Informasjon

Blodtyper

Blodtyper er arvelige egenskaper som er knyttet til de røde blodlegemenes overflate.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

De to blodtypesystemene som har størst betydning, kalles ABO og Rhesus.

AB0 og Rh-systemet

I ABO-systemet finnes blodtypene O (null), A, B og AB. I Rhesus-systemet skilles det mellom Rh+ (positiv) og Rh- (negativ). Disse to systemene virker sammen. Du kan enten være A+ eller A-, B+ eller B-, og så videre. Det finnes også andre, men mindre viktige blodtype-systemer.

Ca. 40% av den norske befolkningen har blodtype O, 48% har A, 8% har B og 4% har AB. 85% av den norske befolkningen er Rh+ (positiv), mens 15% er Rh- (negativ). Dette er uavhengig av ABO-typen. Det har ingen helsemessig betydning for deg hvilken blodtype du har, men ved blodoverføring må blodtypene til giver og mottaker passe sammen.

Antigener og antistoffer

Blodtyper er arvelige egenskaper som er knyttet til de røde blodlegemenes overflate. Denne overflaten er sammensatt av et stort antall forskjellige bestanddeler (molekyler) og mange av disse (antigener) kan variere fra individ til individ. Disse antigenene er forskjellige for blodtypene A, B, AB og 0. Denne variasjonen er arvelig.

Motsatsen til et antigen er et antistoff. Personer med blodtype A har antistoff mot blodtype B, og personer med blodtype B har antistoffer mot blodtype A. Personer med blodtype AB har verken antistoffer mot A eller B, mens personer med blodtype 0 har antistoffer både mot A og B.

Hvorfor lager kroppen antistoffer mot blodtyper?

Antistoffer er proteiner som kroppen lager for å bekjempe infeksjon. Immunsystemet er konstruert for å kunne angripe enhver mikrobe som kommer inn i kroppen, og når det dukker opp fremmede partikler i blodet, vil kroppen begynne å lage antistoffer. Dette skjer enten de fremmede partiklene er bakterier, virus, eller blodlegemer med fremmede blodtyper.

Vanligvis dannes derfor blodtypeantistoff først etter at man har fått en blodoverføring. ABO-systemet er et viktig unntak, for immunsystemet lager antistoff mot disse blodtypene selv om du aldri har fått blodoverføring. Dette skjer i spedbarnsalderen. Alle som mangler A-egenskapen (dvs. alle som er blodtype O eller B) lager antistoff mot A, og alle som mangler B-egenskapen (dvs. alle som er blodtype A eller O) lager antistoff mot B. Antistoff mot O forekommer nesten aldri.

På grunn av disse antistoffene kan personer med blodtype O kun få blodoverføring med samme blodtype, mens personer som er AB kan få blodoverføring med alle blodtyper i ABO-systemet.

Før det gis blodoverføring utføres alltid en såkalt antistoffscreening, man tester om pasienten har andre blodtypeantistoffer enn de som følger av hans ABO-type.

Det er i praksis umulig å skaffe blod som passer perfekt innenfor alle blodtypesystemer. Enhver blodoverføring innebærer derfor en risiko for at pasienten begynner å lage antistoff. Heldigvis vil det i så fall ta litt tid før produksjonen kommer i gang. Det overførte blodet blir derfor ikke ødelagt. Hvis man på et senere tidspunkt igjen trenger blod, er det meget viktig at man velger blod som mangler den blodtypen man har dannet antistoff mot, hvis ikke kan det oppstå livstruende komplikasjoner

Blodtypeantistoff og graviditet

Kvinner kan begynne å lage blodtypeantistoff i forbindelse med fødsler eller aborter, fordi det da ofte overføres noe blod fra barnet til moren. Det er Rhesus-systemet som skaper problemene. Blodtypeantistoffer kan være skadelige for fosteret, fordi de kan ødelegge dets blodlegemer. Dette gjelder både for antistoff som er laget etter blodoverføring og antistoff som er laget etter tidligere svangerskap. Av denne grunn undersøkes alle gravide for blodtype-antistoff (Rh-antistoffer). De naturlig forekommende antistoffene i ABO-systemet lager heldigvis sjelden alvorlig sykdom hos fosteret.

Vil du vite mer?