Musklene i armen

Muskler i skulderregionen

En viktig muskelgruppe i skulderregionen er rotatormansjetten. Denne kalles også for rotatorkappen eller rotatorcuffen. Muskelgruppen består av fire muskler:

• Musculus supraspinatus
• Musculus infraspinatus
• Musculus teres minor
• Musculus subscapularis

Alle musklene har sitt utspring fra forsiden eller baksiden av skulderbladet og fester på utsiden av overarmsbeinet. Som navnet antyder, har musklene som oppgave å rotere armen utover eller innover. Andre funksjoner er å føre armen til siden eller inn mot kroppen. Rotatormansjetten er dessuten viktig for at skulderleddet skal være stabilt. Alle musklene smalner og blir til en sene før de fester til overarmsbeinet. Rift eller total overrivning av sener i rotatormansjetten kan forårsakes av skade eller overbelastning.

Sammen med musculus teres major og musculus deltoideus utgjør musklene i rotatormansjetten de seks musklene som forbinder skulderbladet med overarmsbeinet. Musculus deltoideus dekker skulderleddet og den øvre delen av overarmsbeinet på tre sider og fører dermed til at skulderen får en avrundet form. Muskelen har sitt utspring på kragebeinet og to strukturer på skulderbladet og fester på utsiden av overarmsbeinet. Muskelen kan bevege overarmsbeinet i de fleste retninger.

Nerveforsyningen

• Musculus supraspinatus får nerveforsyning av nervus suprascapularis. Nerven har utspring i nerver som går ut fra fjerde til sjette halsvirvel (cervikalvirvel) (C4-C6)
• Musculus infraspinatus får i likhet med overnevnte muskel, nerveforsyning fra nervus suprascapularis. Nervefibrene kommer fra C5-C6 på ryggmargsnivå.
• Musculus teres minor og musculus deltoideus innerveres begge av nervus axillaris. Nervefibre til musculus deltoideus kommer fra C5-C6 på ryggmargsnivå, mens nervefibre til musculus teres minor kommer fra C5-C7.
• Musculus subscapularis og musculus teres major får nerveforsyning fra nervus subscapularis. Ryggmargsnivået nerven kommer fra, er C5-C7 for begge musklene.

Muskler i overamen

Overarmsmusklene er delt i en fremre og en bakre gruppe. Den fremre gruppen består av tre muskler:

• Musculus biceps brachii. Denne muskelen kalles til daglig bare for ”biceps”. Navnet brachium (i flertall brachii) som betyr overarm, har den fått for å skille den fra bicepsmuskelen i låret som heter musculus biceps femoris (femur = lår). Bicepsmuskelen består av det vi kaller to ”hoder”. Med dette menes at muskelen har utspring fra to ulike steder. Det ene er fra kanten av skålen i skulderbladet (fossa glenoidalis), mens det andre er en utstikker på fremre del av skulderbladet. Årsaken til at muskelen likevel er én muskel og ikke to, er at begge bicepshodene fester på samme sted øverst på spolebeinet (radius) i underarmen. Den viktigste funksjonen til bicepsmuskelen er bøyning i albueleddet.
• Musculus coracobrachialis bidrar til at armen kan føres fremover og mot kroppen.
• Musculus brachialis. I likhet med bicepsmuskelen bøyer den albueleddet.

På baksiden av overarmen har vi bare én muskel. Muskelen heter musculus triceps brachii (”triceps”). Muskelen består av tre hoder som har utspring ulike steder, enten på nedre del av skulderbladsskålen eller på deler av overarmsbeinet. Alle tre hodene fester på øvre del av albuebeinet (ulna). Av denne grunn betraktes tricepsmuskelen som én muskel i stedet for tre. Funksjonen til tricepsmuskelen er blant annet å strekke ut albuen og bakoverføring av armen i skulderleddet.

Muskler i underarmen, håndleddet og fingrene

Musklene i underarmen kan deles i en fremre (håndflatesiden) og en bakre gruppe. Begge gruppene består av mange ulike muskler. Underarmsmusklenes oppgave er først og fremst å bevege hånden og fingrene. De fleste musklene er lokalisert i øvre del av underarmen og sender derfra lange sener til hånden og fingrene. Noen muskler ligger også i nedre del av underarmen. Disse har følgelig kortere sener. Musklene i fremre del av underarmen har hovedsakelig som oppgave å bøye håndleddet og fingerleddene. Eksempler på slike muskler er musculus flexor carpi radialis og ulnaris (”carpi” = håndledd) og musculus flexor digitorum superficialis og profundus (”digitorum” = fingre). Funksjonen til musklene i den bakre delen av underarmen er stort sett å strekke i håndleddet og i fingerleddene. Eksempler på slike muskler er musculus extensor carpi radialis longus og brevis og musculus extensor digitorum.

Hånden har også egne muskler som bidrar i bevegelsen av fingrene. Håndmusklene deles inn i tre grupper: thenar (en muskelgruppe i tommelområdet), hypothenar (en muskelgruppe i lillefingerens område) og en midtre gruppe som ligger midt i håndflaten.

Illustrasjoner