Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Depresjon hos barn og unge

Depresjoner hos barn og unge kan ha symptomer som tristhet, endret selvfølelse og nedsatt aktivitetsnivå. Men hos barn og ungdom kan også skoletretthet, konsentrasjonsproblemer, rastløshet og uro være tegn på depresjon.

ung jente
Behandling av depresjon hos barn og unge er viktig, fordi depresjon kan være svært alvorlig både på kort og på lang sikt. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Sist oppdatert:

15. jan. 2021

Innhold i artikkelen

Hva er depresjon?

Depresjon hos barn og unge er en alvorlig lidelse som rammer utviklingen på flere områder med tendens til tilbakefall og kronisitet over til voksen alder. Depresjon vil ofte forekomme sammen med andre psykiske lidelser. Det skilles som hos voksne mellom depressiv episode, tilbakevendende depressiv lidelse og vedvarende stemningslidelse. En depressiv episode kan være lett, moderat eller alvorlig uten og med psykotiske symptomer. Episoden må ha vart minst 14 dager med nedsatt fungering. Depresjon opptrer i episoder og er ofte tilbakevendende. I de alvorligste tilfellene kan psykotiske symptomer opptre.

Annonse

Barn kan uttrykke tristhet på en litt annen måte enn voksne. Særlig gjelder dette yngre barn. Generelt uttrykker barn tristhet mindre tydelig i språket sammenlignet med voksne. Tristhet hos barn kan også være uttrykk for andre problemer (som for eksempel omsorgssvikt). Manisk-depressiv sinnslidelse kan debutere i ungdomsårene, og karakteriseres av vekselvis senket (depresjon) og hevet (mani) stemningsleie.

Depressive lidelser forekommer like hyppig (2 prosent) blant gutter og piker før puberteten, men fra 14 års alder øker forekomsten hos piker. Hos tenåringer er forekomsten 4-8 prosent, med minst 2 ganger så høy forekomst hos pikene. Livstidsforekomsten er 20 prosent ved 18 års alder.

Forekomsten av manisk-depressiv lidelse (både oppstemthet og nedstemthet) er lite undersøkt hos barn.

Typiske symptomer

På grunn av barns manglende evne til å uttrykke seg med ord, og deres mindre nyanserte reaksjonsmåte, presenterer depresjoner seg ulikt i ulike aldre.

Spedbarn

  • Forsinket vektøkning
  • Skrikete/sutrete
  • Psykomotorisk forsinkelse. Barnet når forskjellige milepæler (kontroll av hodet, krabbing, utvikling av fingergrep etc.) på et senere stadium enn forventet
  • Manglende interesse for omgivelsene
  • Fravær av kommunikasjon
  • Spise- og eller søvnvansker
  • Rugging

Småbarn

  • Følelsemessige forstyrrelser
    • Økende aggressivitet
    • Økende passivitet
    • Engstelighet
  • Atferdsvansker
    • Ustabilitet og rastløshet
    • Hyperaktivitet
    • Isolering
  • Ulike kroppslige forstyrrelser, for eksempel magesmerter

Store barn

  • Alvorlige atferdsvansker (stjeling, skolevegring)
  • Dårlige skoleprestasjoner/lærevansker
  • Nedvurdering av seg selv

Ungdom

  • Irritabilitet
  • Kjedsomhet
  • Diverse misbruk (narkotika/alkohol)
  • Skolevansker
  • Hyperaktivitet
  • Søvnvansker (for mye/for lite)
  • Symptomer som ligner voksendepresjon (se under)

Andre typiske trekk ved depresjoner

  • Nedstemthet og manglende lyst, glede og initiativ
  • Negative tanker om seg selv med følelse av verdiløshet/ikke å være elsket, selvbebreidelser og skyldfølelse
  • Trøtthet/tap av energi, matlyst (ev. vekttap), søvnvansker
  • Dødstanker og selvmordstanker (hos to tredjedeler av dem som har en erkjent depresjon)
  • Andre symptomer (særlig hos barn) er angst, tvangssymptomer (tvangstanker eller -handlinger), konsentrasjonsvansker, skolevegring, irritabilitet, hyperaktivitet, sinne, kroppslige plager (særlig smerter i hode eller mage)

Årsaker

Årsaken ligger i et samspill mellom arvelige faktorer, oppvekstmiljø og livserfaringer. Det er ikke klarlagt om det er arvelige eller miljømessig faktorer som betyr mest. Et barn har økt risiko fpr å utvikle depresjon dersom det er depressiv lidelse hos foreldre eller i nær familie, familieproblemer, manglende mestring på skole eller i andre sosiale sammenhenger, eller traumatiske livshendelser.

