Bendelorm

Hva er bendelorm?

Bendelorm av typen taenia saginata. Fra Centers for Disease Control and Prevention.

Bendelormen er en hermafroditt, det vil si en tvekjønnet organisme. Det er en type flatorm som kan leve som voksne parasitter i den menneskelige magetarmkanalen. Det finnes flere typer bendelormer. Noen av disse organismene infiserer først og fremst mennesker, mens andre har dyr som sin naturlige vert - dog kan også de forårsake infeksjoner hos mennesker. De mest aktuelle bendelormtypene er Taenia, Diphyllobothrium, Hymenolepsis og Dipylidium.

Bendelormen kan blir flere meter lang. En voksen bendelorm består av et hode, nakke og en kjede av individuelle segmenter hvor eggene modnes. Nakken til bendelormen er festeorganet, og den fester seg vanligvis i øverste del av tynntarmen.

Bendelorm påvises sjelden i Norge, men i andre deler av verden er forekomsten mye høyere. Dårlige sanitære og hygieniske forhold, samt mangelfullt tilberedet kjøttmat, gir risiko for smitte ved kortvarige opphold i andre deler av verden.

Om bendelormen

Bendelorm, enkeltledd. Fra Centers for Disease Control and Prevention.

En voksen bendelorm består av et hode, en nakke og en kjede av enkeltdeler (ledd) hvor eggene modnes. Hvert ledd, som kalles et proglottid, har et komplett sett av kjønnsorganer. Avhengig av typen orm, så kan den voksne ormen bestå av hundrevis til tusenvis av proglottider. Proglottidene blir i økende grad velutviklet jo mere man nærmer seg enden av ormen. Når proglottidene modnes, inneholder de en økende mengde egg. Hos noen typer, som Taenia, kan de ytterste leddene brekke av fra resten av ormekroppen, og disse leddene eller eggene de inneholder, passerer ut av kroppen med avføringen. Hos noen typer som Hymenolepsis, tilbakedannes proglottidene inne i verten slik at bare eggene finnes i avføringen. Hodet til bendelormen, som også betegnes scolex, er utstyrt med sugeanordning, kroker eller groper (avhengig av type orm) som gjør det mulig for ormen å feste seg til tarmveggen til verten.

Bendelormtypen Taenia

Dette er den mest omtalte typen. Det finnes to typer Taenia der mennesket er den endelige verten. Det er Taenia saginata (bendelorm fra kyr) og Taenia solium (bendelorm fra gris).

T. solium er utbredt i Latin-Amerika, Afrika, Midt-Østen og Sentral-Asia både som følge av at man spiser for dårlig kokt eller stekt grisekjøtt eller lever under dårlige sanitære og hygieniske forhold. Griser får infeksjonen ved å spise mat eller drikke vann som er forurenset med infisert menneskelig avføring. Så i landlige områder der griser vandrer fritt og der menneskelig avføring forurenser grunnen, er forholdene ideelle for overføring av infeksjon.

T. saginata forekommer over hele verden, men den er vanligst i Europa og deler av Asia hvor det er vanlig å spise understekt kjøtt av kyr (biff). Mennesker i alle aldre kan bli smittet med Taenia, men infeksjon er uvanlig blant spedbarn/småbarn som ikke spiser kjøtt.

De voksne Taenia-ormene blir ofte 10-12 m lange, men er rapportert å kunne bli over 25 m. De fleste infeksjonene hos mennesker er med bare en eller noen få voksne bendelormer.

