Informasjon

Akutt bronkiolitt - RS-virusinfeksjon

Akutt bronkiolitt kan starte som en forkjølelse eller halsbetennelse. Barnet kan være medtatt, hoster og har gjerne pipende eller hvesende tung pust.

Hopp til innhold

Hva er akutt bronkiolitt ?

Luftveiene
Luftveiene

Akutt bronkiolitt er en virusinfeksjon som medfører betennelse i slimhinnene på innsiden av de tynneste luftrørene, lengst ut og ned i lungene. Det dannes små slimplugger som tetter til disse trange luftveiene og medfører at enkelte deler av lungevevet ikke får luft. Det oppstår pusteproblemer som kan minne om astma. Sykdommen rammer særlig små barn mellom 3 måneder og 2 års alder, og den er vanligst om vinteren. Tilstanden forårsakes i de fleste tilfeller av RS-virus (RSV - respiratorisk syncytialvirus) eller metapneumovirus.

Akutt bronkiolitt kan starte som en forkjølelse eller halsbetennelse. Barnet kan være medtatt, hoster og har gjerne pipende/hvesende tung pust. Det varierer hvor mye feber barna har.

Nesten alle barn har gjennomgått RS-virus infeksjon før to års alder, men de færreste har vært skikkelig syke. RS-virusinfeksjoner er en hyppig årsak til at spedbarn innlegges i sykehus.

Årsaker

Smitte skjer via dråper fra nese og svelg hos pasienter med sykdommen. Barn over 2 år og voksne som er smittet med RS-virus, vil som regel bare oppleve lette forkjølelsesplager og hoste. Barn under 2 år kan få mer alvorlig forløp, og noen trenger sykehusinnleggelse.

Noen barn er mer utsatt for å få at alvorlig forløp av bronkiolitt. Dette gjelder dersom infeksjonen rammer barnet før 6 ukers alder, for tidlig fødte barn, barn som hadde lungekomplikasjoner etter fødsel, barn med kronisk lunge- eller hjerte-sykdom, og barn med immunsvikt. Hos disse barna har man ekstra lav terskel for å anbefale innleggelse i sykehus ved mistenkt eller sikker bronkiolitt.

Hvordan stilles diagnosen?

De typiske symptomene med hoste og hvesende, tung pust hos et lite barn, gjør at denne diagnosen kan stilles ved legeundersøkelse, uten bruk av blodprøver eller røntgen. Luftveiene blir så trange at barna må bruke ekstra krefter på å puste. Dette kan ses ved at pusten blir raskere enn normalt, og at barnet får såkalte inndragninger. Dette viser seg ved at huden i halsgropen, under ribbeina, eller mellom ribbeina, dras inn når barnet trekker pusten inn. Noen barn kan oppleve korte pustepauser (apne-episoder). Barn som sliter med pusten, eller som opplever apne'er, bør undersøkes av lege.

Legen vil ved undersøkelse vurdere grad av pustebesvær og nedsatt allmenntilstand. Lungene undersøkes med stetoskop, og dette er nok til å stille diagnosen. Blodprøver kan være aktuelt for å vurdere om det kan være bakterieutløst sykdom.

Langt de fleste blir så moderat plaget at de kan behandles hjemme. Ved alvorlig pustebesvær er det aktuelt med innleggelse. RS-virus-epidemier forekommer ofte på vinteren, og på den tiden er det ikke uvanlig at akuttposter på barneavdelingen er overfylt av barn med RSV-infeksjon.

Behandling

Behandlingen tar sikte på å redusere barnets plager, spesielt å yte hjelp mot den tunge pusten. Selve virusinfeksjonen må bare gå sin gang, fordi det ikke finnes medisiner som dreper dette viruset. Antibiotika har ingen effekt mot virus.

Foreldre eller pårørende må følge med på barnets symptomer. Ta kontakt med lege dersom tilstanden forverrer seg, eller barnet ikke får i seg nok mat og drikke. Følg spesielt med på hvordan barnet puster - ta kontakt dersom barnet strever med pusten.

Dersom pustebesværet er så uttalt at behandling er nødvendig, bør barnet innlegges. Oksygentilførsel og rikelig væske er ellers de viktigste tiltakene. De små barna bør også få nesedråper eller saltvann for å lette pusten. I de mest uttalte tilfellene kan en kort periode med respiratorbehandling være nødvendig.

Barnehage/dagmamma

Når RS-virus eller et av de andre virusene som gir bronkiolitt påvises, er de andre barna i nærmiljøet ofte smittet allerede. Barnet kan derfor fortsette å gå i barnehagen dersom han/hun er feberfri og i god allmenntilstand. Virusene som forårsaker bronkiolitt er ofte til stede hos større barn og voksne som bare har en lett forkjølelse. Disse personene er minst like smitteførende som barnet ditt.

Forebygging

Infeksjonsforebyggende tiltak som god håndhygiene og nødvendig isolering er viktig for å minske smittefaren. Passiv røyking er meget uheldig. På sykehus er smittefrakk og barrieresykepleie viktige tiltak mot smittespredning.

Enkelte svært utsatte barn får tilbud om forebyggende medikamentell behandling - dette gjelder premature som er født mer enn 8 uker før termin, og noen alvorlig syke barn under to år med kronisk hjerte- eller lungesykdom. Denne behandlingen gis av lokal barneavdeling.

Hvordan går det?

I starten får barnet ofte gradvis økende pustebesvær. Ofte verst om kvelden og natten fordi luftveiene blir noe trangere når barnet ligger. Hevelsen av slimhinnen øker også i varme. Unngå å ha det alt for varmt der barnet sover.

De fleste blir bedre i løpet av 3-5 dager uten spesiell behandling. Prognosen er også god for de som må behandles i sykehus. I mindre enn 1% av tilfellene får barnet en lungebetennelse, og noen kan oppleve at en liten del av lungen klapper sammen (atelektase) - dette går som regel tilbake av seg selv.

Infeksjon med RSV gir ikke full immunitet, det vil si at det går an å få sykdommen mer enn en gang. Som regel vil en eventuell infeksjon nummer to bli mildere enn den første.

Vil du vite mer?