Annonse

Diagnosen depresjon er vanskelig å stille hos barn og vil vanligvis kreve utredning og behandling hos psykolog eller barnepsykiater.

Behandling

Behandling er viktig fordi en depresjon kan være svært alvorlig både på kort og lang sikt. En erkjennelse av problemet er første steg. Noen ganger kan åpenhet og samtaler om situasjonen bidra til lindring av plager og bedring av prognosen. Men ofte kreves profesjonell hjelp.

Aktuelle behandlingstiltak

  • Støttesamtaler med barn/ungdom med regelmessig og grundig oppfølging
  • Familiearbeid - enten i form av familieterapi eller foreldrerådgivning. Spesielt har en sett at det er viktig for barnets depresjon å behandle eventuelt depresjon hos foreldre
  • Samarbeid med barnehage/skole (f.eks. ved mobbing) og samarbeid med barnevern kan være nødvendig ved sviktende omsorg i hjemmet

Medikamentell behandling

Generelt synes medikamenter mot depresjon å ha dårligere virkning blant barn og ungdom enn blant voksne. Det er også usikkert om medikamenter øker selvmordsfaren. De beste studiene som er gjennomført, viser likevel at medikamenter med innholdsstoffet fluoksetin kan være nyttig hos noen barn med depresjon. Det foreligger ikke vitenskapelig dokumentasjon for bruk av noen andre medikamenter, kanskje med unntak av citalopram/ escilatopram. Anbefalingen fra helsemyndighetene er derfor at fluoksetin bør brukes dersom man velger å bruke medisin.

Både internasjonalt og i Norge er det enighet om å være tilbakeholden med bruk av medikamenter mot depresjon hos barn og ungdommer. Eventuell medikamentell behandling bør startes av eller i samarbeid med barnepsykiater/psykiater, og behandlingen bør følges opp grundig.

Medikamentell behandling skal alltid brukes sammen med en psykososial intervensjon.

Annen behandling

Innleggelse i sykehus anbefales ved dyp depresjon, selvmordsfare eller mani (sykelig oppstemthet). Ved problemer med samspillet i familien og dårlig fungerende familie vil familieterapi være sentralt. Psykoterapi kan være aktuelt. Dette innebærer samtaler mellom terapeuten og pasienten der ulike teknikker brukes for avdekke og behandle den depressive lidelsen. Gruppeterapi kan være aktuelt for ungdommer.

Forskningsrapporter viser at barn og ungdom kan ha god noe nytte av regelmessig trening mot depresjon eller angst. Sannsynligvis er effekten av regelmessig fysisk aktivitet minst like god som en eventuell effekt av medisin. Anbefalingen er tilsvarende cirka 45 minutter fysisk aktivitet tre ganger i uken.

Forløp

Mange blir bra av sin første depressive episode. Etter ett år er 75 prosent kvitt sin depresjon. Etter to år er 90 prosent uten depresjon. Alvorlig depresjon i barne- og ungdomsalder har en tendens til å kunne gjenta seg. Dersom den første depressive episoden kommer i tidlig ungdomsalder, finner en økt risiko for tilbakefall. Andre forhold som er av betydning for tilbakefall, er klar arvelig forekomst, depresjon hos en eller begge foreldre, alkoholisme eller stoffmisbruk.