Livssyklus til Taenia-ormen

Livssyklus Taenia

Mennesker infiseres ved å spise for lite kokt/stekt mat som inneholder 5 x 10 mm store larvecyster. Etter å svelget ned cyster, frigjøres larvene (protoscolices) fra cystene og de fester seg til tarmveggene via sugemekanismer og krokanordninger. Hver protoscolex blir til hodet på en voksen bendelorm, som utvikler seg ved å danne nye ledd (proglottider) som oppstår fra den bakre delen av hodet til ormen. Denne modningsprosessen i den menneskelige tarmen pågår over en periode på 2-4 måneder. Hodet til bendelormen befinner seg vanligvis i øvre del av tynntarmen (i jejunum). Ettersom bendelormen utvikler seg, forstørres proglottidene og de modnes (utvikler testikler og eggstokker). De blir etter hvert gravide, noe som medfører at kjønnsorganene tilbakedannes og erstattes av en eggfylt livmor. Disse gravide leddene (proglottidene) befinner seg i nedre del av bendelormens kropp.

Voksne Taenia-ormer kan bestå av 1000-2000 proglottider. Hver proglottid kan inneholde 50 000-100 000 egg. Eggene befruktes inne i proglottidet og hvert egg inneholder et "foster" (embryo) med seks kroker. Disse eggene passerer ut med avføringen og forblir levedyktige i lang tid i vann, i jorden og i vegetasjon. Når de spises av en mellomvert (kyr eller griser), sprekker eggene opp i dyrets tynntarm og frigjør sine embryoer. Embryoene passerer gjennom tarmveggene og følger blodstrømmen eller lymfebanene ut til tverrstripet muskulatur, underhudsvev eller andre organer. I dette vevet utvikler embryoene seg til larvecyster over 2-3 måneder. Når larvecystene i muskulaturen (kjøttmat) fortæres av mennesker, er livssyklusen til bendelormen fullført.

Hymenolepiasis

Livssyklus Hymenolepiasis

Dette er en mye mindre bendelorm. På engelsk heter de "dwarf tapeworm", og derfor blir de ofte omtalt som dvergbendelorm på norsk. Dette er feil, det navnet har allerede en larve (Ekinokokker), og disse artene må ikke forveksles. Hymenolepiasis er ikke gitt noe norsk navn.

De er 30-40 mm lange og 1 mm i diameter. H. nana er den vanligste bendelorminfeksjonen på verdensbasis. Smitte er forbundet med dårlig hygiene og den kan smitte fra person til person. Den forekommer hyppigst i varme land som Egypt, Sudan, Thailand, India og Latin-Amerika.

Smitte

Livssyklus Dipylidium

Du typiske er at du får i deg ormen gjennom å spise rått oksekjøtt, rått svinekjøtt eller rå/gravet ferskvannsfisk.

Det finnes også en variant av bendelorm hvor smitten særlig skjer gjennom at man spiser lopper. Denne varianten rammer særlig dyr som spiser loppebefengte bytter som gnagere og fugler. Mennesker kan også smittes om de får i seg lopper, men det er sjelden.

Symptomer

Bendelormen gir som regel ingen symptomer. I sjeldne tilfeller kan du oppleve nedsatt allmenntilstand, uvellhet, kvalme og vekttap. Diagnosen stilles ut i fra funn av orm i avføring eller på undertøy.

Funn av ormer

Finner du ormer, må du til legen for å få medisiner. Det vanligste legemidlet mot bendelorm kalles Vermox^®. Kuren varer i tre dager, og den gjentas etter to uker. Hvis flere i familien har tegn på å være smittet, bør hele husstanden behandles samtidig. I tillegg må du/dere innskjerpe noen rutiner slik at ikke andre blir smittet. Det gjelder:

• Nøye vask og renslighet i 2 uker
• Spesielt grundig vask etter toalettbesøk
• Daglig dusj eller bad
• Klippe negler og rense disse grundig
• Hyppig skifte av undertøy, sengetøy, nattøy og håndklær
• Ikke fingre i nese, munn, øyner eller lignende
• Grundig rengjøring av toalett, sengetøy, gulvtepper og lignende.

De mest effektive midlene mot bendelorm heter praziquantel og nikosamid. De finnes ikke på markedet i Norge, men kan skaffes på registreringsfritak.

Vil du vite mer?

• Bendelorm - for helsepersonell