Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Selvmordsforsøk hos barn og ungdom

Selvmordsforsøk kan være uttrykk for et virkelig ønske om å dø, men det er oftere uttrykk for et desperat ønske om hjelp og endring i en uutholdelig livssituasjon.

ensom gutt
Selvmordsforsøk og alvorlig selvskading er blant de vanligste årsakene til at barn og unge blir henvist til akutt psykiatrisk behandling.

Sist oppdatert:

16. nov. 2022

Forekomst

Hvert år er det dessverre noen gutter og jenter som havner i en så fortvilet situasjon at de prøver å ta sitt eget liv. Antall selvmordsforsøk antas å være mange ganger høyere enn antall selvmord. Nesten en tredjedel av barn og ungdom forteller at de har hatt selvmordstanker. Mer enn en av ti ungdommer har forsøkt å skade seg selv, ofte er det ingen andre som vet om det.

Annonse

Selvmord hos barn under 15 år er ekstremt sjeldent, mens selvmordsforsøk og alvorlig selvskadende atferd er en av de hyppigste årsaker til akutte psykiatriske henvisninger av barn og unge.

Selvmord er en de vanligste dødsårsakene blant gutter og unge menn i Norge. Også for jenter og unge kvinner står selvmord for en betydelig andel av alle dødsfall. Antall dødsfall av selvmord og villet egenskade i 2017 blant jenter og gutter mellom 10 og 19 år var henholdsvis 16 og 37. Selvmord må derfor anses som en av de største truslene mot folkehelsen blant unge.

Årsaker

Det kan være mange årsaker til at barn og ungdom forsøker å ta sitt eget liv, og noen ganger klarer man ikke å finne noen spesiell årsak. Nedenfor har vi satt opp en liste over noen av de tingene man mener kan øke risikoen for selvmordsforsøk.

  • Vanskelige konflikter med foreldre eller andre i familien.
  • Psykisk sykdom hos foreldre eller hos den unge selv.
  • Det å miste noen man er glad i. Det kan være at noen i familien eller en nær venn dør, men man kan også oppleve at man mister noen når mor og far skiller seg.
  • Det å mangle nære og gode venner kan oppleves veldig tungt. Mange barn og ungdommer føler seg ensomme og utelatt fra "gjengen".
  • Hvis man er nedfor og føler seg deprimert, gjerne over lang tid, så kan hos noen selvmordsforsøk oppleves som eneste utvei. De fleste har fortsatt lyst til å leve, men det kan være vanskelig å be om hjelp, og da blir selvmordsforsøket nettopp et rop om hjelp.
  • Rusmisbruk.
  • Langvarig eller livsvarig sykdom kan få en person til å vurdere selvmordsforsøk.
  • Noen prøver å ta livet sitt etter å ha opplevd at noen de ser opp til har tatt selvmord. Slike forbilder kan være noen i familien eller en venn, men det kan også være en popstjerne eller annen mediekjent person som har stor påvirkningskraft.
  • Tilgang til metoder.
  • Tidligere selvmordsforsøk.

Utløsende faktorer

Den som er kommet så langt at han/hun forsøker å ta sitt eget liv, har som regel gått og tenkt på det i lengre tid. Selve selvmordsforsøket er likevel ofte en øyeblikkshandling som ofte ikke er planlagt og kan utløses av flere ting:

Annonse
  • Nylig opplevd krise (for eksempel dødsfall i familien)
  • Krangel med nære personer (foreldre, kjæreste, venner)
  • Trøbbel med skolen eller politiet (dårlige karakterer, utvisning fra skolen, arrestasjon)
  • Det å bli nedverdiget overfor andre (for eksempel mobbing, seksuelt overgrep)
  • Å oppleve stor skuffelse eller følelse av nederlag

Etter et selvmordsforsøk

Det er få av de som prøver å ta selvmord, som senere dør av selvmord. Det er altså godt håp om at situasjonen vil løse seg, selv om selvmordsforsøk er en alvorlig sak. En person som har prøvd å ta sitt eget liv, trenger hjelp for å komme seg ut av den fortvilte situasjonen han eller hun har havnet i. Og slik hjelp finnes.

Hva slags hjelp finnes?

