Intervju

Blir kvinner og menn møtt likt av legen?

Blir kvinner og menn møtt likt av legen? Er det forskjeller på hvordan kvinner og menn tar opp ting med legen? Hva kan man gjøre for å få mest mulig ut av legetimen? Dette er bare noen av spørsmålene vi har stilt til Arnstein Finset, som er professor i medisinsk psykologi og har forsket på pasientkommunikasjon siden 1990-tallet.

Temaside om Korona
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Ofte handler ulikheter mellom kvinner og menns møte med legen om at kvinner hyppigere enn menn blir rammet av diffuse lidelser.

Kommunikasjonen mellom lege og pasient er grunnleggende for utfallet av en time hos legen. Det er gjennom kommunikasjon legen samler informasjon som skal bidra til avgjørelser om diagnose, behandling, og eventuelle henvisninger. Det er også viktig for pasientens forståelse av og evne til å håndtere sin egen tilstand og til å følge behandlingen som er blitt anbefalt.

- Men hvor stor rolle spiller legens kjønn for hvordan en vanlig time hos legen forløper? Er det forskjeller på hvordan mannlige og kvinnelige leger snakker med pasientene?

- Det er mange studier som har sett på dette, og funnene er til dels motstridende. I den grad det er forskjeller, er ikke disse så mange eller store, men gjennomgående er kvinnelige leger er mer opptatt av de følelsesmessige sidene ved sykdom. Ofte formidler pasientene følelsene sine ved å komme med mer eller mindre tydelige hint. En studie viste at menn og kvinner kom med like mange hint, men at hintene fra kvinner var tydeligere og mer intense enn hintene fra menn. Kvinnelige leger reagerte gjennomgående mer empatisk på disse hintene enn mannlige leger, sier Arnstein Finset. Finset er professor i medisinsk psykologi ved Universitetet i Oslo og har forsket på kommunikasjon mellom lege og pasient siden 1990-tallet.

 

Finset.jpg
Arnstein Finset er professor i medisinsk psykologi. Foto:Diakonhjemmet Sykehus/Nicolas Tourranc

Kvinner er mer oppmerksomme på smerte

- Hva med pasienten? Er det forskjeller på hvordan kvinner og menn tar opp ting med legen?

- Mannlige pasienter tar sjeldnere opp psykososiale problemer, mens kvinner oftere rapporterer engstelse, uro, depresjon og smerte. Det finnes ulike tolkninger av hvorfor det er slik. En er at kvinner synes å være mer oppmerksomme på smerte og ubehag, og at de husker det bedre. I befolkningsundersøkelser blir man ofte bedt om å angi grad og omfant av engstelse og depresjon  - for eksempel de siste 14 dagene. Oftest rapporterer kvinner flere slike plager enn menn. Men i enkelte studier, der det ble brukt elektronisk utstyr som pep til vilkårlige tidspunkt og ba om fortløpende svar på disse spørsmålene, ble det ikke funnet så store forskjeller mellom kvinner og menn. At kvinner er mer oppmerksomme på smerte og ubehag, kan også ha konsekvenser i samtale med legen, fordi kvinner oftere tar opp bekymringer, sier Finset.

- Er det ulikheter i hvordan kvinner og menn presenterer smerte for legen?

- Det er nok det. Kvinner gir mer uttrykk for smerte og beskriver det mer. Smerte er en opplevelse der det er mange faktorer som har betydning. Kvinner er gjennomgående mer oppmerksomme enn menn på kroppslige fornemmelser, men dersom du retter mer oppmerksomhet mot smerte, blir smerten sterkere. Det betyr ikke at du kan tolke kvinner som mer pysete, eller menn som mer hardføre, sier Finset.

Diffuse lidelser: Blir ikke sett

- Vil dette gi ulik respons hos kvinner og menn som forteller legen om sin smerte?

- Jeg tror at responsen har mye å gjøre med legens vurdering av smertens karakter. Ulike leger og annet helsepersonell kan ha forskjellige oppfatninger av dette. Et klassisk eksempel er fibromyalgi. Dette er en tilstand som gir mye smerter, og der årsakene til tilstanden ofte ikke er så tydelige. Noen behandlere vil se på en slik pasient som litt "pysete" eller overfølsom, noe pasienten fort oppfatter. Andre behandlere forstår fibromyalgi som en sammensatt tilstand som er preget av sterk smerte og ofte utmattelse og andre symptomer. I medisinen bruker noen begrepet "reell smerte". Personlig liker jeg ikke det begrepet. All smerte er reell, også når vi ikke har forklaring på smertene. Derfor vil mange kvinner, som oftere har diffuse lidelser enn menn, oppleve at de ikke blir sett og hørt, sier Finset.

Les også: Fibromyalgi blir ofte stemoderlig behandlet

Enhver smerte er biologisk

Studier har vist at kvinner hyppigere blir sett på som mer emosjonelle eller hysteriske1 enn menn.

