Det sympatiske nervesystemet

Det sympatiske nervesystemet aktiveres særlig i stressituasjoner eller situasjoner som er fysisk krevende. Trener man, vil en aktivering i det sympatiske nervesystemet føre til flere endringer i kroppen, blant annet at:

• Hjertet slår raskere
• Blodkarene til skjelettmusklene øker i diameter slik at mer blod kan fraktes til musklene
• Blodkarene til fordøyelsesorganene reduseres i diameter slik at blodforsyningen der avtar
• Luftveiene utvider seg slik at vi kan puste inn og ut større mengder luft

Disse endringene fører til økt tilførsel av oksygen og næringsstoffer til enkelte deler av kroppen og er nødvendige for at man skal kunne klare å arbeide hardt. Det sympatiske nervesystemet har imidlertid ikke bare betydning i stressituasjoner. Det er også viktig i opprettholdelsen av kroppens indre miljø, som for eksempel temperaturregulering. Sympatiske nervefibre kan nemlig sende nerveimpulser til hudens blodkar slik at diameteren kan reguleres.

Sympatiske nervefibre sender nerveimpulser til omtrent alle kroppens kjertler og glatte muskelceller. Nervene kommer fra ryggmargen i nivå med første brystvirvel til og med andre lendevirvel. Nervefibrene har sine cellekropper i sidehornet i ryggmargens grå substans. I motsetning til de motoriske nervene som går uavbrutt fra ryggmargen til skjelettmuskulaturen, er de sympatiske og de parasympatiske nervecellene (nevronene) delt i to nevroner på sin vei fra ryggmargen til perifere strukturer. Fra ryggmargen følger de sympatiske nervefibrene de motoriske nervene inn i spinalnervenes fremre rot. Deretter tar nervefibrene av i egne grener og ender i den sympatiske grensestrengen. Denne er en kjede av utvidede strukturer (ganglier) hvor nervefibrene danner en forbindelse til det neste nevronet. Herfra går nervefiberen til cellene den skal forsyne med nerveimpulser, som på fagspråket kalles å innervere.