Brennkopper
Brennkopper er en overflatisk bakterieinfeksjon i huden. Det gir vanligvis lite plager, men brennkopper smitter lett. I begynnelsen av sykdommen må barn holdes hjemme fra barnehagen/skole. Etter at behandlingen er satt i gang og sårene er under kontroll, kan barn vende tilbake til barnehage/skole.

Sist oppdatert:
28. mai 2024
Innhold i artikkelen
Hva er brennkopper?
Brennkopper er en overflatisk infeksjon i huden forårsaket av bakterier. Utslettet har et typisk utseende hvor det dannes et sår som etter hvert dekkes med en gulaktig skorpe som det kan renne litt gul væske fra.
Sykdommen forårsakes av at visse typer bakterier (stafylokokker, streptokokker eller begge) trenger inn gjennom små sår i huden og gir en betennelse. Det skilles mellom en overflatisk type og en blæredannende type (bulløs impetigo). Blemmene revner ganske fort og etterlater en glatt, blank sårflate. Utslettet kan gi en mild kløe.
Brennkopper kan oppstå på alle hudområder til kroppen. Den overfladiske typen rammer gjerne ansikt, hodebunn og hender, mens den blæredannende oppstår ofte i hudfoldene og rundt kjønnsorganene. Det sees økt forekomst av sykdommen om sommeren og tidlig på høsten, noe som har sammenheng med blant annet lettere bekledning, mer hudkontakt og høyere luftfuktighet og varme. Insektstikk kan også medføre økt risiko for tilstanden.
Brennkopper er mest vanlig hos småbarn, men tilstanden kan forekomme i alle aldersgrupper. Brennkopper er en vanlig tilstand.
Smittefare ved brennkopper
For ellers friske personer er brennkopper ufarlig og gir vanligvis bare beskjedne plager. Personer som av ulike grunner har midlertidig eller varig nedsatt immunforsvar, kan derimot utvikle moderat eller alvorlig sykdom. Brennkopper er en smittsom sykdom, og den kan spre seg til andre dersom man ikke tar forholdsregler. Smitten skjer ved at sårvæske overføres til andre hudområder via fingrene/neglene (for eksempel på grunn av kløe), til andre personer ved hudkontakt eller via kontaminerte gjenstander. Spesielt er barnehager og skoler utsatt for utbrudd dersom man ikke er nøye nok med håndtering av de enkelte tilfellene.
Barnehage/dagmamma
Barn må holdes hjemme fra barnehage til brennkoppene er under kontroll, for å unngå smitte til andre barn. Dersom brennkoppene kan tildekkes med plaster, vil de ikke overføre smitte. Ved mange og eventuelt store brennkopper bør disse være tørre før barna kan gå i barnehage. Generelt gjelder at smittefaren raskt blir ubetydelig etter at behandling er startet. Barn kan derfor gå i barnehage ett døgn etter slik behandling er igangsatt. Vurdering av dette bør eventuelt gjøres i samråd med lege. Tilsvarende forholdsregler er også naturlig for skolebarn, men jo eldre barna er, jo lettere vil det være å holde sårene under kontroll.
Håndtering av utbrudd
Ved utbrudd i barnehager eller skoler må god og systematisk håndhygiene innskjerpes. Det bør brukes engangshåndklær/kluter, leker og lignende bør vaskes daglig, og felles kontaktpunkter bør vaskes. Vask foretas med såpe og vann. I tilfeller der det er viktig å få rask kontroll med situasjonen, kan bruk av klorvask eller isopropylalkohol til desinfeksjon av felles kontaktpunkter, være nødvendig.
Kontakt lege
Dersom en mistenker brennkopper, bør lege kontaktes. Legen vil gi råd om hvordan man skal forholde seg og gi den nødvendige behandling. De viktigste tiltakene for å forhindre videre smittespredning er god sårrens (vask med såpe og vann to til tre ganger om dagen), tildekking av sårene og skjerpet håndhygiene. Denne består av hyppig håndvask, klippe fingerneglene passe kort og gjerne bruke neglebørste ved håndvask. Skjerpet renhold er også viktig. Individer i en familie eller sosial gruppe hvor det er utbrudd av brennkopper, bør ha separate håndklær og kluter.
Rask og effektiv behandling av de enkelte sykdomstilfellene er avgjørende for å hindre smittespredning. En god regel for å unngå å bli smittet er å stelle godt med småsår i huden, blant annet gjennom å vaske med rikelig vann fra springen. Småsår som har blitt skitne, vaskes først med vann fra springen og så med et antiseptisk middel (for eksempel sårvask som inneholder klorheksidin eller cetylpyridin).
