Informasjon

Allergi - en oversikt

Allergi er en tilstand som skyldes overømfintlighet (hypersensitivitet) overfor ulike stoffer. Det kan for eksempel være en reaksjon på enkelte matvarer, insektstikk, medikamenter, stoffer som kommer i kontakt med huden, noe vi puster inn.

Temaside om Korona

Hva er allergi?

Stoffer som kan fremkalle allergi, kalles for allergener. Et allergen er vanligvis et protein, men det kan også være kjemikalier som er bundet til proteiner. Når kroppen reagerer mot allergener, skjer det en feilreaksjon fra immunsystemet mot noe som i utgangspunktet er lite skadelig. Normalt vil immunsystemet produsere antistoffer for å beskytte oss mot mikroorganismer. Hos allergiske personer vil slike antistoffer kunne gå til angrep på harmløse stoffer (allergenene). Hos ikke-allergikere vil det derimot dannes lite antistoffer mot slike allergener. Dermed vil det ikke oppstå noen allergisk reaksjon hos dem.

Selv om de fleste allergityper skyldes antistoffproduksjon av B-lymfocytter mot allergener, er det noen allergityper hvor dette ikke er tilfelle. Et eksempel er kontaktallergi hvor den allergiske responsen i stedet skyldes T-lymfocytter.

Allergi skilles fra autoimmunitet, som er en reaksjon mot eget vev.

Hvem blir allergiske?

Årsaken til at noen reagerer på enkelte allergener, mens andre ikke får noen reaksjon, er uviss. Det er imidlertid kjent at både arv og miljø - for eksempel mengden eksponering for et allergen - spiller en viktig rolle i utviklingen av allergi.

Allergi er en svært utbredt tilstand. Ett av ti barn vil kunne ha symptomer på astma eller eksem. Enda flere har symptomer på høysnue. Undersøkelser viser at dersom en av foreldrene til et barn har allergi, er det omkring 50 prosent sjanse for at barnet utvikler allergi. Er imidlertid begge foreldrene allergiske, øker denne risikoen til omtrent 75 prosent. Hos 10-20 prosent av dem som har allergi, foreligger det derimot ingen allergi i familien. Allergier er som regel mest uttalte i barne- og ungdomsårene. I voksen alder blir ofte plagene mindre.

Symptomer

Symptomene som oppstår ved allergi, avhenger både av type antistoff og hvor i kroppen reaksjonen mellom antistoff og allergen foregår. Ved matallergi vil symptomer kunne oppstå i tarmen. Allergenene kan også absorberes over i blodbanen og føre til utslett. Ved høysnue vil luftbåren pollen forårsake reaksjon i nesen og/eller i øynene. Ved astma vil støv eller pollen som er pustet inn, skape en reaksjon i lungene.

Ved en allergisk reaksjon vil cellene i immunsystemet frigjøre kjemiske stoffer (blant annet histaminer) som forårsaker de allergiske reaksjonene. Eksempler kan være økt utskillelse av væske og slim i nese og øyne (høysnue), sammentrekning av luftrørene slik at det blir tyngre å puste (astma) og hudforandringer som rødhet, hevelse og kløe (eksem).

De vanligste allergiske lidelsene er høysnue, eksem, astma og matallergi.

Inndeling

De fleste allergiske reaksjoner knyttes til antistoffet IgE. Allergier deles derfor ofte inn i IgE-medierte og ikke-IgE-medierte allergier.

IgE-mediert allergi

Tilstander som skyldes IgE-mediert allergi (type 1 hypersensitivitet) er for eksempel høysnue, insektstikk, medikamentreaksjoner, eksem, anafylaktisk sjokk og noen typer matallergi.

Når et allergen trenger inn i kroppen, kan det føres med lymfen til lymfeknuter. Her vil allergenet stimulere en T- lymfocytt, som aktiverer en B-celle slik at den produserer IgE antistoff. IgE antistoffet vandrer så med blodet til mastceller som befinner seg ute i vevet. IgE bindes til mastcellen.