Annonse

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Depressive lidelser hos barn og unge . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Ryan ND. Treatment of depression in children and adolescents. Lancet 2005; 366: 933-40. PubMed
  2. Grøholt B, Sund AM. Depressive lidelser. Faglig veileder for barne- og ungdomspsykiatri. 21. mars 2019. www.legeforeningen.no
  3. Costello EJ, Mustillo S, Erkanli A, Keeler G and Angold A. Prevalence and development of psychiatric disorders in childhood and adolescence. Arch Gen Psychiatry 2003; 60: 837-44. PubMed
  4. Sørensen MJ, Thomsen PH. Depression hos børn og unge. Ugeskr Læger 2006; 168: 679-82. PubMed
  5. Costello JE, Erkanli A, Angold A. Is there an epidemic of child or adolescent depression? Journal of child psychology and psychiatry, and allied disciplines. 2006 Dec;47(12):1263-1271.
  6. Rice F, Harold G and Thapar A. The genetic aetiology of childhood depression: a review. J Child Psychol Psychiatry 2002; 43: 65-79. PubMed
  7. Rice F, Harold GT and Thapar A. Negative life events as an account of age-related differences in the genetic aetiology of depression in childhood and adolescence. J Child Psychol Psychiatry 2003; 44: 977-87. PubMed
  8. Lin LY, Sidani JE, Shensa A, et al. Association betwenn soscial media use and depression among U.S. young adults. Depress Anxiety 2016; 33: 323-31. pmid:26783723 PubMed
  9. Jaffee SR, Moffitt TE, Caspi A, Fombonne E, Poulton R and Martin J. Differences in early childhood risk factors for juvenile-onset and adult-onset depression. Arch Gen Psychiatry 2002; 59: 215-22. PubMed
  10. Zucker N, Copeland W, Franz L, et al. Psychological and Psychosocial Impairment in Preschoolers With Selective Eating. Pediatrics 2015. doi:10.1542/peds.2014-2386 DOI
  11. Brent DA, Maalouf FT. Pediatric depression: is there evidence to improve evidence-based treatments? Journal of child psychology and psychiatry, and allied disciplines. 2009 Jan;50(1-2):143-152.
  12. Hopkins K, Crosland P, Elliott N, et al. Diagnosis and management of depression in children and young people: summary of updated NICE guidance. BMJ 2015;350. doi:10.1136/bmj.h824 DOI
  13. Cipriani A, Zhou X, Del Giovane C, et al. Comparative efficacy and tolerability of antidepressants for major depressive disorder in children and adolescents: A network meta-analysis. Lancet 2016. doi: 10.1016/S0140-6736(16)30385-3 DOI
  14. Hammad TA, Laughren T, Racoosin J. Suicidality in pediatric patients treated with antidepressant drugs. Arch Gen Psychiatry 2006; 63: 332-39.
  15. Sharma T, Guski LS, Freund N, Gøtzsche PC. Suicidality and aggression during antidepressant treatment: systematic review and meta-analyses based on clinical study reports. BMJ 2016; 352: i65. doi:10.1136/bmj.i65 DOI
  16. Cox GR, Callahan P, Churchill R, et al. Psychological therapies versus antidepressant medication, alone and in combination for depression in children and adolescents. Cochrane Database Syst Rev. 2014 ;11:CD008324. doi: 10.1002/14651858.CD008324.pub3 DOI
  17. Dalsbø TK, Siqveland J, Dahm KT, Reinar LM. Effekter av psykologisk terapi sammenlignet med antidepressive medikamenter alene eller i kombinasjon med psykologisk terapi for barn og unge med depresjon eller depresjonssymptomer: en systematisk oversikt. Folkehelseinstituttet 2017. www.fhi.no
  18. Larun L, Nordheim LV, Ekeland E, Hagen KB, Heian F. Exercise in prevention and treatment of anxiety and depression among children and young people. Cochrane Database of Systematic Reviews, issue 3, 2006. The Cochrane Library
  19. Emslie GJ, Heiligenstein JH, Wagner KD et al. Fluoxetine for acute treatment of depression in children and adolescents: a placebo-controlled, randomized clinical trial. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry 2002; 41: 1205-15. PubMed
  20. Hetrick SE, McKenzie JE, Cox GR, et al. Newer generation antidepressants for depressive disorders in children and adolescents. Cochrane Database Syst Rev 2012 Nov 14; 11: CD004851. DOI: 10.1002/14651858.CD004851.pub3 DOI
  21. Birmaher B, Brent D, Bernet W, Bukstein O, Walter H, Benson RS, et al. Practice parameter for the assessment and treatment of children and adolescents with depressive disorders. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry. 2007 Nov;46(11):1503-1526. PubMed
  22. Hetrick SE, McKenzie JE, Cox GR, Simmons MB, Merry SN. Newer generation antidepressants for depressive disorders in children and adolescents. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 11. Art. No.: CD004851. Cochrane (DOI)
