20 tips om hvordan du skal leve godt med din diabetes

Streng kontroll av din diabetestilstand kan forhindre alvorlige og livstruende komplikasjoner både på kort og lang sikt. Dårlig regulert diabetes er en betydelig risikofaktor for hjerte- og karsykdom som hjerteinfarkt, hjerneslag, sirkulasjonsforstyrrelser i bena, kroniske sår i bena, nyresykdom og skader på nervene ute i kroppen.

Her følger 20 tips om hva du skal passe på. Nedenfor har vi utdypet hva som ligger i disse tipsene.

20 tips

1. Ta kontroll over helsen din
2. Bruk flere strategier for å hindre utvikling av komplikasjoner
3. Ha et sunt kosthold
4. Oppretthold en sunn vekt
5. Mosjoner eller tren regelmessig
6. Hold deg så tett opptil målene for god blodsukkerkontroll som mulig
7. Sjekk blodsukkeret hyppig og på kritiske tidspunkt
8. Vær oppmerksom på mulige unøyaktige blodsukkermålinger
9. Bruk et hurtigvirkende insulin før hvert måltid
10. Bær på deg sprøyte eller penn med hurtigvirkende insulin
11. Ta langtidsvirkende insulin en eller to ganger om dagen (avhengig av type)
12. Bli fortrolig med hvordan de ulike insulinene du bruker, virker: Når kommer virkningen, når er den maksimal og hvor lenge virker insulinet?
13. Lær deg symptomene og tegnene på hypoglykemi (lavt blodsukker) og hvordan du skal takle situasjonen
14. Bær alltid på deg en sukkerkilde
15. Lær dine nærmeste om hypoglykemi
16. Ha glukagon tilgjengelig hjemme
17. Bær på deg et merke som forteller at du har diabetes type 1
18. Bli fortrolig med hvordan stress påvirker blodglukosenivået og lær deg å mestre stressnivået
19. Begrens alkoholforbruket til moderate mengder
20. Lev et normalt liv

Ta kontroll over helsen din

Nøye kontroll av din diabetes type 1 krever at du daglig tar beslutninger om kost, mosjon og insulininntak. Lær deg hvordan du kan justere insulindosen og gjør livsstilstilpasninger som reduserer din risiko for komplikasjoner. Bruk tid på å lære deg diabetes type 1. Gjør du det, skaper du større trygghet for deg selv i forhold til denne risikotilstanden. Forskning har vist at personer som skaffer seg denne kunnskapen og innsikten, og etterlever den, klarer seg klart bedre enn de som bryr seg mindre.

Bruk flere strategier for å hindre utvikling av komplikasjoner

Tett kontroll av blodsukkeret kan redusere risikoen for skader på blodårene (mikrovaskulære komplikasjoner, aterosklerose). For eksempel vil en reduksjon i langtidsblodsukkeret HbA1c fra ti prosent til syv prosent gi en reduksjon i risikoen for øyeskade (retinopati) fra 50 prosent til ti prosent. Du kan redusere risikoen din for hjerte- og karsykdom ved å lære deg å forebygge og kontrollere andre viktige risikofaktorer som høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Røyker du, bør du slutte for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom og mikrovaskulære komplikasjoner. Fastlegen din vil hjelpe deg å kontrollere disse faktorene og sammen vil dere planlegge regelmessige kontroller av blodsukker, blodtrykk, kolesterol, urin, øyne.

Det kan være aktuelt for deg å starte med 1 tablett acetylsalisylsyre (f.eks. Albyl-E) daglig hvis du er voksen. Det er vist å redusere risikoen for koronar hjertesykdom med 20-25 prosent. Tett oppfølging og behandling av pasienter med retinopati gjennom årlige kontroller fra et tidspunkt tre til fem år etter debut av diabetes, bremser utviklingen av mikrovaskulære komplikasjoner og skader på synet. Tidlige tegn på nyreskade (nefropati) kan påvises ved at legen sjekker for små mengder protein i urinen (mikroalbuminuri).

