Hofteleddsdysplasi

Hva er hofteleddsdysplasi?

Hofteleddsdysplasi er en utviklingsfeil i hofteskålen. Som regel er dette en medfødt feil, men det finnes tilfeller der denne feilen oppstår etter fødselen.

Hofteleddet er et kuleledd der øverste del av lårbeinet er formet som en kule (femoralhodet). Denne kulen skal passe inn i en "skål" i bekkenet, som vi kaller hofteskålen (acetabulum). Hos barn med hofteleddsdysplasi er denne skålen for grunn. Lårbeinet kan da lettere "glippe" ut av festet sitt (hofta går ut av ledd).

Ca. 2 av 100 nyfødte er født med et ustabilt hofteledd, der legen ved nyfødtundersøkelsen kan dytte hoftekulen ut av leddskålen. Om lag  2,4 prosent av nyfødte har en grunn eller dysplastisk hofteskål, som kan sees ved en ultralydundersøkelse. De fleste av disse dysplastiske hoftene er også ustabile, men ikke alle. Hofteleddsdysplasi er en tilstand som 1-3 av 100 barn i Skandinavia behandles for. Jenter er mer utsatt for å få denne feilen (fire ganger vanligere hos jenter), og i 20% av tilfellene finnes feilen i begge hofter.

Årsak

Vi antar at flere forhold virker inn på om barnet utvikler hofteleddsdysplasi. Vi vet at det er noe vanligere hos barn som har foreldre eller søsken med den samme feilen, slik at arv spiller en viss rolle. I tillegg vet vi at barn født i seteleie er litt mer utsatte. Det samme gjelder barn født med keisersnitt, svangerskap hvor det har vært lite fostervann og barn født med andre deformiteter (f.eks. fotdeformiteter, skjevt bekken og sykdommen torticollis). Ved seteleie er det imidlertid ikke noen forskjell i hyppighet av hofteleddsdysplasi om fødselen skjer normalt eller som keisersnitt.

Diagnosen

Alle nyfødte blir undersøkt av lege på sykehuset en av de første dagene etter fødselen. Da gjøres alltid tester for å undersøke om barnet har ustabilt hofteledd. Dersom legen mistenker at det kan være snakk om medfødt hoftefeil (enten fordi undersøkelsen gir mistanke, eller at nær slektning har hoftefeil), vil barnet også bli undersøkt med ultralyd. Denne undersøkelsen kan i nesten alle tilfellene fortelle med sikkerhet om barnets hofter er normale.

I noen tilfeller blir ikke hoftefeilen oppdaget før senere. På spedbarnskontroller og helsekontroll av småbarn gjøres det rutinemessige undersøkelser med tanke på hoftefeil. Benlengdeforskjell, ekstra mye "svai" i ryggen, inntåing og manglende symmetri mellom de to bena, er ting som kan vekke mistanke om unormale hofter. Dersom tilstanden ikke oppdages, vil halting og at barnet er sent til å gå, være tegn på tilstanden. Etter at barnet er fylt 4,5 måneder, vil røntgen av hofteleddet være den beste undersøkelsen til å fortelle legene om barnet har en hoftefeil.

Behandling

Oppdages hoftefeilen tidlig - i de første leveukene - kan den i de aller fleste tilfeller behandles med en såkalt Frejkas pute i en periode på 2-4 måneder. Dette er en myk pute som plasseres mellom bena på barnet, slik at beina holdes bøyde i en slags froskestilling. Poenget med denne behandlingen er at kuledelen av lårbeinet skal holdes fast inne i hofteskålen. Hvis dette gjøres tidlig, vil hofteskålen tilpasse seg lårbeinet og hoftefeilen forsvinner. Behandlingen er vellykket hos 85-95%.

Oppdages feilen først i perioden 1 til 18 måneder etter fødselen, må utbedringen av feilen skje på en annen og langt mer omstendelig måte. En vanlig behandlingsform er en gradvis reposisjon ved at barnet legges i strekk over en periode på 1-4 uker. Deretter sikrer man seg at leddhodet står riktig på plass i hofteleddet, før barnet immobiliseres i hoftegips de neste 4-6 månedene. Gipsen byttes vanligvis i narkose hver 6. uke.

Svært sent oppdagete tilfeller (etter 18 måneder) vil måtte behandles kirurgisk med en ordinær operasjon (åpen kirurgi). Ulike typer kirurgiske inngrep kan komme på tale.

Prognose

Hvordan det går videre med barnet, er avhengig av omfanget av hoftefeilen og hvor gammelt barnet var da behandlingen startet. Dersom behandlingen startet før barnet ble 6 måneder, vil feilen i de aller fleste tilfellene kunne gå helt tilbake og hofteleddet blir normalt.

Startet behandlingen først etter at barnet har blitt 1 år, er det en forholdsvis stor risiko for at hoftefeilen kan gi problemer videre. Nesten 50% vil få problemer, enten i form av gangvansker eller i form av slitasjeforandringer og smerter fra hofteleddet (giktplager) allerede i tidlig alder.

Pasientorganisasjon

Foreningen for barn med hoftelidelser (Fbh), Norges Handikapforbund , Pb. 9217 Grønland, 0134 Oslo
Besøksadresse: Schweigaards gate 12, Galleriet, 0185 Oslo
Telefon 24 10 24 00
Epost: nhf@nhf.no