Kroppens første møte med allergenet og produksjonen av IgE, utløser ingen allergisk reaksjon. Dette kalles sensibilisering. En ny eksponering for allergenet vil derimot gi en allergisk respons. Denne responsen kalles symptomfase. Årsaken til at noen får allergisk reaksjon og andre ikke, ligger i mengden IgE som dannes. Personer som utvikler allergi, aktiverer mange T-celler første gang de er i kontakt med allergenet. Dette medfører at et stort antall B-celler aktiveres. Følgelig dannes mange IgE antistoffer mot allergenet. Ikke-allergikere får ingen sterk T-celle-respons når de er i kontakt med allergenet. Dermed dannes lite IgE. Vi kjenner ikke årsaken til at noen får en større aktivering av T-celler enn andre.

Når personer med allergi eksponeres for allergenet for annen gang, vil det allerede være mange IgE antistoffer bundet til mastcellene i vevet. Allergenet (som er et antigen) bindes til antistoffet. For at det skal utløses en reaksjon, må det være mange IgE antistoffer bundet til mastcellene. Er det derimot kun et lite antall bundede IgE antistoffer, noe som vil være tilfelle hos ikke-allergikere, skjer det ingenting. Reaksjonen som utløses hos allergikere når allergenet bindes til antistoffene, er en ”mastcelledegranulering”. Dette innebærer at små ”korn” kalt granula inne i cellen, tømmes ut. Granula inneholder blant annet stoffene histamin og serotonin. Disse stoffene fører eksempelvis til økt sammentrekning av muskulaturen i luftveiene (slik at det blir vanskeligere å puste) og at gjennomtrengningsevnen fra kar og ut i vevet økes. Dermed kan for eksempel mer væske lekke ut og det kan oppstå ødem (væskeansamling i vevet) som fører til hevelse. Ved en allergisk reaksjon frigis det også en rekke andre stoffer. Dette kan blant annet resultere i økt slimutskillelse i luftveiene og allergisjokk (anafylaktisk sjokk).

Ikke-IgE-medierte allergier

Et eksempel på denne typen allergier er kontaktallergi. Første gang man er i kontakt med allergenet, for eksempel en klokke som inneholder nikkel, vil man ikke få noen reaksjon. Derimot vil det hos enkelte personer etter noen dager dannes hukommelses T-celler som ved en senere eksponering vil utløse en allergisk reaksjon med blant annet lokal betennelse. Det er ikke kjent hvorfor noen reagerer allergisk, mens andre ikke får en slik reaksjon.

Behandling

Det er viktig å ta kontakt med lege slik at en eventuell allergidiagnose kan bli bekreftet. Ofte er det unødvendig å foreta tilleggsundersøkelser, fordi legen kan bekrefte diagnosen på bakgrunn av opplysninger om hvordan tilstanden har artet seg. Andre ganger kan det derimot være nødvendig med tilleggsundersøkelser i form av blodprøver, hudtester, pustemålinger. Det kan også i noen tilfeller være hensiktsmessig å avdekke nøyaktig hvilket eller hvilke allergen en person reagerer på.

Når årsaken til allergien er påvist, eller man har en mistanke om hva allergenet kan være, er den viktigste behandlingen å unngå det aktuelle allergenet eller allergenene. Ofte kan det imidlertid være vanskelig å finne årsaken til hva personen reagerer på, eller det kan være vanskelig å unngå allergenene (for eksempel pollen eller dyrehår). Det kan da være aktuelt å ta i bruk medikamenter.

Grunnbehandlingen ved allergi er antihistaminer. Disse medikamentene forebygger eller demper allergiske reaksjoner. I tillegg kan lokale midler i form av nesedråper/nesespray, øyedråper, inhalasjonspreparater og kortisonsalver, brukes.

Vil du vite mer?