Allergisk sjokk, anafylaksi

Hva er allergisk sjokk?

Allergisk sjokk kalles også anafylaktisk sjokk. Det er den sterkeste allergireaksjonen man kan oppleve etter å ha blitt utsatt for (eksponert for) noe man er allergisk mot. Denne voldsomme immunreaksjonen skjer ved at det stoffet du reagerer på, bindes til en type celler i kroppen som kalles mastceller, og ødelegger disse. Fra de ødelagte mastcellene skilles det ut en rekke stoffer som er opphavet til de kraftige reaksjonene.

Konsekvensene er at det lekker væske fra blodårene ut i vevet utenfor blodårene, og kraftige betennelsesreaksjoner oppstår. Dette ser en ved at hud og slimhinner hovner opp, det samler seg væske under huden, rundt øynene og andre steder. Etter hvert kan det bli så lite blodvæske i årene at også blodsirkulasjonen svikter. Vedkommende går i sjokk.

De fleste organer i kroppen rammes av den allergiske reaksjonen, men det er særlig virkningene på blodomløpet (sirkulasjonen) og luftveiene som er skyld i den livstruende situasjonen. Hevelse av slimhinner fører til at det blir trangt i luftveiene. Både sviktende blodomløp og trange luftveier kan føre til pustevansker og kvelningsfornemmelse.

Er det farlig?

Anafylaktisk sjokk er en livstruende tilstand som krever umiddelbar behandling. Med riktig behandling straks vil de aller fleste klare seg gjennom anfallet og raskt komme til hektene igjen.

Dette er en sjelden tilstand utenfor sykehus. Det er anslått at tre promille av befolkningen opplever en anafylaktisk reaksjon i løpet av livet. 

Utløsende faktorer

De hyppigste årsakene til en slik reaksjon utenfor sykehus er inntak av enkelte legemidler slik som penicillin, mat som nøtter, skalldyr og fisk samt insektstikk (bi- eller vepsestikk).

Vaksiner kan utløse slike reaksjoner, selv om det er meget sjelden. Dette er grunnen til at alle som vaksineres, må vente en halv time før de forlater vaksinasjonskontoret.

En rekke stoffer kan utløse slike anfall, og her er en liste over noen av dem:

• Legemidler
  • Vaksiner, medisiner eller røntgenkontrastmidler
• Næringsmidler
  • Skjell, skalldyr og fisk
  • Nøtter, melk, egg
  • Tilsetningsstoffer som natriumglutamat, nitrater og nitritter, tartrazin-fargestoffer
• Insektstikk
  • Veps, bier

Personer i risiko

Personer som tidligere har opplevd anafylaktisk sjokk, er mer utsatt for å få det på ny.tt Personer med kjent allergi er disponert.. Personer som bruker såkalte betablokkere kan utvikle mer alvorlige anfall hvor behandlingen ikke er så effektiv som vanlig.

Symptomer

Vanligvis utvikler anfallene seg raskt. Det vil si at etter at man har vært i kontakt med det utløsende stoffet, tar det som regel kun minutter før reaksjonen kommer, eventuelt opptil en til to timer. Noen former for anafylaksi kan oppstå fire til åtte timer etter inntak av det aktuelle næringsmiddelet (hvete kombinert med anstrengelse samt kjøttallergi). 

Det er viktig å være klar over tidlige symptomer/forvarsler, som kan være:

• Kløe i hodebunn og øreganger, kløe i håndflater og fotsåler
• Uttalt slapphet eller svimmelhet
• Uro eller angst

Luftveisreaksjon kan begynner som en vag tranghetsfølelse i halsen og brystet, og utvikler seg gradvis til heshet og pustebesvær ettersom luftveiene blir trangere. Etter hvert kan man oppleve varmefølelse, hjertebank, blekhet og kaldsvette. Det kan komme generell kløe, hudutslett og mageplager med kvalme og brekninger. Psykiske symptomer med uro og angst kan melde seg, og i alvorlige tilfeller bevisstløshet og eventuelt kramper.

Forebyggende tiltak

• Har du opplevd ett slikt anfall, bør du informere dine nærmeste venner og familie om symptomene, slik at de kan hjelpe deg dersom det skulle skje på ny.
• Dersom du har hatt en anafylaktisk reaksjon, bør du henvises til en allergispesialist for utredning
• Personer som har hatt alvorlig anafylaksi med fare for gjentakelse bør alltid bære med seg en ferdigfylt sprøyte (penn) med adrenalin. Sjekk utløpsdatoen på sprøyten og skaff deg ny hvis utløpsdatoen nærmer seg.
• Ved helsestasjoner og andre steder hvor det vaksineres, har man alltid adrenalin liggende klart.

Førstehjelp

1. Sikre fri luftvei, sjekk at vedkommende puster
2. Tilkall hjelp, ring 113
3. Hjelp personen å finne beste stilling som hjelper med å puste fritt
   • Bevisstløs person legges i stabilt sideleie
4. Adrenalin settes intramuskulært straks (sjekk om personen bærer med seg adrenalinpenn)
5. Hold personen varm

Medisinsk behandling

Tidlig injeksjon av adrenalin før pustevansker og svikt i sirkulasjon oppstår, er den viktigste delen av behandlingen. Adrenalinet forhindrer at sirkulasjonen kollapser ved å sørge for å opprettholde blodtrykket, styrke hjertet og motvirke at luftveiene blir trange. Det er imidlertid av ytterste viktighet at adrenalin gis straks i løpet av de aller første minuttene. Blir adrenalin gitt senere kan anfallet bli mer alvorlig. Ny adrenalinsprøyte settes hvert femte minutt inntil personen er stabil. Selv om adrenalin kan gi bivirkninger som angst, skjelvinger, hodepine, svimmelhet, blekhet og hjertebank, så oppveies det av medikamentets livreddende effekt. Virkningen av adrenalinet inntrer i løpet av tre til fem minutter.

Hvis ikke anfallet går over raskt, er væskebehandling helt nødvendig for å motvirke at blodtrykket faller og pasienten går i sjokk.

Andre medisiner brukes også, men de er mindre viktige enn adrenalin og betraktes som andrelinjebehandling. Det gjelder allergimedisin (antihistamin) og kortison. Antihistaminer demper først og fremst reaksjonene i huden, som elveblest og kløe. Kortison virker først etter flere timer og brukes først og fremst ved kjent astma eller astmasymptomer i forbindelse med anfallet. Det er vanlig å gi etterbehandling med antihistamin tabletter og kortison tabletter i tre dager etter et anafylasktisk anfall.

Prognose

Anafylaktiske reaksjoner kan oppstå i løpet av sekunder, men det kan også gå så mye som én time før reaksjonen kommer. Jo raskere symptomene oppstår og jo flere organsystemer som er involvert, jo mer alvorlig vil anfallet sannsynligvis være.

I de fleste tilfeller med anafylaksi går symptomene fullstendig tilbake ved rask behandling med adrenalin. I en mindre andel ses en reaksjon nummer to flere timer senere. Derfor er det nødvendig å observere en person som har hatt et anafylaktisk anfall i flere timer etterpå. Varighet av observasjon avhenger av hvor alvorlig anfallet har vært.