Ha et sunt kosthold

Høyt kolesterol og høyt blodtrykk øker risikoen for hjertekarsykdom, retinopati og nefropati. Omtrent 90 prosent av de som har diabetes type 1, utvikler høyt blodtrykk, og de får denne tilstanden gjennomgående tidligere i livet enn andre. Utviklingen av disse risikofaktorene kan i høy grad forebygges. Ved å ha en hjertesunn kost reduserer det blodtrykket og kolesterolnivåene. Spesielt bør du begrense fettinntaket - som bør være mindre enn 30 prosent av det totale kaloriinntaket - og du bør bruke lite mettet fett. Moderer også saltinntaket ditt, spis daglig helkorn, frukt og grønnsaker (syv om dagen).

Vær forsiktig med søtsaker. Innta slike ting sammen med annen mat om mulig og bruk hurtigvirkende insulin. Søtsaker ved sengetid er unødvendig for å heve blodsukkeret om du bruker insulin, men det kan være nødvendig om blodsukkeret ditt gjennomgående er lavt.

Oppretthold en sunn vekt

Vektøkning og overvekt er uheldig når du har diabetes type 1. Vektøkning fører til høyere blodtrykk, høyere verdier av de ugunstige kolesteroltypene (LDL og triglycerider) og lavere verdier av det gode kolesterolet (HDL). Vektøkning kan også føre til nedsatt virkning av insulinet, noe som gjør det vanskeligere å kontrollere blodsukkeret. Menn bør holde seg under en midjeomkrets på 100 cm og kvinner mindre enn 88 cm. Husk at god kontroll over matinntaket, lavt kaloriinntak og regelmessig fysisk aktivitet er en forutsetning for å unngå vektøkning.

Mosjoner eller tren regelmessig

Regelmessig fysisk aktivitet er særlig viktig for pasienter med diabetes, fordi inaktivitet ved diabetes type 1 er forbundet med en dobling i risikoen for å få hjerte- og karsykdom. Fysisk aktivitet bedrer blodsukkeret og nivået av HDL-kolesterolet, reduserer stressnivået og bidrar til å normalisere vekten.

De færreste av oss får nok fysisk aktivitet. Vi bør alle mosjonere 30-60 minutter daglig med en intensitet som svarer til rask gange. Før mosjonsøkten bør du redusere insulindosen eller innta ekstra karbohydrater i et omfang som svarer til intensiteten og varigheten av mosjonsaktiviteten.

Hold deg så tett opptil målene for god blodsukkerkontroll som mulig

I samråd med legen din må du sette deg mål for hvor høyt blodsukkeret bør være. Utfordringen for deg som pasient er å finne den riktige balansen mellom kaloriinntak, fysisk aktivitet og insulindose gjennom dagen. Denne balansen krever at du lærer hvordan mat, fysisk aktivitet og insulin påvirker blodglukosenivået. Kontroll over blodglukosen krever at du starter med basalt insulin og tar en ekstradose insulin ved måltid for å etterligne kroppens normale produksjon av insulin. Vanligvis vil du få hjelp og råd fra helsepersonell med disse tingene.

Sjekk blodsukkeret hyppig og på kritiske tidspunkt

Du bør måle blodsukkeret ved å ta prøve fra fingertuppen minst tre ganger om dagen. I tillegg bør du teste blodsukkeret før og etter fysisk aktivitet, før du skal kjøre bil og når du er usikker på om blodsukkeret ligger på riktig nivå. Måling av blodsukkeret før du legger deg, er særlig viktig, fordi nattlige symptomer kan komme ubemerket og forårsake alvorlig hypoglykemi. Dersom blodsukkeret synker under 5,6 mmol per liter bør du spise en liten snack.

Prøvetaking fra fingertuppen er den anbefalte målemetoden. Systemer som kontinuerlig overvåker blodsukkeret er på vei inn i markedet. De er effektive, men kostbare.

Vær oppmerksom på mulige unøyaktige blodsukkermålinger

Du må være oppmerksom på at unøyaktige blodsukkermålinger kan inntre på grunn av dårlig utstyr, feil prøvetakingsteknikk eller store temperaturutslag. Måleapparatene fungerer best ved temperaturer på mellom 15 og 35 grader Celsius. Kulde kan gi for lave verdier, og varme kan føre til at det vises for høye verdier.