- Hvorfor er det slik?

- Det ligger litt i sakens natur at dette er knyttet opp mot at kvinner er mer sårbare for smerter, angst og depresjon, og at de oftere uttrykker mer bekymring enn menn. Både menn og kvinner har symptomer og plager som har sammenheng med opplevelser, tanker og følelser. Men alt vi tenker, føler og gjør er biologiske prosesser. Det blir feil å si at noe er bare psykisk. Ingenting er rent psykisk. Kvinner synes å være mer sårbare for å bli påvirket av opplevelser, og reagerer oftere med negative følelser, som igjen forsterker smerteplagene. Det blir fort en ond sirkel. Menn reagerer gjerne på en annen måte, blant menn er det mer rusmisbruk. Noen sier at de drikker for å roe ned, så blir det drikkingen som blir problemet. Menn er ikke så oppmerksomme og finner i større grad andre utløp enn å snakke om det. Enhver smerte er i bunnen biologisk, men mye oppmerksomhet rettet mot smerter og ubehag, negative følelser og stress bidrar til å forsterke smertene gjennom biologiske mekanismer, sier Finset.

Smertepasienter er vant til å ikke bli hørt

- Hvor vanlig er det at kvinner føler at de ikke blir sett eller hørt når de er hos legen, sammenlignet med menn?

- De beste studiene som gir god dokumentasjon for at kvinner ikke blir sett, har ikke sammenlignet kvinner og menn. Men flere studier tyder på at kvinner er mer sårbare enn menn. De har oftere sammensatte tilstander uten noen tydelig fysisk årsak og er derfor mer utsatt for å ikke bli tatt på alvor. Jeg har arbeidet med pasientkommunikasjon i smerteklinikker, og der merker du at pasientene ofte kommer inn med mye skepsis som har sammenheng med negative opplevelser tidligere i forløpet. Noen pasienter (både kvinner og menn) er vant til å ikke bli tatt på alvor, sier Finset.

Les også: Kvinner og menn reagerer ulikt på smerte

Skambelagt

- Ut i fra historier vi har hørt, kan det virke som om enkelte kvinner som får en "typisk kvinnesykdom" som fibromyalgi, opplever det som nesten litt skambelagt. Hva tenker du om dette?

- Jeg tror nok det kan være skambelagt å få en slik sykdom, blant annet fordi sykdommen er så usynlig. Årsakene til plagene er sammensatte, og mange behandlere forstår ikke årsakene godt nok. Fibromyalgi ligger svært lavt, om ikke helt lavest, på prestisjestigen til leger, og det er nok et stebarn i medisinen. Andre sammensatte lidelser, som ofte omtales som "funksjonelle lidelser", som irritabel tarm og utmattelse er også rammet av dette. Ved å bruke ordet "funksjonelle lidelser", antydes det at sykdommen i hovedsak er psykisk. Men vi må lære oss å forstå at disse plagene er sammensatte, ofte preget av en ond sirkel med biologi i bunnen, men der mange ulike faktorer spiller inn, sier Finset.

Vær tydelig

- Må vi tenke på hvordan vi fremstår når vi snakker med legen, for å bli tatt på alvor?

- Det viktigste er å være godt forberedt. Vi vet at pasienter som fyller ut et skjema før en time med legen, blir mer aktive i timen. De stiller flere spørsmål. Å gi pasienten mer rom, gjør det til en bedre konsultasjon. Vi legger stor vekt på dette når vi utdanner leger i dag. Ikke vær redd for å si det som det er. Noen ganger oppfører vi oss kanskje på en bestemt måte når vi er hos legen, for å gi et godt inntrykk - slik vi ofte gjør i sosiale sammenhenger. Hos legen er det viktig å være tydelig. En god lege vil stille spørsmål, men forskning viser at dersom vi har bekymringer, sier vi ikke dette rett ut. Vi kommer med hint om bekymringer. Noen leger følger opp dette. Andre gjør ikke det. Da er det mye bedre å si det rett ut: Jeg er redd for at det er kreft. Om ikke legen spør - så tør å si det selv, sier Finset. 

Forbered deg

- Hva kan man gjøre selv før en time til legen, for å få et best mulig utbytte?

- Forbered deg med å lage en liste over spørsmål du har om det du skal ta opp. Våg å gi uttrykk for tanker og bekymringer du har. Jo mer legen vet, jo bedre rustet vil legen være til å gi deg best mulig hjelp tilpasset dine behov. Vi venter ofte på at legen skal stille de riktige spørsmålene. Hvis legen ikke spør, så kommer det ikke frem. Men dine egne tanker og spørsmål om en tilstand, vil berike timen, sier Finset.

Kilder

Referanser

  1. Campaign to End Chronic Pain in Women: Chronic Pain in Women: Neglect, Dismissal and Discrimination, 2010 www.endwomenspain.org