertelindring ved fødselen.
For tidlig vannavgang
For tidlig vannavgang er når fostervannet går uten at det er andre tegn til at fødselen har startet. 6-12 prosent av alle fødende er uten rier i inntil en time etter at fostervannet har gått. Du kan lese mer om dette her. Dersom fostervannet går, og det ikke fører til fødsel, må du innlegges sykehus på grunn av høy infeksjonsfare.
Fødselen
Det skilles mellom tre stadier av fødselen:
- Åpningsfasen. Livmoren begynner å trekke seg sammen og presser det ufødte barnet mot fødselsåpningen (livmorhalsen). Muskelsammentrekningene -riene - fører til at livmorhalsen begynner å åpne seg.
- Utdrivningsfasen. Livmorhalsen er nå helt åpen og klar for at barnet kan passere gjennom. Pressrier presser barnet ned gjennom morens bekken og ut gjennom skjedeåpningen.
- Etterbyrdsfasen. Livmoren kvitter seg med morkaken, og fødselen er da over.
Sammentrekningene i livmoren under fødselen starter hovedsakelig på toppen av livmoren og sprer seg så nedover livmoren. Også intensiteten av sammentrekningene er sterkest på toppen og avtar nedover i livmoren. Sammentrekningene har dermed den effekten at de tvinger fosteret nedover mot livmorhalsen.
Ettersom fødselen skrider fremover, øker riene i hyppighet og intensitet, og det blir bare korte pauser mellom riene. Det er gunstig at det er pauser mellom riene, fordi riene klemmer sammen blodårene som forsyner morkaken med oksygen og næring. Hadde riene vært konstante, ville fosteret fått alvorlig oksygenmangel (hypoksi).
I omtrent 95% av tilfellene er det hodet som kommer først. Hodet virker som en plog som åpner fødselskanalen for fosteret. Det er også en fordel at hodet er den største delen av fosteret. Når det er plass nok til hodet, så er det plass nok også for resten av fosteret gjennom fødselskanalen.
Det første og viktigste hinderet for utdrivning av fosteret, er livmorhalsen. Mot slutten av svangerskapet blir denne delen av livmoren myk og bløt og lar seg strekke ut under fødselen. Under åpningsfasen utvides livmorhalsen stadig mer inntil den er så vid som svarende til fosterhodet. Denne fasen varer vanligvis 8 til 24 timer ved første fødsel, mens den ved senere fødsler kan vare bare minutter.
Når det er full åpning av livmorhalsen, sprekker vanligvis fosterhinnene og fostervannet tømmer seg plutselig gjennom skjeden. Deretter beveger fosterhodet seg raskt ned i fødselskanalen og ved gode skyv ovenfra vrir fosteret seg ut gjennom fødselskanalen inntil fødselen er fullført. Denne utdrivningsfasen kan vare så kort som 1 minutt hos kvinner som har født før, til 30 minutter eller mer hos førstegangsfødende.
Seteleie og tverrleie
Når setet eller foten/føttene til barnet blir den førende delen ved fødselen, kalles det seteleie. Ved tverrleie ligger barnet på tvers av det som er normalt.
Tre til fire prosent av alle barn som fødes, ligger i seteleie til termin, og andelen øker ved for tidlige fødsler.
Seteleie som vedvarer, kan skyldes forhold både på morens og fosterets side. Hos moren kan trangt bekken, mange tidligere fødsler, unormal livmor, forliggende morkake eller for mye fostervann føre til seteleie. På samme måte kan for tidlig fødsel, vannhode, misdannelser eller lammelser hos barnet være årsak til denne tilstanden. Man finner imidlertid sjelden en sikker enkeltårsak til seteleie.
Ved seteleie vurderes forløsningsmåte blant annet ut ifra bekkenets og fosterets størrelse, kvinnens preferanser og størrelsen på eventuelt tidligere barn.
Ifølge tall fra Medisinsk fødselsregister i Norge var det i 2019 totalt 55 246 fødsler. Av disse ble 8668 eller 15,9 prosent av de fødende forløst ved keisersnitt og 5763 av disse var hastekeisersnitt. Det var totalt 2547 seteleiefødsler. Av disse ble 1685 barn forløst med keisersnitt mens de øvrige hadde vaginal forløsning.