Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Døvhet og tunghørthet hos barn

Forbigående nedsatt hørsel er svært vanlig ved ørebetennelser hos barn. Vedvarende nedsatt hørsel derimot er en tilstand som registreres hos mindre enn 1 av 1000 nyfødte. Ved 6 års alder har 2 av 1000 barn i Norge behov for høreapparat.

Illustrasjonsfoto: Lita jente med høreapparat sitter med ryggen til. En dame i hvit kjole sitter foran henne,.
Alvorlig eller uttalt medfødt hørselstap betegnes i folkelig tale for døvhet. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sist oppdatert:

7. feb. 2022

Hørselstap hos barn

Normal hørsel defineres av mange som å kunne høre lyder som er på 20 desibel (dB) eller lavere. En vanlig brukt inndeling av hørselstap er følgende:

  • Mildt hørselstap (20-40 dB)
  • Moderat hørselstap (41-55 dB)
  • Moderat alvorlig hørselstap (56-70 dB)
  • Alvorlig hørselstap (71-90 dB)
  • Uttalt hørselstap (over 90 dB)
Annonse

Hørselstap i forhold til frekvensområde inndeles slik:

  • Lavfrekvent (under 500 Hz, Herz)
  • Middelfrekvent (501-2000 Hz)
  • Høyfrekvent (over 2000 Hz)

Alvorlig eller uttalt medfødt hørselstap betegnes i folkelig tale for døvhet. Anslagsvis har 1 pr 1000 nyfødte et moderat eller alvorlig hørselstap på begge ører - det vil si at gjennomsnittlig høreterskel er dårligere enn 40 dB i talefrekvensområdet. Bruk av nyere screeningmetoder tyder på at forekomsten av nye tilfeller er nærmere 2-3 per 1000 levendefødte per år.

Medfødt hørselstap som ikke oppdages og behandles, fører til betydelig forsinket utvikling av tale, språk og kognisjon. Basert på tidlig diagnose er habilitering av døvhet og alvorlige hørselstap blitt forbedret i dramatisk grad. Tidlig start med tegnspråk og bruk av høreapparat er to aktuelle tiltak for personer med sterkt redusert hørsel. 

Årsak

Ytre øre, mellomøre og indre øre

En rekke tilstander kan knyttes opp mot nedsatt hørsel. Noen av de vanligste årsakene til medfødt nedsatt hørsel eller døvhet omfatter:

  • Infeksjon hos mor under svangerskapet (bl.a. røde hunder og toxoplasmose)
  • Problemer knyttet til perioden rundt fødselen (for lite oksygen til barnet under fødselen, unormalt mye gulsott hos den nyfødte eller blodforgiftning hos barnet)
  • Lav fødselsvekt
  • Behandling av barnet eller den gravide mor med enkelte medikamenter kan gi hørselsskade (bl.a. malariamidlet kinin, det vanndrivende midlet furosemid og enkelte antibiotika - spesielt aminoglykosider)
  • Misdannelser i øret
  • Enkelte arvelige sykdommer

De viktigste ervervede årsakene til sterkt nedsatt hørsel er:

  • Gjentatte episoder med ørebetennelse
  • Enkelte infeksjoner hos barnet kan gi nedsatt hørsel/døvhet bl.a. hjernehinnebetennelse, meslinger og kusma
  • Skader rettet mot øret eller visse deler av hjernen, og det å bli utsatt for høy lyd, kan også skade hørselsapparatet
  • Støyskader er et økende problem hos større barn og ungdommer

Symptomer og tegn

Det kan være vanskelig å avdekke tunghørthet hos de minste barna. Småbarn lærer nesten intuitivt å lese på munnen. Det kan derfor være svært vanskelig for omgivelsene å forstå at barnet hører dårlig. Foreldrene mistenker ofte likevel at noe er galt. Typiske tegn omfatter:

  • Barnet reagerer dårlig på tiltale når det sitter med ryggen til
  • Barnet går nær innpå lydkilder, ev. viser manglende interesse for lyd
  • Barnet bruker høy stemme
  • Monoton babling hos barnet, dette avtar etter fylte ett år
  • Dårlig språkutvikling hos barnet, utydelig tale og lite ordforråd
  • Mest interesse for gester og bevegelse
  • Hyl eller skrik for å uttrykke glede, ønsker eller klager
Annonse

Diagnosen

Det er vanskelig å bedømme hørselen til små barn. På større sykehus har de apparater som kan benyttes for å se om lyder når inn til hjernen. Denne undersøkelsen kalles hjernestammeaudiometri, og den kan fortelle legene med sikkerhet om det dreier seg om alvorlig hørselsnedsettelse. For at denne testen skal kunne gjennomføres, må barnet ligge helt i ro. Dette oppnås ved å legge barnet i narkose. Det finnes også en såkalt BOEL-test (blikket orienterer etter lyd) som kan benyttes hos de yngste barna, men denne er ikke så god som hjernestammeaudiometrien.