Er du blant dem som har forsøkt å ta sitt eget liv, så kan du og bør du få hjelp fra kvalifisert helsepersonell - fastlege, psykolog eller psykiater. Selv om du har mange gode venner som kan støtte deg, vil det oftest være riktig å snakke med en som har kunnskap om dette og som står utenfor situasjonen. Ofte er man flau og skamfull over det hele og stenger seg inne med følelsene sine. Det er utrolig viktig at du prøver å overvinne denne skamfølelsen og søker hjelp. Fagfolkene er der for å hjelpe deg, og du vil få respekt og omsorg. Alle du snakker med har taushetsplikt, så du skal ikke være redd for at noe du sier kommer ut til andre. Kanskje føles det lettere å ta steget hvis du prøver å tenke på at du ikke er den eneste som har forsøkt selvmord. Det er ikke flaut å søke hjelp, det er tvert imot veldig modig. Det å snakke om vanskelighetene med fagfolk er helt avgjørende for å unngå å havne i samme situasjon på nytt.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Selvmord, selvmordsforsøk, selvskading hos barn og ungdom . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Norsk barnelegeforening. Akuttveileder. Selvskading og suicidalatferd. Sist faglig oppdatert 16.02.2022. Siden besøkt 10.05.2023 www.helsebiblioteket.no
  2. Tørmoen AJ, Rossow I, Larsson B, Mehlum L. Nonsuicidal self-harm and suicide attempts in adolescents: differences in kind or in degree? Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol. 2013 Sep;48(9):1447-55. PMID: 23269399. PubMed
  3. Folkehelseinstituttet. Folkehelserapporten. Selvmord i Norge. Sist oppdatert 16.11.2022. www.fhi.no
  4. Tørmoen AJ, Myhre M, Walby FA et al. Change in prevalence of self-harm from 2002 to 2018 among Norwegian adolescents. Eur J Public Health 2020. Pub ahead of print. pmid:32134469 PubMed
  5. Muehlenkamp JJ, Claes L, Havertape L, Plener PL. International prevalence of adolescent non-suicidal self-injury and deliberate self-harm. Child Adolesc Psychiatry Ment Health 2012; 6: 10. pmid:22462815 PubMed
  6. Statistisk sentralbyrå. Dødsårsaksregisteret. Årsaker til død 2021. SSB. Siden besøkt 10.05.2023
  7. Saunders KE, Smith KA. Interventions to prevent self-harm: what does the evidence say?. Evid Based Ment Health 2016; 19: 69-72. pmid:27436413 PubMed
  8. Fitzgerald C, Dalsgaard S, Nordentoft M, Erlangsen A. Suicidal behaviour among persons with attention-deficit hyperactivity disorder. Br J Psychiatry 2019; epub: 7:1-6. pmid:31172893 PubMed
  9. Helsedirektoratet. Selvskading og selvmord - veiledende materiell for kommunene om forebygging. Nasjonale faglige råd. Publisert 2017. Sist faglig oppdatert 27.04.2021. Siden besøkt 10.05.2023. www.helsedirektoratet.no
  10. Mehlum L, Holseth K. Selvskading – hva gjør vi?. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 759-62. pmid:19373304 PubMed
  11. Grøholt B, Sund AM. Suicid og suicidal atferd. Veileder i barnepsykiatri. Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening 2016. legeforeningen.no
  12. Hawton K, Witt KG, Taylor Salisbury TL et al. Interventions for self‐harm in children and adolescents. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 12. Art. No.: CD012013. DOI: 10.1002/14651858.CD012013. DOI
  13. Bahji A, Pierce M, Wong J et al. Comparative Efficacy and Acceptability of Psychotherapies for Self-harm and Suicidal Behavior Among Children and Adolescents: A Systematic Review and Network Meta-analysis. JAMA Netw Open. 2021 Apr 1;4(4):e216614. PMID: 33861328 PubMed
  14. Wasserman D, Hoven CW, Wasserman C et al. School-based suicide prevention programmes: the SEYLE cluster-randomised, controlled trial. Lancet 2015; 385: 1536-44. pmid:25579833 PubMed
  15. Helsedirektoratet, 2008. Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. IS-1511. www.helsedirektoratet.no
  16. Helsedirektoratet. Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014-2017. Oslo: Helsedirektoratet; 04/2014. IS-2182. www.regjeringen.no
  17. Lilley R, Owens D, Horrocks J et al. Hospital care and repetition following self-harm: Multicentre comparison of self-poisoning and self-injury. Br J Psychiatry 2008; 192: 440-5. pmid:18515895 PubMed
  18. Qin P, Stanley B, Melle I, Mehlum L. Association of Psychiatric Services Referral and Attendance Following Treatment for Deliberate Self-harm With Prospective Mortality in Norwegian Patients. JAMA Psychiatry. 2022 Jul 1;79(7):651-658. PMID: 35583901 PubMed
  19. Jokinen J, Talbäck M, Feychting M et al. Life expectancy after the first suicide attempt. Acta Psychiatr Scand. 2018 Apr;137(4):287-295. PMID: 29238963 PubMed
Annonse
Annonse