KvalitetssjekkMuskel- og skjelettsystemet kalles derfor også bevegelsesapparatet. Det regnes som kroppens største organsystem og består av 206 bein, omtrent 650 viljestyrte muskler (også kalt skjelettmuskulatur) samt ledd, brusk, sener og bindevev. I tillegg beskytter skjelettet kroppens vitale organer, lagrer mineralet kalsium og produserer blodceller. De fleste av muskel- og skjelettsystemets strukturer har sin opprinnelse i det midterste cellelaget i embryoet, mesodermen.
Kroppen lages stykkevis
Allerede i svangerskapsuke 6 har det C-formede embryoet fire små knopper som senere skal bli barnets armer og bein. Mesodermen, liggende langs midten av ryggen, deles opp av furer som går på tvers og gir embryoet et segmentalt eller oppstykket utseende. Vevsblokkene som dannes mellom furene, kalles somitter eller urvirvler. Hver somitt danner kimen til ben, skjelettmuskulatur og sener tilhørende sitt segment. Bestemte gener (HOX-gener) bestemmer rekkefølgen på somittene, det vil si hvilke som hører til hode eller hale.
Skjelett og muskulatur lages fra somitter
Somittene er utgangspunktet til barnets akseskjelett (ryggsøyle og ribbein) og ryggmuskulatur. Segmentene er ordnet som små blokker på hver sin side av nevralrøret i midten, som senere blir sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen). En bit av somitten gir opphav til ryggvirvler og ribbein, mens en annen danner viljestyrt ryggmuskulatur som gjør at vi kan bøye og strekke ryggen. Snart forsynes musklene i armer og bein av nerver som vokser ut fra ryggmargen (spinalnerver) og finner veien gjennom åpninger mellom ryggvirvlene. Barnet får reflekser.
Hjernen styrer musklene
Motoriske områder i de to storhjernehalvdelene kontrollerer viljestyrte muskler og gjør at fosteret kan bevege seg i livmoren. Fra svangerskapsuke 16 «trener» fosteret stadig på å gjøre flere frivillige bevegelser. Armene utvikler seg raskere enn beina. Fra svangerskapsuke 9 består armen av skulder, overarm, albue, underarm og håndplate. Etter hvert kan man se antydning til tommel og fingre på håndplaten. Bena utvikles litt saktere, men de tar igjen armene noen uker senere. I fosterperioden og fram mot fødselen vokser både armer og bein mye i lengde.
Brusken omdannes til bein
Bein kan dannes på to måter. Enten direkte ved hjelp av celler som lager beinvev, eller indirekte ved at bruskvev omdannes til beinvev. Mesteparten av kroppens bein lages indirekte med en forutgående bruskmodell som grunnlag. Fra svangerskapsuke 10 og fram mot fødselen omdannes bruskskjelettet gradvis til solid bein. Dette er en lang og møysommelig prosess hvor knoklene brytes ned samtidig som de bygges opp for å oppnå ønsket form. Selv uker etter fødselen er store deler av barnets skjelett bestående av brusk. Det gjør det mulig for skjelettet å vokse i lengde og bredde ved at stadig mer brusk lages og omdannes til bein. Et nyfødt barn har derfor 300 bein som gradvis omdannes til 206 bein med alderen. Beinplatene som utgjør mesteparten av hodeskallen, er noen av de som dannes direkte. Mellom platene ligger mykere, uforbenede partier (fontaneller). Det gjør at barnets hode kan tilpasse seg trange forhold under fødselen.
Vil du vite mer?
- Fosterutvikling
- Hjertets utvikling
- Hjernens utvikling
- Fordøyelsessystemets utvikling
- Muskler, bein og ledd
Kilder
Referanser
- Schoenwolf GC, et al. Larsen's human embryology. Churchill Livingstone 2009.
- Sand O, Sjaastad ØV, Haug E. Menneskets fysiologi. Gyldendal 2001.
- Nesheim BI. Graviditet. Store norske leksikon 2011. www.snl.no
- Nesheim BI. Fosterutvikling. Store norske leksikon 2011. www.snl.no
- Eriksen M, Moland M, Blaas HG, et al. Svangerskapsboken. Sandviks 2011.