Diagnostikk av brennkopper
Diagnosen stilles som oftest på bakgrunn av utslettets typiske utseende: Små væskende områder blir etter hvert dekket med honninggule skorper. Dersom det er tvil om diagnosen, kan det tas en dyrkningsprøve fra sårene.
Behandling av brennkopper
Mange tilfeller går over av seg selv med god rengjøring.
- Vanlig rengjøring med såpe og mye/rennende vann fra springen anbefales
- Tykke skorper bør bløtes opp ved bad eller bruk av omslag, og deretter fjernes. Fastsittende skorper skal ikke fjernes.
- Dersom det er få og små brennkopper i et avgrenset område, anbefales å vaske med såpe og vann, eventuelt klorheksidin til store barn eller voksne, og deretter legge på tørre bandasjer - to ganger daglig
- Er det flere - men ikke svært mange - brennkopper på ett område av kroppen, anbefales i tillegg å smøre antiseptisk krem med virkestoffet hydrogenperoksid (1%), etter vask med klorheksidin. Hydrogenperoksid-krem er et reseptbelagt legemiddel.
- Er det mange brennkopper, ev. på flere områder av kroppen, anbefales i tillegg til ovenstående også å bruke antibiotika tabletter eller mikstur (reseptbelagte legemidler).
Gjenstridige tilfeller av brennkopper eller stadige tilbakefall kan skyldes at de sykdomsframkallende bakteriene har etablert seg på kroppen, hyppigst ytterst i neseåpningen. Derfor anbefales i noen tilfeller å smøre (bruk for eksempel Q-tip) en antiseptisk salve på innsiden av nesen. Dette gjøres to ganger om dagen så lenge hudutslettet behandles, og deretter noen ganger per uke i flere uker etter avsluttet lokalbehandling. Dersom man ikke får bukt med infeksjonen, kan det være aktuelt å gi "nesebehandling" til alle familiemedlemmene en periode.
Vil du vite mer
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Impetigo . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Helsedirektoratet (2023). Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten nettdokument. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 22. august 2023. Siden lest 27. mai 2024. www.helsedirektoratet.no
- Folkehelseinstituttet. Impetigo (brennkopper) - veileder for helsepersonell. Smittevernhåndboka. Sist oppdatert 27.11.2023. Siden lest 27.05.2024 www.fhi.no
- Bowen AC, Mahé A, Hay RJ et al. The Global Epidemiology of Impetigo: A Systematic Review of the Population Prevalence of Impetigo and Pyoderma. PLoS One. 2015 Aug 28;10(8):e0136789. PMID: 26317533 PubMed
- Baddour LM. Impetigo. UpToDate. Last updated May 13, 2022. Site read 12.03.2024. www.uptodate.com
- Laube S, Farrell AM. Bacterial skin infections in the elderly: diagnosis and treatment. Drugs Aging 2002; 19: 331-42. PubMed
- Pereira LB. Impetigo - review. An Bras Dermatol. 2014 Mar-Apr;89(2):293-9. doi: 10.1590/abd1806-4841.20142283. PMID: 24770507 PubMed
- Tahulow CM, Lindemann PC, Klingenberg C. Meticillinresistente gule stafylokokker i sårsekret hos barn. Tidsskr Nor Legeforen 2022. doi:10.4045/tidsskr.22.0186 DOI
- NORM/NORM-VET 2021. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway. Tromsø / Oslo 2022. ISSN:1502-2307 (print) / 1890-9965 (electronic). www.fhi.no
- Hajikhani B, Goudarzi M, Kakavandi S et al. The global prevalence of fusidic acid resistance in clinical isolates of Staphylococcus aureus: a systematic review and meta-analysis. Antimicrob Resist Infect Control. 2021 May 1;10(1):75. PMID: 33933162 PubMed
- Nardi NM, Schaefer TJ. Impetigo. [Updated 2022 Oct 19]. In: StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2022 Jan-. Accessed 16.01.2023 www.ncbi.nlm.nih.gov
- Koning S, van der Sande R, van Suijlekom-Smit LWA, et al. Interventions for impetigo. Cochrane Database Syst Rev 2012; 1: CD003261. doi: 10.1002/14651858.CD003261.pub3 DOI
- Elliot AJ, Cross KW, Smith GE, et al. The association between impetigo, insect bites and air temperature: a retrospective 5-year study (1999-2003) using morbidity data collected from a sentinel general practice network database. Fam Pract. 2006;23:490-496. PubMed