Informasjon

Angstlidelse hos barn og unge

Angst hos barn og unge kan være angst for å bli skilt fra foreldrene, angst for sosiale situasjoner, angst som kommer i anfall - panikkangst, og en generell angst.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å dempe eller fjerne aktuelle symptomer, og forhindre at tilstanden utvikler seg til en varig angstlidelse. Det er også viktig å fremme barnets normalutvikling på andre områder. Dette kan gi barnet mestringserfaring, og bidra til å hindre at angstplagene blir fastlåste.

Ulike former for angst/frykt hos barn er vanlige og forbigående, og de vil normalt ikke kreve behandling. Oppstår det derimot angst/frykt med uvanlig styrke og varighet, er det nødvendig å søke hjelp. Aktuelle behandlingsformer vil være informasjon og samtaler om tilstanden. Slike samtaler vil fokusere på evnen til mestring både hos barn/unge og foreldre. Ved skolefobi er det viktig at barnet kommer seg raskt tilbake til skolen, og det vil her være mulig for skole/barnehage å få råd om hvordan de skal forholde seg.

Bruk av medikamenter er kun aktuelt når barnet er sterkt plaget av angst, og de gis alltid i kombinasjon med andre tiltak. Medikamenter benyttes sjelden på førskolebarn, og det finnes heller ikke gode bevis på at disse er nyttige hos barn.

Familiebehandling kan være aktuelt der det er problemer med samspillet mellom foreldre og barn. Er det psykisk sykdom som ligger til grunn for plagene kan psykoterapi anvendes.

Kognitiv atferdsterapi (KAT) er den best dokumenterte virksomme behandlingen ved uttalte angstlidelser hos barn. Sammenlignet med ingen behandling har gjentatte behandlingsstudier vist en effekt av KAT både på kortere og lengre sikt. Studier tyder på at forskjellige former for foreldreinvolvering i KAT gir bedre effekt. Imidlertid foreligger det få studier som sammenligner utfall av KAT tilnærming med f.ex. familieterapi eller individualterapi. Begge disse behandlingsformene kan også inneha KAT elementer.

Ved KAT tilnærmingen prøver en å lære barnet å mestre angsten via opptrening (psykoedukasjon), gjenkjenning av følelser generelt og angst spesielt, endring av tankemønstre når en er redd og avslapningsteknikker. Deretter trener en på disse ferdighetene i angstvekkende situasjoner.

En forskningsrapport viser at barn og ungdom kan ha noe nytte av trening mot angst og depresjon, men det er gjort for lite god forskning til å trekke klare konklusjoner.

Forrige side Neste side