  23. Cipriani A, Zhou X, Del Giovane C et al.. Comparative efficacy and tolerability of antidepressants for major depressive disorder in children and adolescents: a network meta-analysis. Lancet 2016; 388: 881-90. pmid:27289172 PubMed
  24. Dubicka B, Hadley S, Roberts C. Suicidal behavior in youths with depression treated with new-generation antidepressants. Br J Psychiatry 2006; 189: 393-8. British Journal of Psychiatry
  25. Schneeweiss S, Patrick AR, Solomon DH, et al. Comparative safety of antidepressant agents for children and adolescents regarding suicidal acts. Pediatrics 2010; 125: 876-88. Pediatrics
  26. Hazell P, Mirzaie M. Tricyclic drugs for depression in children and adolescents. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 6. Art. No.: CD002317. DOI: 10.1002/14651858.CD002317.pub2. DOI
  27. March J, Silva S, Petrycki S, et al. Fluoxetine, cognitive-behavioral therapy, and their combination for adolescents with depression: Treatment for Adolescents with Depression Study (TADS) randomized controlled trial. JAMA 2004; 292: 807-20. Journal of the American Medical Association
  28. Goodyer I, Dubicka B, Wilkinson P, et al. Selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) and routine specialist care with and without cognitive behaviour therapy in adolescents with major depression: randomised controlled trial. BMJ 2007; 335: 142. British Medical Journal
  29. Sund AM, Larsson B, Wichstrøm L. Depressive symptoms among young Norwegian adolescents as measured by the Mood and Feelings Questionnaire. J European Child Adolesc Psychiatry 2001; 10: 222-9. PubMed
  30. Hammad T. Review and evaluation of clinical data, FDA, Washington DC, USA (2004). (http://www.fda.gov/ohrms/dockets/ac/04/briefing/2004-4065b1-10-TAB08-Hammads-Review.pdf) (accessed Aug 4, 2005).
  31. Clarke G, DeBar LL, Pearson JA, et al. Cognitive Behavioral Therapy in Primary Care for Youth Declining Antidepressants: A Randomized Trial. Pediatrics. 2016. PMID: 27244782 PubMed
  32. Thapar A, Collishaw S, Potter R, Thapar AK. Managing and preventing depression in adolescents. BMJ 2010; 340: c209. BMJ (DOI)
  33. Mufson L, Dorta KP, Wickramaratne P, Nomura Y, Olfson M and Weissman MM. A randomized effectiveness trial of interpersonal psychotherapy for depressed adolescents. Arch Gen Psychiatry 2004; 61: 577-84. PubMed
  34. Goodyer IM, Reynolds S, Barrett B, et al. Cognitive behavioural therapy and short-term psychoanalytical psychotherapy versus a brief psychosocial intervention in adolescents with unipolar major depressive disorder (IMPACT): a multicentre, pragmatic, observer-blind, randomised controlled superiority trial. Lancet Psychiatry 2016. pmid:27914903 PubMed
  35. Weissman MM, Pilowsky DJ, Wickramaratne PJ et al. Remissions in maternal depression and child psychopathology: a STAR*D-child report. JAMA 2006; 295: 1389-98. Journal of the American Medical Association
  36. Beardslee WR, Brent DA, Weersing VR, et al. Prevention of depression in at-risk adolescents: Longer-term effects. JAMA Psychiatry 2013. doi:10.1001/jamapsychiatry.2013.295 DOI
  37. Siu AL, et al. Screening for depression in children and adolescents: U.S. Preventive Services Task Force Recommendation Statement. Ann Intern Med 2016. doi:10.7326/M15-2957 DOI
  38. Weissman MM. Juvenile-onset major depression includes childhood- and adolescent-onset depression and may be heterogeneous. Arch Gen Psychiatry 2002; 59: 223-4. PubMed
  39. Birmaher B, Williamson DE, Dahl RE et al.. Clinical presentation and course of depression in youth: does onset in childhood differ from onset in adolescence?. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry 2004; 43: 63-70. PubMed
  40. Kessler RC, Avenevoli S and Ries Merikangas K. Mood disorders in children and adolescents: an epidemiologic perspective. Biol Psychiatry 2001; 49: 1002-14. PubMed
  41. Gould MS, Greenberg T, Velting DM, Shaffer D. Youth suicide risk and preventative interventions: a review of the past 10 years. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry 2003; 42: 386-405. PubMed
  42. Birmaher B, Williamson DE, Dahl RE et al. Clinical presentation and course of depression in youth: does onset in childhood differ from onset in adol-escence? J Am Acad Child Adolesc Psychiatry 2004; 43: 63-70. PubMed
  43. Lewinsohn PM, Rohde P, Seeley JR. Major depressive disorder in older adolescents: prevalence, risk factors, and clinical implications. Clin Psychol Rev 1998; 18: 765-94. PubMed
Annonse
Annonse