Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Muskelarbeid

Vil du vite mer

Muskulatur, ulike typer

Organer

NHI.no

Alle kroppens bevegelser utføres av muskler. Musklene hjelper oss til å kunne gå, svømme, smile, spise, snakke og mye mer. Også bevegelser av indre organer som hjertet og tarmer utføres av muskulatur. Musklene kan utføre dette arbeidet fordi de består av vev som kan trekke seg sammen (kontrahere). Sammentrekningsevnen skyldes at hver muskelcelle er utstyrt med spesielle proteiner. Proteinene aktin og myosin har en sentral rolle i muskelkontraksjonen. Disse proteinene har ikke evne til selv å trekke seg sammen. Årsaken til at vi likevel får en muskelkontraksjon, er at aktin og myosin kan forskyves noe i forhold til hverandre, og dermed gjøre muskelcellen ”kortere”. Muskelceller trekker seg sammen først og fremst ved at de mottar et signal fra en nerveimpuls.

Musklene

Tverrstripet skjelettmuskulatur er viljestyrt muskulatur, det vil si at musklene trekker seg sammen når hjernen gir beskjed om det. Denne typen muskler finnes blant annet i armene og i beina. Ønsker du for eksempel å bøye albuen, instruerer hjernen bicepsmuskelen i overarmen om å trekke seg sammen. Ønsker du derimot å strekke ut albuen, sender hjernen signal til bicepsmuskelen om å slappe av, mens tricepsmuskelen får beskjed om å kontrahere. Vi snakker om synergister og antagonister. Signalene fra hjernen overføres via nervesystemet.

Årsaken til at denne typen muskulatur kalles tverrstripet, er at myosin- og aktinfilamentene ligger i parallelle drag i cellene. Ser man på cellene i et mikroskop, vil man se striper fordi annenhvert filament er lyse og mørke. Betegnelsen skjelettmuskulatur kommer av at musklene oftest er festet til knokler. Tverrstripet skjelettmuskulatur kalles av og til kun for skjelettmuskulatur.

Cellene i den tverrstripede skjelettmuskulaturen er store og langstrakte. Fordi cellene er så lange i forhold til cellebredden, kalles de ofte muskelfibre. En muskelfiber er det samme som en muskelcelle. Hver enkelt muskelcelle inneholder flere avlange kjerner som ligger i periferien av cellen. Årsaken til de mange kjernene er at det i fosterlivet skjer en sammensmeltning av celler (myoblaster) som er forløpere til muskelceller.

Hver enkelt muskelfiber er omringet av et tynt lag bindevev som kalles endomyseum. Gjennom dette bindevevslaget går det blodkar og nerver som forsyner muskelfiberen med blod og nervesignaler. Rundt en gruppe eller en bunt av muskelfibre, finner vi et litt tykkere bindevevslag kalt perimyseum, mens den tykke bindevevshinnen epimyseum omgir hele muskelen.

Den ene eller begge endene av en muskel går over i en sene. De nevnte bindevevshinnene bidrar i dannelsen av denne. Dermed vil hver enkelt muskelfiber være koblet til senen. Senene kan være av svært ulik lengde. Som oftest er senene festet til skjelettet. Trekker muskelfibrene seg sammen, vil den overføre kraften til det omgivende bindevevet samt til senen slik at knokkelen den er festet til, beveger seg. Det er imidlertid ikke alltid senen fester til skjelettet. Ansiktsmuskulaturen som styrer mimikk (ansiktsuttrykk) har for eksempel sener som fester til huden.

Golgi tendon organ er et sanseorgan som registrerer endringer i muskelstramningene. Disse sanseorganene er lokaliserte til områdene der muskelen har sitt utspring og feste. Golgi tendon organer bidrar i reguleringen av spenningen i og funksjonen til musklene. Det samme gjør muskelspindler som er strekkereseptorer som registerer endringer i muskelens lengde og bringer denne informasjonen til hjernen. TIl forskjell fra muskelspindler, som er lokalisert i muskelfibrene, så befinner Golgi tendon organ seg i senene nær overgangen mellom sene og muskel.

Tverrstripet skjelettmuskulatur kontraherer kun etter stimulering fra en nervefiber.

Tverrstripet skjelettmuskulatur

Glatt muskulatur finner vi hovedsakelig i innvollsorganene i kroppen, men den finnes også i luftveier, kjønnsorganer, blodårer, urinveier og liknende. Denne muskulaturen er i motsetning til skjelettmuskulaturen, ikke viljestyrt. Den har fått betegnelsen ”glatt muskulatur” fordi den mangler det tverrstripete mønsteret. Aktin- og myosinfilamentene er nemlig ikke ordnet i parallelle bunter som i skjelettmuskulaturen. Proteinene danner i stedet et nettverk som ikke gir tverrstriper.

De glatte muskelcellene er avlange, spoleformede celler med én sentralt plassert kjerne. I noen tilfeller har hver enkelt celle en nervefiber den kan få signal fra, i andre tilfeller går det nervefibre kun til enkelte celler. Sendes det en nerveimpuls til en slik celle, vil den gjennom forbindelser til andre glatte muskelceller, sende signalet videre slik at disse også trekker seg sammen. Det er det autonome nervesystemet (ikke viljestyrt) som sender nervefibre til glatt muskulatur.

Glatt muskulatur trekker seg sammen mye langsommere enn tverrstripet muskulatur, men den kan likevel utvikle stor kraft.

Glatt muskulatur

Hjertemuskulaturen kan nesten ses på som en blanding av tverrstripet muskulatur og glatt muskulatur fordi den har likhetstrekk med begge grupper. Hjertemuskulaturen er tverrstripet, men i motsetning til skjelettmuskulaturen, er den ikke viljestyrt. Cellene i hjertemuskelen er forgreinede celler med såkalte ”gap junctions” i kontaktpunktene. Gap junctions er forbindelser mellom cellene hvor elektriske impulser kan passere fra celle til celle. På denne måten får hjertecellene signal om å kontrahere. Det er cellene i sinusknuten i hjertet som styrer sendingen av elektriske impulser. Sinusknuten sender ut de elektriske impulsene med jevne mellomrom uavhengig av viljen. Hjertefrekvensen kan påvirkes av det autonome nervesystemet som er uavhengig av viljen. Stimulering av sinusknuten med sympatiske nervefibre fører til at hjertet slår raskere, mens stimulering med parasympatiske nervefibre fører til at hjertet slår langsommere.

Hjertemuskelcellene har kun én cellekjerne. Denne cellekjernen er sentralt plassert.

Hjertemuskulatur

Informasjon

Artikler

Templates

Muskulatur, ulike typer: Glatt muskulatur

Vil du vite mer