Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Blodtrykket

Hvordan hjertet arbeider

Atherektomi

Vil du vite mer

Funksjoner

NHI.no

Blodtrykket er det trykket som blodet utøver mot veggen i blodkarene, når det strømmer gjennom disse. Med blodtrykket mener vi som regel det arterielle blodtrykket, altså det blodtrykket som måles i arteriene (pulsårene). Det er dette blodtrykket som måles på legekontoret.

Blodtrykket angis med to tall atskilt av en skråstrek. Overtrykket er trykket i arteriene når hjertet trekker seg sammen og skyver ut blod, og kalles også det systoliske trykket. Undertrykket er trykket i arteriene mellom hjerteslagene, altså når hjertet hviler. Dette trykket kaller vi det diastoliske trykket. Et blodtrykk på 150/90 betyr altså at trykket er 150 når hjertet trekker seg sammen, og 90 når hjertet hviler.

Når hjertet trekker seg sammen, pumpes blod ut i arteriene. Hos yngre mennesker gir veggen i blodkarene litt etter når trykkbølgen kommer. Men jo eldre man blir, jo mindre elastiske årer får man. Eldre personer med lite elastiske årer får et høyere systolisk trykk fordi årene har dårligere evne til å utvide seg. Av samme grunn kan det diastoliske blodtrykket synke.

Også andre faktorer som trening, åreforkalkning (aterosklerose) og sinnstilstanden kan påvirke blodtrykket. Fysisk aktivitet fører til en blodtrykksstigning på grunn av økt hjertefrekvens samt at en større blodmengde pumpes ut i arteriene for hvert hjerteslag. Aterosklerose kan øke motstanden i arteriene slik at blod vanskeligere kommer videre i sirkulasjonen.

Hva skjer i blodkarene?

Reguleringen av blodtrykket skjer ved et samspill mellom endringer i de minste pulsårenes diameter og endringer i hvor raskt og hvor mye blod som pumpes ut i kroppen. Nervesystemet deltar også i denne reguleringen. Ved fysisk aktivitet vil blodårene som forsyner muskler, hjertet og hjernen utvides slik at disse organene får tilført større mengder blod, mens blodårene til fordøyelseskanalen samtidig innsnevres og det spares blod.

Reguleringen av blodtrykket

Blodtrykk angis i en måleenhet som kalles millimeter kvikksølv (mm Hg). For å få et så riktig resultat som mulig av blodtrykksundersøkelsen, måles kontortrykket vanligvis tre ganger hvis trykket ditt er forhøyet eller hvis du kommer til kontroll av blodtrykksbehandling. Gjennomsnittet av de to siste målingene oppgis vanligvis. En tilstand med kronisk forhøyet blodtrykk kalles hypertensjon.

Ideelt sett skal blodtrykket ligge omkring 120/80 hos en voksen person. Hos de fleste vil det bli høyere med alderen. Når overtrykket blir 140-150 eller undertrykket blir 90-100 kaller man det mild hypertensjon. Dersom overtrykket er 160-180, eller undertrykket er 100-110, kalles det moderat hypertensjon. Ytterligere høyere trykk kalles alvorlig hypertensjon. Moderat og alvorlig hypertensjon skal nesten alltid behandles med blodtrykksmedisiner.

Blodtrykket stiger og synker raskt når vi er i aktivitet. Før blodtrykksmåling skal du derfor sitte i ro i minst 10 minutter, helst lengre. Kaffe kan øke blodtrykket, og du bør ikke drikke kaffe i timene før en blodtrykksmåling.

Stress og angst kan øke blodtrykket vesentlig hos enkelte. Disse kan ha et svært høyt blodtrykk under undersøkelsen, selv om blodtrykket vanligvis er normalt. Dette kalles ofte "kontorblodtrykk", ettersom det oppstår på legekontoret. Personer med kontorblodtrykk kan få med seg et blodtrykksapparat hjem og gjøre målinger selv under rolige omstendigheter. Hos enkelte kan det også være aktuelt å gjøre en såkalt 24-timers måling. Dette foregår ved at et blodtrykksapparat er koblet til armen din og automatisk foretar målinger gjennom et helt døgn.

 er en metode der blodtrykket ditt måles mens du beveger deg rundt og oppfører deg som normalt. Målingen utføres vanligvis over 24 timer, og kalles også døgnmåling. Du bruker en liten digital blodtrykksmaskin som er festet til et belte rundt midjen og som er forbundet med en blodtrykksmansjett som du går med rundt overarmen. Den kan bæres under klærne uten at noen ser det. Utstyret er såpass lite at du kan gå fritt omkring med det, oppføre deg normalt og sove med det på.

Måling av blodtrykket

) betyr at trykket i kroppens pulsårer er høyere enn det som defineres som normalt. Høyt blodtrykk regnes ikke som en sykdom i seg selv, men det er en belastende faktor for hjertet og arteriene. Hjertet må arbeide hardere for å drive blodet rundt i sirkulasjonen, noe som over tid øker risikoen for å slite ut hjertet slik at det kan oppstå hjertesvikt eller hjerteinfarkt. På samme tid representerer det høye trykket i arteriene økt risiko for skader på blodårene, noe som kan medføre blodpropp eller blødning i hjernen, hjerneslag.

Forhøyet blodtrykk er en svært vanlig tilstand. Flere hundre tusen personer behandles med blodtrykkssenkende medikamenter i Norge.

Årsakene til høyt blodtrykk er usikre. Mer enn 90 prosent av alle som undersøkes for høyt blodtrykk, har ikke noen sikker påvisbar årsak.

Høyt blodtrykk antas å være resultatet av et samspill av mange faktorer. Arv er en medvirkende årsak hos mange, og kostholdet har betydning. Enkelte nyre- og hormonsykdommer kan også gi blodtrykkstigning.

De viktigste tiltakene du kan treffe selv for å unngå høyt blodtrykk, er å ha et sunt kosthold, unngå overvekt, dempe stressnivået, samt drive med regelmessig mosjon og fysisk aktivitet. 

Les mer om hvordan trening påvirker blodtrykket

Høyt blodtrykk

Lavt blodtrykk er på langt nær et så stort problem som høyt blodtrykk er, men for dem som rammes av det, er det et problem som det ofte ikke finnes noen god behandling for.

 forekommer i alle aldersgrupper, men funnet opptrer hyppigere blant eldre, særlig blant personer som er syke eller svakelige. Tilstanden innebærer at blodtrykket går ned når du reiser deg fra liggende eller sittende til stående stilling

De mest typiske symptomene på lavt blodtrykk er svimmelhet etter å ha reist seg opp og dermed også økt risiko for fall. Lavt blodtrykk opptrer i forbindelse med mange sykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag. Ved alvorlige blødninger faller blodtrykket raskt og det kan oppstå sjokk.

Blodtrykket: Hva skjer i blodkarene?

Vil du vite mer