Informasjon

Naprapati

Naprapati er en manuell behandlingsform som gjennom helhetstenkning og behandling av muskler og ledd forsøker å finne årsaker til smerter.

I Sverige og Finland har naprapater vært autorisert som offentlig helsepersonell siden 1994. Norges Naprapatforbund arbeider for å oppnå det samme i Norge.

Naprapati kommer fra det tjekkiske ordet napravit (korrigere) og det greske ordet pathos (lidelse) og betyr "å korrigere årsak til lidelse". Behandlingsformen ble utviklet av Oakley Smith, som var forsker og lærer ved Palmer-instituttet (læresete for kiropraktikk) i USA. Smith startet den første høyskolen for behandlingsformen i Chicago i 1907.

Har naprapati dokumentert effekt?

Naprapati er en manuell medisinsk behandlingsform, det vil si at behandleren i stor grad bruker hendene til å undersøke og behandle.

Naprapati er en gren innen manuell medisin som gjennom helhetstenkning og behandling av muskler og ledd prøver å finne årsaker til smerter. Dette gjøres gjennom massasje, tøyning, triggerpunktsbehandling og manipulasjon.

Ifølge Napratiforbundet er det i dag over 400 yrkesaktive naprapater i Norge fordelt på omtrent 300 etablerte klinikker, og det utføres omtrent 700.000 naprapatbehandlinger i Norge hvert år.

En studie fra Karolinska Institutet fra 2007 viser at naprapati fungerer bedre ved rygg- og nakkeplager enn anbefalt og bevisst effektiv rådgivning fra lege. Dilemmaet er som ved andre komplementære behandlinger, at det finnes lite forskning på området. For at en behandling skal bli fullt ut akseptert som effektiv i et forskningsperspektiv, kreves flere studier som bekrefter dette.

Normaliserer problemer

Naprapati tar sikte på å normalisere problemer i bevegelsesapparatet, og naprapater behandler spesielt lidelser i rygg og nakke, sener og muskler. Hovedelementene i behandlingen er:

  • Manipulasjon - spesielle grep som utføres med høy hastighet og så liten kraft som mulig. Hensikten er å oppnå normal funksjon i leddet.
  • Mobilisering - spesielle grep som blir utført med liten kraft og langsomme bevegelser. Hensikten er å oppnå normal funksjon i leddet.
  • Triggerpunktsbehandling - benyttes for å redusere muskelspenning og smerteutstråling. Ofte blir behandlingen utført som press på triggerpunktene.
  • Muskeltøyning
  • Massasje
  • Artikulering - leddbevegelse

Disse elementene blir brukt i kombinasjon, og det blir i tillegg gitt råd om hjemmeøvelser og treningsprogram.

Forsiktighetsregler:

Ifølge Nifab bør personer med følgende tilstander/ diagnoser utvise forsiktighet ved naprapati, rådføre seg med sin lege på forhånd, og opplyse naprapaten om sin tilstand:

  • Personer med allerede fastslåtte lidelser i muskler, skjelett og/ eller
  • Skiveutglidning, prolaps eller benskjørhet (osteoporose).
  • Personer med blodpropp, blødersykdommer, kreft eller som går på blodfortynnende medisiner.
  • Gravide.
  • Nyopererte, herunder pasienter som har opplevd benbrudd.

Spennende at det kommer forskning

Selv om kiropraktikk og naprapati har blitt utviklet parallelt og kan se likt ut for utenforstående, så er det forskjeller.

Naprapater jobber på en litt annen måte enn kiropraktorer. De bruker 30-45 minutter på en behandling, og de jobber veldig manuelt. Det er to ulike filosofier bak de to behandlingsformene, og det er ulik tilnærming til problemer og forskjeller på opplæring. Selv om teknikkene kan se like ut, så er de ikke det.

I en stor utredning utført av Sosial- og helsedirektoratet (SHD) i 2003-2005 ble naprapati vurdert opp mot kiropraktikk og manuellterapi. SHD mente det var lite som skilte disse behandlingsformene, men at naprapater har en annen utdanningsbakgrunn. SHD konkluderte også med at naprapater mangler forskning på bruken av metoden. 

Ingen beskyttet tittel

En behandlingstime hos naprapat koster fra ca. 550 kroner, og varer i ca. 30-45 minutter. Ved akutte problemer er det vanlig med tre til fem behandlinger i gjennomsnitt. I kroniske tilfeller er det ofte nødvendig med flere behandlinger. I tilegg velger mange å komme på vedlikeholdsbehandlinger.

Ifølge Naprapatforbundet skal du merke bedring i løpet av en til tre behandlinger. Hvis du ikke har merket noen effekt da, bør behandleren ta en diskusjon med pasienten der de finner ut om naprapati er rett behandling. 

For å forsikre deg om at den du går til har bestått naprapatstudier og følger både norsk regelverk og forbundets regler, går det an å undersøke om naprapaten er medlem i Norges Naprapatforbund.

Naprapater er ikke autoriserte, slik at naprapat er ingen beskyttet tittel. Det arbeides fra Naprapatforbundet med å oppnå en slik autorisasjon. 

Helse- og omsorgsdepartementets NOU 1998, "Vurdering av alternative medisinske behandlingsformers effekt og bivirkninger" konkuderes det med at det er utilstrekkelig grunnlag og referanser til å si noe om effekt og bivirknigner av naprapati.

Autorisasjon vurderes

I "Utredning av osteopati, naprapati og manuell terapi med sikte på vurdering av autorisasjon" (vedlegg 3) i en partsammensatt arbeidsgruppe ledet av Sosial- og helsedirektoratet og avgitt 8. mars 2005, konkluderes det med at "Ingen naprapater er autorisert på grunnlag av annen helsefaglig utdanning. Deres beskrivelse av eget behandlingstilbud tyder på at deres undersøkelsesteknikker og behandlingsmetoder i stor grad ligner store deler av kiropraktorers og manuellterapeuters behandling. Etter arbeidsgruppens vurdering kunne det derfor ha vært grunn til å vurdere autorisasjon av naprapater, under forutsetning av at deres utdanningsmessige kvalifikasjoner hadde vært tilfredsstillende".

Ifølge Nifab finnes det per 2011 fortsatt ingen metastudier på effekten av naprapati slik at tilfredsstillende dokumentasjon på at behandlingsmetoden virker, fortsatt er mangelvare.

Vil du vite mer?

  • Svensk studie viser effekt av naprapati