Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Fragilt X-syndrom

Sist oppdatert:

9. apr. 2021

Oversikt

Generelt

  • Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet Frambu er kompetansesenter for denne tilstanden. Nettsiden deres ble besøkt 18.09.25. Sammendraget er basert på deres omtale: 
  • Fordypningsmateriell1-3
Annonse

Definisjon

  • Skyldes en mutasjon i et enkelt gen på X-kromosomet som medfører fysiske, kognitive og nevropsykologiske problemer
    • Betegnes også som FXS og Martin-Bell syndrom
    • Arvegangen ser ut til å være X-bunden dominant med variabel penetrans
  • Den genetiske defekten ligger i distale del av X-kromosomets lange arm (Xq27.3), på det såkalte FMR1 (fragile X mental retardation 1)-genet
    • Genet koder for proteinet FMRP, et protein viktig i oppbyggingen av hjernen
      • Defekten fører til at det produseres lite eller ingenting av dette proteinet
      • Gir konsekvens i form av at signaloverføringen i hjernen ikke fungerer som den skal
  • Arv
    • Om menn med FXS får barn vil ev. døtre bli arvebærere og sønner vil ha normale kromosomer
    • Kvinner har i utgangspunktet 50% risiko for å videreføre tilstanden, men hvor hardt de er rammet påvirker også risikoen
    • Menn rammes oftere og mer enn kvinner
      • Kjønnskromosomparet til menn består av ett X-kromosom og ett Y-kromosom (XY). Kvinner har to X-kromosom (XX)
      • Det at kvinner har et kromosom i "reserve" gjør at de ofte kan kompensere for defekten

Forekomst

  • Prevalensen antas å være ca 1 per 4000 for menn og 1 per 8000 for kvinner
    • Fragilt X-syndrom er den vanligste årsaken til arvelig utviklingshemming
    • Beregnet forekomst i Norge er 625 menn og 310 kvinner
    • Menn blir ofte mer affisert av tilstanden enn kvinner

Symptomer

  • Tilstanden rammer i varierende grad. Dette gjelder begge kjønn
    • Mutasjoner (genforandringer) opptrer i ulik grad. Noen rammes mildt og vil kun videreføre arvedefekten (bærere), andre rammes hardere og utvikler symptomer
      • Symptomenes art og antall kan også variere 
    • I noen tilfeller sameksisterer tilstanden med andre tilstander som påvirker symtombildet
  • Barnet fremstår ofte som normalt de første leveårene. Diagnosen stilles ofte i fem-års alderen eller senere
    • Symptomer og tegn blir ofte særlig uttalte fra puberteten
    • I de fleste tilfeller ses familiehistrikk: typiske trekk hos nær familie
  • Menn affiseres ofte mer av tilstanden enn kvinner, og får mer iøynefallende symptomer
  • Atferd
    • Barn med fragilt X-syndrom har ofte mild til moderat autistlignende oppførsel, men er vanligvis bedre sosialt fungerende. Samspillvansker med jevnaldrende øker med alderen
    • Varierende og svingende grad av
      • Oppmerksomhetsvansker og hyperaktivitet, ADHD-problematikk
      • Aggressivitet, særlig ved overstimulering
      • Selvskading
      • Autisme, gir liten blikkontakt
      • Kramper
      • Psykiske lidelser
      • Svak impulskontroll
  • Også mildt rammede og "bærere" kan utvikle symptomer
    • Lettere lærevansker
    • Autismepreg
    • Økt risiko for følelsesmessige vansker som sosial angst og depresjon
    • Det er foreslått en egen betegnelse for denne gruppen - Fragile X-Associated Neuropsychiatric Disorders (FXAND)

Funn

  • Psykisk utviklingshemning, ofte moderat eller høyere
  • Nevropsykiatriske problemer
    • Forsinkede milepæler (særlig språk og tale) og lærevansker
    • Slapp munnmotoritt
      • Kan gi problemer med spising, sikling og uttale
    • Dårlig/forsinket finmotorikk og koordinasjonsevne
    • Sensitive for sanseuttrykk (lyd, lukt, smak og berøring)
  • Fysiske tegn
    • Blir ofte tydelig først i puberteten
      • Tidlig vekstspurt
    • Fellestrekk i utseende
      • Ofte moderat kortvokste
      • Hode
        • Langt og smalt ansikt
        • Hvelvet og frambukende panne
        • Lite foldete, men store, utstående og lavtsittende ører
        • Høy gane
        • Markert og utstående hake
      • Store testikler (særlig etter puberteten)
      • Bløt og fløyelsaktig hud
      • Flate føtter (plattfot)
      • Skjev rygg sett bakfra (skoliose)
      • Traktbryst (pectus excavatum)
  • Medisinske problemstillinger
    • Øyeproblemer/synsvansker
    • Hørselsproblemer, ofte knyttet til hyppig kronisk mellomørebetennelse i småbarnsalder
    • Instabile ledd og bindevevsforandringer
    • Epilepsi
      • Flere ganger vanligere blant gutter, der det rammer ca. 1 av 5
      • Ofte lett å behandle
    • Søvnvansker
    • Bilyd over hjertet
      • Økt forekomst av mitralklaff-prolaps, gir som regel ikke større konsekvens
    • Kvinner med fragilt X-syndrom har forholdsvis høy forekomst av infertilitet på grunn av ovariesvikt
Annonse

Diagnostikk

  • Diagnosen stilles ved molekylærgenetisk undersøkelse
  • Genetisk veiledning
  • Undersøkelser egnet til å følge opp ev. funn

Behandling

  • Helbredende behandling finnes ikke, og behandling har form av en tverrfaglighet som optimaliserer barnets oppvekstvilkår og tilrettelegger for god fungering og livskvalitet som voksen
  • Fastlegen er en god støttespiller, behovet for spesialisthjelp og behandling varier
    • Tidlig stimulering er viktig
      • Tale og språk
      • Motorikk
    • Tilrettelegging av opplæring, boform og arbeid
  • Oppfølging og kontroll av medisinske og kirurgiske problemstillinger
    • Oppfølging og opptrening ved fysioterapeut er nyttig for mange
    • Atferdsterapi og kommunikasjonstrening, logopedhjelp
    • Oppfølging av syn og hørsel
  • Komplikasjoner: Mitralklaffprolaps, redusert syn og hørsel, skoliose og epilepsi. Forventet levetid er ikke vesentlig redusert
  • Trygdesystemet kan bidra med en rekke ordninger

Nasjonal prioriteringsveileder - habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Veileder ikke funnet

  • Veiledere ikke konfigurert for dette nettstedet.

Kilde: Helsedirektoratet.no

Nasjonal prioriteringsveileder - habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Veileder ikke funnet

  • Veiledere ikke konfigurert for dette nettstedet.

Kilde: Helsedirektoratet.no

Kompetansesenter

Frambu

Illustrasjoner

Bilder

Annonse

Pasientforeninger

  1. Fragilt X syndrom. FRAMBU kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Siste faglige endringer 12. april 2019. Siden besøkt 19.09.2025. frambu.no
  2. Rueda JR, Guillen V, Ballesteros J, et al. L-acetylcarnitine for treating fragile X syndrome. Cochrane Database Syst Rev. 2015 May 19;5:CD010012. PMID: 25985235 PubMed
  3. Hagerman RJ, Hagerman PJ. The Spectrum of Fragile X Disorders. N Engl J Med. 2025 Jul 17;393(3):281-288. PMID: 40673587. PubMed
Annonse
Annonse