De fleste barn kan samarbeide tilstrekkelig til at vanlige hørselstester kan benyttes fra 4 års alderen av. Her får barnet høreklokker over ørene og skal angi når de hører lyd. Manglende respons på lyder kraftigere enn 20 dB tyder på hørselstap.

Behandling

Barn med varig hørselsnedsettelse skal undersøkes av spesialist som vurderer hva som er den beste behandlingen. Tidlig start med tegnspråk har stor betydning for sosial og kognitiv utvikling ved døvhet. Noen barn kan også ha nytte av hørselshjelp i form av høreapparat. Avhengig av årsaken til hørselsnedsettelsen, kan høreapparat være en støtte eller en behandling. Selv med velfungerende høreapparat, kan det være enklere og mindre anstrengende å kommunisere med tegnspråk.  

For at høreapparatet skal være riktig tilpasset barnet, er det nødvendig å skifte dette oftere enn hos voksne.

Stimulering

Stimulering av barns sanser er viktig for barnets utvikling. Døve og tunghørte barn har en større sjanse for understimulering hvis ikke de rette hensyn blir tatt. Tidlig start med tegnspråk og at personer i omgivelsene også behersker tegnspråk er et viktig hensyn, også i de tilfellene der høreapparat kan gi bedring i hørselen.

Noen viktige områder fra Norges døveforbund :

  • Døve barn må så tidlig som mulig sikres godt tegnspråklig oppvekstmiljø
  • Personer som arbeider med døve barn, må ha gode ferdigheter i tegnspråk
  • Alle døve og tunghørte barn må ha rett til fullverdig opplæring i tegnspråk på grunn- og videregående skole
  • Det må etableres fritidstilbud for sosial utvikling i tegnspråkmiljø (tegnspråkarenaer)
  • Tegnspråk må utvikles som arbeids- og undervisningsspråk på alle plan på kompetansesentra

Vanlig høreapparat

Mange vil være best hjulpet med et vanlig høreapparat festet bak øret. Det finnes likevel noen tilfeller hvor et vanlig høreapparat ikke strekker til. Dette gjelder bl.a. øregangsatresi (medfødt manglende eller tett ytre øregang) og tilstander hvor det væsker veldig fra øregangen. I slike tilfeller kan et benforankret høreapparat være aktuelt. Dette er et høreapparat som leder lydbølgene gjennom ben istedenfor gjennom luft. I motsetning til et vanlig høreapparat må det litt kirurgi til for å få tilpasset dette høreapparatet (det bores inn i benet bak øret).

Annonse

Koklea-implantat

Se animasjon om kokleaimplantat

Det finnes også et hjelpemiddel som kalles kokleaimplantat. Dette er en liten innretning som kan formidle lydsignaler som elektriske impulser rett inn i det indre øret. Kokleaimplantat kan hjelpe bl.a. døvfødte til å få en viss grad av hørsel. Forutsetninger for å implantere et slikt hjelpemiddel er at barnet har stort hørselstap (over 80-90 dB) og at hørselstapet oppdages tidlig. For at et slikt hjelpemiddel skal kunne være til hjelp, bør det helst opereres inn før 5-6 års alder. Det er også en forutsetning at barnet har et sterkt støtteapparat rundt seg, og spesielt at foreldrenes innsatsvilje er stor. Det å lære seg å høre med et kokleaimplantat krever masse oppfølging, tid og ressurser fra de rundt barnet.

Prognose

Det er oftest slik at vedvarende hørselstap verken blir bedre eller verre med alderen. Døvhet er et begrep en nesten har gått bort i fra, da de aller fleste har en viss evne til å oppfatte lydsignal, og de fleste kan til en viss grad hjelpes med høreapparat.