Du bør skaffe deg en kontrolloppløsning slik at du med jevne mellomrom kan skjekke at apparatet måler korrekt. Dersom du får en uventet høy eller lav måling, bør du vurdere om det foreligger symptomer som harmonerer med målingen før du tar ekstra insulin eller sukker.

Bruk et hurtigvirkende insulin før hvert måltid

Hurtigvirkende insulin som tas kort tid før måltid, kan effektivt kontrollere blodsukkernivået etter måltidet. Maksimal virkning av dette insulinet er cirka en time, noe som tilsvarer varigheten av forhøyet blodsukker etter et måltid hos en normal person. Hurtigvirkende insulin er derfor riktigere å bruke (fysiologisk) enn regulær insulin. Bruk av hurtigvirkende insulin gir færre episoder med hypoglykemi etter måltid sammenlignet med regulær insulin.

Du kan lære deg å beregne karbohydrater slik at du nokså nøyaktig vet hvor mye insulin du bør ta. Det er vanlig å regne at du trenger en enhet insulin per 10-15 gram karbohydrater. Dersom blodsukkeret ditt overstiger anbefalt nivå, kan du ta en ekstradose insulin for å korrigere blodsukkeret. En enhet hurtigvirkende insulin reduserer blodsukkeret med 1,1 til 3,3 mmol per liter, avhengig av insulinfølsomheten.

Bær på deg sprøyte eller penn med hurtigvirkende insulin

Du bør alltid bære på deg hurtigvirkende insulin for å kunne være fleksibel i forhold til måltider og inntak av snacks eller i tilfelle en ekstradose er påkrevd. Insulinpenn eller insulinpumper kan gi slike ekstradoser, og kan hjelpe deg til å få best mulig kontroll over insulinbehandlingen.

Ta langtidsvirkende insulin en gang om dagen

Pasienter som ikke bruker insulinpumpe må vanligvis benytte langtidsvirkende insulin. Hvis du ikke bruker et slikt insulin, vil blodsukkeret ditt bli mer ustabilt om natten og mellom dosene med hurtigvirkende insulin. Langtidsvirkende insulin frigjør insulin over 24 timer og gir et mer fornuftig (fysiologisk) basalt insulinnivå i kroppen. Insulinpumpe gir den samme effekten og opprettholder et stabilt blodsukker mellom måltidene.

Lær deg hvordan insulintypene virker

Du bør vite

• hvor raskt de ulike insulinene som du bruker, virker
• når de når sin maksimale effekt
• og hvor lenge de er aktive

Hver insulintype har sine klare fordeler og ulemper. Hurtigvirkende insulin kontrollerer blodsukkeret etter måltid mer effektivt enn regulært insulin, men for mye hurtigvirkende insulin kan raskt utløse hypoglykemi og gir deg lite tid til å oppdage symptomene. Mellomhurtig insulin forblir aktivt lengre enn hurtiginsulin, men virker langsommere og dets maksimale virkning er ikke knyttet til måltidene, og det kan forårsake hypoglykemi hvis et måltid blir forsinket eller hvis fysisk aktivitet er økt. Fordi mellomhurtig insulin når sin maksimale virkning flere timer etter at det er gitt, er det avgjørende at du spiser måltider til faste tider for å unngå hypoglykemi. 

Lær deg symptomene og tegnene på hypoglykemi og hvordan du skal takle situasjonen

Hypoglykemi gir under de første årene med diabetes typiske symptomer som uvelhet, hjertebank, nervøsitet, uforklarlig svetting, sultfølelse. Etter mange år med tilstanden, særlig hvis du opplever gjentatte episoder med hypoglykemi, vil andre symptomer dominere, som slapphet, langsom tale og bevegelser, forvirring, ulogiske handlinger, irritabilitet, svakhet, synsforstyrrelse, blekhet, rykking, hodepine. Symptomer på hypoglykemi kan være så vage som lett slapphet eller så dramatisk som en følelse av nært forestående kollaps.

