På latin betyr placebo «jeg vil behage», og ordet placeboeffekt dukker opp i ulike sammenhenger i forskjellige former for behandling. En ofte brukt definisjon av begrepet er at dersom du tror en behandling vil virke på en bestemt måte, kan det få en slik effekt.
Fusk og fakta
I medisinsk forskning blir det gjort såkalte placebokontrollerte undersøkelser. Det betyr at én gruppe forsøkspersoner får den aktive medisinen, mens kontrollgruppen i stedet for den aktive medisinen får placebo (gjerne omtalt som «sukkerpille» eller «narrepille»). Denne har ingen målbar medisinsk effekt.
I den pasientrettede (kliniske) forskningen er alle preparater som brukes i medikamentforsøk av høy kvalitet, kodet på en slik måte at verken pasienten eller den som gir medisinen vet om det er placebo eller aktiv medisin som brukes før etter at forsøket er avsluttet (et dobbelt blindt forsøk). Utvalget av pasienter som får placebo, er tilfeldig – et såkalt randomisert utvalg.
Gullstandarden i utprøvingen av nye medikamenter er det randomiserte, kontrollerte forsøket. Randomiseringen innebærer at pasientene blir fordelt tilfeldig til de to behandlingene som skal sammenlignes. Noen av pasientene får den nye medisinen, de andre får kontrollmedisinen. Kontrollmedisinen er ofte placebo eller den beste behandlingen som for øyeblikket finnes for den aktuelle sykdommen. Forskerne beregner gjennomsnittseffekten av de to behandlingene i henholdsvis gruppen som får den nye behandlingen, og de som får kontrollbehandlingen. Det gjøres statistiske beregninger for å avklare hvilken behandling som er best, eller om det kanskje ikke er noen forskjell i effekt.
Det kan være verdt å merke seg at det er normalt å finne grader av placeboeffekt i begge forsøksgruppene. Men dersom det aktive midlet har effekt, vil resultatene i gruppen som får det aktive midlet, være bedre enn det man finner i placebogruppen.