Traktbryst

Hva er traktbryst?

Den beinede delen av brystveggen består fortil av ribbeina og brystbeinet. De øverste 5-7 ribbein "vokser sammen med" brystbeinet, men de siste centimetrene inn mot brystbeinet består av brusk og ikke bein.

Traktbryst er en medfødt feil (deformitet) i brystveggen der flere ribbein og brystbeinet vokser unormalt og danner en fordypning i fremre brystvegg. Tilstanden betegnes også innsunket brystvegg og pectus excavatum. Typisk påvises tilstanden ved fødselen, og over 90 prosent av tilfellene diagnostiseres i løpet av første leveår. Forverring av tilstanden og opptreden av symptomer skjer vanligvis i forbindelse med hurtig beinvekst i de første tenårene. Dog får de færreste fysiske plager av tilstanden.

Traktbryst er den dominerende deformiteten i brystveggen (90 prosent) og er langt hyppigere enn fuglebryst (5-7 prosent). Ca. 1 av 300-400 nyfødte har tilstanden. Hos gutter forekommer denne unormale tilstanden oftere enn blant jenter (3:1).

Årsak

Den nøyaktige mekanismen som er skyld i denne unormale bein- og bruskdeformiteten, er ikke kjent. Ingen arvelig svikt er avdekket, men familiær forekomst rapporteres hos opptil 35 prosent av tilfellene. Tilstanden forekommer ofte hos personer med Marfans syndrom.

Det foreligger en vekstforstyrrelse der veksten av bein og brusk i fremre brystvegg er unormal og omfatter 4-5 ribbein på begge sider av brystbeinet. Vekstforstyrrelsen foreligger hovedsaklig i bruskdelen av ribbeina. Brystbeinet skyves innover som følge av den unormale veksten. Størrelsen av defekten varierer fra milde til svære tilfeller, og noen har betydelig asymmetri mellom venstre og høyre side.

Symptomer

Hva kan traktbryst føre til? Det er noe uenighet om i hvilken grad defekten fører til forstyrrelser i hjertelungefunksjon som følge av sammentrykning av lungevev og forskyvning av hjertet. Belastningstester beskrives som regel som normale, men en viss begrensning i lungenes bevegelighet kan påvises ved lungefunksjonstester. Hjertefunksjonen er normal, men en klaffefeil (mitralklaff-prolaps) rapporteres hos 20-60 prosent.

Flere studier tyder på at pasienter med traktbryst, som gruppe, har redusert lungefunksjon sammenlignet med friske. Studier tyder også på at operasjon forbedrer lungefunksjonen hos pasienter som har redusert lungefunksjon før operasjonen.

Traktbrystet kan i noen tilfeller trykke mot høyre hjertekammer av hjertet. Studier har vist at hjertets slagvolum kan være redusert, først og fremst i sittende eller stående stilling. Operasjon synes å øke slagvolumet hos slike pasienter.

Diagnosen

De fleste pasienter har ingen fysiske plager av defekten. Mange tar kontakt med lege i tenårene fordi defekten da blir større og i noen tilfeller også forårsaker fysiske plager. Tilstanden oppleves som skjemmende av mange tenåringer, og de får problemer med selvbildet og opplevelsen av kroppen sin. Noen klager over bryst- og ryggsmerter, og hos noen foreligger samtidig skoliose (skjev rygg). Ofte er det vanskelig å bedømme om eventuell nedsatt utholdenhet skyldes brystveggs-defekten.

Ved undersøkelsen finnes typisk en forsenkning i fremre brystvegg. Dybden på defekten og eventuell asymmetri i brystveggen vil variere fra pasient til pasient. Vanligvis er nedre tredjedel av brystbeinet mest involvert, mens øvre tredjedel virker tilnærmet normal. Hjertelydene er vanligvis forskjøvet til venstre. En eventuell hjerteklaff-feil kan høres som en klikkelyd når legen lytter på brystet. Det kan forekomme skjevhet i ryggen (skoliose), men den er egentlig uavhengig av tilstanden. Påfallende mange har en flat eller til dels fremoverkrummet rygg i skulderområdet. Det er usikkert om dette er en ubevisst endring i kroppsholdningen for å skjule brystveggsdefekten, eller om det er en ledsagende defekt i denne delen av ryggen.

Ingen laboratorieprøver er av spesiell verdi, men lungefunksjonstester kan være påkrevd dersom pasienten klager over nedsatt fysisk prestasjonsevne. Røntgen av brystkassen bør tas. Det gir informasjon om det foreligger forandringer inne i brysthulen, grad av eventuell sammentrykning av lungevev og forskyvning av organer. Røntgenbildene viser også grad av forskyvning av brystbeinet og dets forhold til ryggsøylen. Bildene sier imidlertid lite om de involverte ribbeina, fordi bruskdelen ikke synes på røntgen. Andre undersøkelser er bare unntaksvis aktuelle.

Behandling

Barn/ungdom som opplever tilstanden kosmetisk skjemmende og er motivert for behandling, bør henvises til spesialist. Det samme gjelder de som har fysiske plager av sitt traktbryst. Målet med behandlingen er å kunne oppnå bedring av hjertelungefunksjonen hos pasienter med redusert funksjon, eventuelt foreta en kosmetisk forbedring.

Operasjon kan gjøres for å korrigere defekten i brystveggen. Ved klart nedsatt fysisk prestasjonsevne er det rimelig god grunn til operasjon. I de tilfellene der formålet er kosmetisk bedring, bør dette diskuteres nøye mellom deg som har traktbryst og en lege som er spesialist på området. Det er få kirurger som har ekspertise i slike inngrep, og inngrepet vil medføre en god del ubehag for deg i en periode.

Operasjonsmetodene har endret seg med årene. Siden 2005 har man ved Rikshospitalet i Norge hatt et tilbud om såkalt minimal invasiv kirurgi. Ved dette inngrepet (Nuss prosedyre) slipper man å måtte åpne brystkassen. Inngrepet medfører at man opererer inn en stålspile som over tid presser forsenkningen utover. Etter 2-3 år fjernes stålspilen. Resultatene fra slike operasjoner er gode. Ideell operasjonsalder er 8 til 12 år, men teknikken kan også anvendes på voksne pasienter. Opererte pasienter følges med regelmessige kontroller etter inngrepet. Barnet må være forberedt på mye smerter i noen uker etter operasjonen. De får bedøvelse i ryggmargskanalen i 3-9 dager etter operasjonen. I tillegg får de smertestillende som tabletter og eventuelt i sprøyteform. Paracet og Ibux brukes i noen uker etter utskrivelse. Smertene blir helt borte etter 1-2 måneder. Det opererte barnet må være noe forsiktig med vridning og støt mot brystkassen de første 6 månedene. Så kan barnet delta i normale aktiviteter.

Prognose

Ubehandlede pasienter synes å ha en utmerket helse over tid. De har ingen økt sykelighet. Også de som blir opererte, har en utmerket prognose.