Hypoglykemi krever vanligvis ikke sykehusinnleggelse. Men du må raskt få deg noe sukkerholdig å spise eller drikke. Overbehandling kan gi høyt blodsukker (hyperglykemi) etterfulgt av hypoglykemi. Du bør derfor sjekke blodsukkeret ditt 15 til 20 minutter etter sukkerinntaket for å vurdere behovet for mer behandling.

Du må regne med å oppleve episoder med hypoglykemi når du holder blodsukkeret så nær det normale som mulig. Det er ingen grunn til å bli skremt over dette. Men du må lære deg å gjenkjenne og behandle symptomene, og heller se på hver episode som en anledning til å lære hvordan du kan unngå slike episoder i fremtiden.

Alvorlig hypoglykemi kan være livstruende. Heldigvis har tilgangen på bedre langtidsvirkende og hurtigvirkende insuliner redusert forekomsten av alvorlig hypoglykemi. Hvis du opplever hypoglykemi hyppig, eller din hypoglykemiske symptomer er vage, bør du heve behandlingsmålet for blodsukkeret noe for å redusere risikoen for hypoglykemi.

Bær alltid på deg en sukkerkilde

Fordi mat ikke alltid er tilgjengelig, er det viktig å bære med seg en sukkerkilde (for eksempel sukker, glukosetabletter, sukkertøy) som du kan ta i tilfelle du blir hypoglykemisk, særlig hvis du holder blodsukkeret ditt på lave verdier.

Lær dine nærmeste om hypoglykemi

Du selv, legen din eller ansatte ved legekontoret kan lære opp personer som har hyppig kontakt med deg, om symptomene ved hypoglykemi, hvordan tilstanden skal behandles, hvordan takle eventuell hypoglykemi-utløst forvirring, og betydningen av å forholde seg rolig og kontrollert under en hypoglykemisk episode. Hvis du trenger hjelp, er omgivelsenes enkle oppgave å sørge for at du får i deg sukker på en eller annen måte. I slike tilfeller vil du komme deg raskt, hvis ikke må det gis mer sukker.

Ha glukagon tilgjengelig hjemme

Dersom ekstrem hypoglykemi hindrer deg fra å spise eller drikke, kan en enkel innsprøyting av glukagon (1 mg subkutant eller intravenøst) sørge for at du gjenvinner bevisstheten i løpet av fem til ti minutter.

Bær på deg et merke som forteller at du har diabetes type 1

En liten beholder i form av et armbånd eller halsbånd med plass for informasjon om at du har diabetes, kan være viktig for å varsle andre om at hypoglykemi kan forårsake uvanlig atferd, kramper eller koma hos deg. Det kan bidra til å sikre at du får korrekt behandling raskt. Slike beskjeder kan også legges inn på mobiltelefonen din.

Lær hvordan stress påvirker blodglukosenivået

Fysisk og psykisk stress kan påvirke hormoner som kortisol og adrenalin, noe som kan minske effekten av insulin og redusere kroppens egenproduksjon av blodsukker (glukose). Dette kan medføre at du ikke gjenkjenner symptomene på hypoglykemi hvis du er i en stresset situasjon. Du bør øke hyppigheten av blodsukkerkontroller hvis du er i stress, og du bør justere insulindosen og matinntaket tilsvarende. Fysisk stress, for eksempel en infeksjon, kan få blodsukkeret til å stige.

Begrens alkoholforbruket til moderate mengder

Et høyt alkoholinntak kan øke risikoen for høyt blodtrykk og hjerneslag, og det kan hemme leveren fra å frigjøre glukose, noe som kan foreverre en hypoglykemi. Du bør begrense alkoholforbruket til maksimalt en til to drinker per dag, og du bør sjekke at blodsukkeret holder seg innenfor normale grenser når du drikker alkohol.

Lev et normalt liv

Du kan gjøre omtrent alt det som personer uten diabetes kan gjøre, så lenge du sørger for å ha god kontroll over blodsukkeret ditt. Du kan leve et normalt liv med et sunt kosthold og rikelig med fysisk aktivitet.