Selvmordsforsøk hos barn og ungdom, informasjon til foreldre

Forekomst

Hvert år er det dessverre noen gutter og jenter som havner i en så fortvilet situasjon at de prøver å ta sitt eget liv. Nesten en tredjedel av alle barn og unge forteller at de har hatt selvmordstanker. Mer enn én av ti ungdommer har forsøkt å skade seg selv, ofte er det ingen andre som vet om det. Det er vanlig å anta at forekomsten av selvmordsforsøk er åtte til ti ganger høyere enn antall selvmord.

Selvmord blant barn under 15 år er ekstremt sjeldent, mens selvmordsforsøk og alvorlig selvskadende atferd er en av de hyppigste årsaker til akutte psykiatriske henvisninger av barn og unge.

Selvmord er en de vanligste dødsårsakene blant gutter og unge menn i Norge. Også for jenter og unge kvinner står selvmord for en betydelig andel av alle dødsfall. Antall dødsfall av selvmord og villet egenskade har de siste ligget mellom 30 og 40 tilfeller årlig blant ungdom under 20 år. Selvmord må derfor anses som en av de største truslene mot folkehelsen blant unge.

Årsaker

Det kan være mange årsaker til at barn og ungdom forsøker å ta sitt eget liv, og noen ganger klarer man ikke å finne noen spesiell årsak. Nedenfor har vi satt opp en liste over noen av de tingene man mener kan øke risikoen for selvmordsforsøk hos barn og unge:

• Vanskelige konflikter med foreldre eller andre i familien.
• Psykisk sykdom hos foreldre eller hos den unge selv.
• Det å miste noen man er glad i. Det kan være at noen i familien eller en nær venn dør, men man kan også oppleve at man mister noen når mor og far skiller seg.
• Det å mangle nære og gode venner kan oppleves veldig tungt. Mange barn og ungdommer føler seg ensomme og utelatt fra "gjengen".
• Hvis man er nedfor og føler seg deprimert, gjerne over lang tid, så kan hos noen selvmordsforsøk oppleves som eneste utvei. De fleste har fortsatt lyst til å leve, men det kan være vanskelig å be om hjelp, og da blir selvmordsforsøket nettopp et rop om hjelp.
• Rusmisbruk.
• Langvarig eller livsvarig sykdom kan få en person til å vurdere selvmordsforsøk.
• Noen prøver å ta livet sitt etter å ha opplevd at noen de ser opp til har tatt selvmord. Slike forbilder kan være noen i familien eller en venn, men det kan også være en popstjerne eller annen kjent person i media som har stor påvirkningskraft.
• Tilgang til metoder.
• Tidligere selvmordsforsøk.

Til slutt må man huske følgende: en kan tro at selvmord og selvmordsforsøk bare rammer barn som har hatt en vond oppvekst. Men foreldre som har gitt barna sine en oppvekst som alle og enhver vil mene er god, kan allikevel oppleve at barna deres ønsker å skade seg selv eller begå selvmord. Mange faktorer kan bidra til at en vanskelig situasjon kan fremstå uløselig for den unge.

Utløsende forhold

Den som er kommet så langt at han/hun forsøker å ta sitt eget liv, har som regel gått og tenkt på det i lengre tid. Selve selvmordsforsøket er imidlertid ofte en impulsiv handling og kan utløses av flere ting:

• Nylig opplevd krise (for eksempel dødsfall i familien)
• Krangel med nære personer (foreldre, kjæreste, venner)
• Trøbbel med skolen eller politiet (dårlige karakterer, utvisning fra skolen, arrestasjon)
• Det å bli nedverdiget overfor andre (for eksempel mobbing, seksuelt overgrep)
• Å oppleve stor skuffelse eller følelse av nederlag

Etter selvmordsforsøket

Det er få av dem som prøver å begå selvmord, som senere dør av selvmord. Det er altså godt håp om at situasjonen vil løse seg, selv om selvmordsforsøk er en alvorlig sak. En person som har prøvd å ta sitt eget liv, trenger hjelp for å komme seg ut av den fortvilte situasjonen han eller hun har havnet i. Og slik hjelp finnes.