Hørsel er nødvendig for utvikling av tale, og barn med nedsatt hørsel har økt risiko for dårlig språkutvikling. For å unngå dette er det viktig at tunghørte barn gis den hjelp de trenger. Hovedfokus må være tidlig stimulering og tidlig bruk av tegnspråk. Høreapparat eller kokleaimplantat kan være gode hjelpemidler, men et hjelpeapparat som sikrer undervisning og stimulering er også av stor betydning. Uten tilstrekkelig oppfølging kan barna lett bli hengende etter i sin sosiale utvikling. Hørselstapet kan ofte også hindre dem fra å delta i normale sosiale situasjoner. Det finnes godt utviklede døvemiljøer her i Norge som både ivaretar interesser utad, og som sørger for et godt sosialt apparat rundt de som har redusert hørsel.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Hørselstap hos barn . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Shearer AE, Hildebrand MS, Smith RJH. Hereditary hearing loss and deafness overview. GeneReviews, last update July 27, 2017. www.ncbi.nlm.nih.gov
  2. Ching TYC, Dillon H, Button L, et al. Age at Intervention for Permanent Hearing Loss and 5-Year Language Outcomes. Pediatrics 2017; 140. PMID: 28864712 PubMed
  3. Oppebøen M, Wingaard L, Bunne M, et al. Høresans og hørselsdefekter. Generell veileder i pediatri. Sist revidert 2017.
  4. Centers for Disease Control and Prevention. National Center on Birth Defects and Developmental Disabilities. Hearing loss. Accessed February 24, 2022, at: http://www.cdc.gov/ncbddd/dd/ddhi.htm.
  5. Shargorodsky J, Curhan SG, Curhan GC, Eavey R. Change in prevalence of hearing loss in US adolescents. JAMA 2010; 304: 772-8. Journal of the American Medical Association
  6. Smith RJH, Gooi A. Hearing loss in children: Etiology. UpToDate, last updated Mar 31, 2021. UpToDate
  7. Manicklal S, Emery VC, Lazzarotto T, Boppana SB, Gupta RK. The "silent" global burden of congenital cytomegalovirus. Clin Microbiol Rev. 2013;26(1):86-102. PubMed
  8. Helsedirektoratet. Hørsel hos små barn 0-3 år. Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos små barn (0–3 år). Sist oppdatert: 24.03.2017. helsedirektoratet.no
  9. Nytt liv og trygg barseltid for familien. Kortversjon av nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Helsedirektoratet 2014. IS-2086
  10. Nasjonal faglig retningslinje for screening av hørsel hos nyfødte. Oslo. Helsedirektoratet, sist oppdatert 23. januar 2017. helsedirektoratet.no
  11. Smith RJH, Gooi A. Hearing loss in children: Screening and evaluation. UpToDate, last updated Mar 31, 2021. UpToDate
  12. Oslo Universitetssykehus. Cochleaimplantat (CI) ved Øre-Øre-nese-hals CI-enhet. Siden besøkt 24.02.2022. oslo-universitetssykehus.no
  13. Smith RJH, Gooi A. Hearing loss in children: Treatment. UpToDate, last updated Jan 10, 2022. UpToDate
  14. Francis HW, Koch ME, Wyatt JR, Niparko JK. Trends in educational placement and cost-benefit considerations in children with cochlear implants. Arch Otolaryngol Head Neck Surg 1999; 125: 499 - 505. PubMed
  15. Ricketts TA, Grantham DW, Ashmead DH, Haynes DS and Labadie RF. Speech recognition for unilateral and bilateral cochlear implant modes in the presence of uncorrelated noise sources. Ear Hear 2006; 27: 763-73. PubMed
  16. Litovsky RY, Johnstone PM and Godar SP. Benefits of bilateral cochlear implants and/or hearing aids in children. Int J Audiol 2006; 45 (suppl 1): 78-91.
  17. Antonelli PJ. Cochlear implant infections. UpToDate, last updated Dec 01, 2021. UpToDate
  18. Aarhus L, Tambs K, Nafstad P, Bjørgan E, Engdahl B. Childhood sensorineural hearing loss: effects of combined exposure with aging or noise exposure later in life. Eur Arch Otorhinolaryngol 2015. pmid:25975623 PubMed
  19. Chorozoglou M, Mahon M, Pimperton H, Worsfold S, Kennedy CR. Societal costs of permanent childhood hearing loss at teen age: a cross-sectional cohort follow-up study of universal newborn hearing screening. BMJ Paediatr Open. 2018;2(1):e000228. Published 2018 Feb 24.
  20. Korczak P, Smart J, Delgado R, Strobel TM, Bradford C. Auditory steady-state responses. J Am Acad Audiol. 2012;23(3):146-170. PubMed
Annonse
Annonse