Faresignaler

Det finnes en rekke faresignaler som du som forelder bør være oppmerksom på:

• Tidligere selvmordsforsøk øker sjansen for nye forsøk.
• Verbale trusler om selvmord bør alltid tas alvorlig.
• Hvis barnet ditt kvitter seg med eller gir bort gjenstander som er verdifulle for ham eller henne, kan dette være et tegn på at et selvmordsforsøk planlegges.
• Innsamling av informasjon om selvmordsmåter.
• Mye snakk og diskusjon om selvmord og selvmordsmåter.
• Det at barnet uttrykker håpløshet og hjelpeløshet.
• Sinne rettet mot seg selv eller deg eller verden generelt.
• Hvis dystre tema som har med død å gjøre, går igjen i diskusjoner, skolestiler, tegninger og lignende, kan det være grunn til å mistenke at barnet går med selvmordstanker.
• Nylig tap av venn eller familiemedlem (dødsfall -også kjæledyr, skilsmisser).
• Plutselige endringer i personlighet (aggressivitet, sosial isolasjon, humørsvingninger, høyrisikoaktiviteter).
• Plutselige endringer i skoleprestasjoner (til det bedre eller til det verre).
• Søvnløshet.
• Økt søvnbehov.
• Kronisk hodepine eller vondt i magen.
• Interesseløs atferd (ingenting er moro lenger).
• Bruk eller endret bruk av rusmidler.

Generelt kan man si følgende: Se etter plutselige endringer i oppførsel som vedvarer over en lengre periode, og som angår og griper inn i de fleste områder i hans eller hennes liv.

Hva kan du gjøre som forelder?

• Oppfordre barnet til å snakke om problemene med deg eller en annen betrodd person.
• Lytt og ha en bekreftende holdning til barnets følelser. Ikke gi råd eller føl deg presset til å finne enkle løsninger. Prøv å forestille deg hva du ville følt i barnets situasjon. Vis at du bryr deg.
• Vær ærlig. Hvis barnets utsagn eller atferd skremmer deg, så fortell dette til barnet. Hvis du er redd og bekymret og ikke vet hva du skal gjøre, så si det. Ikke spøk vekk situasjonen.
• Alle føler seg trist og nedfor innimellom, og dette vet du mer om enn barnet ditt. Del derfor dine egne følelser med barnet, fortell barnet at det ikke er alene om å ha det tungt iblant.
• Et selvmordsforsøk er ofte en impulsiv handling som ikke er nøye planlagt, og det er derfor viktig å sørge for at metoder ikke er tilgjengelige, spesielt hvis noen har snakket om å skade seg.
• Å skaffe profesjonell hjelp er helt avgjørende hvis du tror et selvmordsforsøk kan komme i nær framtid.
• Man bør alltid søke hjelp hvis et barn har skadet seg selv. Selv om handlingen skulle virke lite alvorlig, er et selvmordsforsøk alltid et slags rop om hjelp.
• Er du urolig for barnet ditt, så søk hjelp. Det er nesten alltid bedre å bry seg enn å vente og se, selv om barnet ikke vil at du skal si fra til noen om at han eller hun har selvmordstanker.

Hva slags hjelp finnes?

Både barnet, foreldrene og søsken av barnet vil ofte ha et behov for hjelp. Stikkordet når det gjelder forebygging av selvmord, er samtale. Hele familien bør få tilbud om hjelp fra kvalifisert helsepersonell, fastlege, psykolog eller psykiater. Selv om man har gode venner som støtter opp om seg, vil det oftest hjelpe å snakke med en som er trenet i dette og som står utenfor den aktuelle situasjonen.